Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | Gv | G | L

[1] 1 I begynnelsen [archē] var Ordet [logos], og Ordet [logos] var hos [pros] Gud, og Ordet [logos] var Gud. 2 Denne [houtos] var i begynnelsen [archē] hos [pros] Gud. 3 Alt [pas] skjedde [ginomai] ved [dia] ham, og uten [chōris] ham skjedde [ginomai] ikke engang ett [heis] eneste av det som har skjedd [ginomai]. 4 I ham var liv [zōē], og livet [zōē] var menneskenes [anthrōpos] lys [phōs]. 5 Lyset [phōs] skinte [phainō] i mørket [skotia], og mørket [skotia] tok det ikke imot [katalambanō]. 6 Det kom et menneske [anthrōpos], sendt [apostellō] fra Gud, som het Johannes. 7 Denne kom som [eis] vitne [martyria] for [hina] å vitne om lyset [phōs], for at alle [pas] skulle tro ved [dia] ham. 8 Han var ikke lyset [phōs], men for å vitne [martyreō] om lyset [phōs], 9 det var det sanne [alēthinos] lyset [phōs], som opplyser [phōtizō] hvert menneske [anthrōpos], som kom [erchomai] til [eis] verden [kosmos]. 10 Han var i [en] verden [kosmos], og verden [kosmos] ble til [ginomai] ved [dia] ham, og verden [kosmos] kjente [ginōskō] ham ikke. 11 Han kom til [eis] sine egne [idios], og hans egne [idios] tok ikke imot [paralambanō] ham. 12 Men alle dem som tok imot [lambanō] ham, dem ga han autoritet [exousia] til å bli [ginomai] Guds barn [teknon] – dem som trodde [pisteuō] på hans navn, 13 som ikke ble født [gennaō] av [ek] blod [haima], ikke av kjøds [sarx] vilje [thelēma], ikke av manns [anēr] vilje [thelēma], men av [ek] Gud. 14 Og Ordet [logos] ble [ginomai] gjort til kjød [sarx] og bodde [skēnoō] iblant oss, og vi så hans herlighet [doxa], en herlighet som en eneste båren [monogenēs] har fra [para] sin far, full [plērēs] av nåde [charis] og sannhet [alētheia].

15 Johannes vitner [martyreō] om ham og har ropt [krazō] og sagt: «Det var om ham jeg sa [eipon]: Han som kommer etter [ om] meg, er kommet før [emprosthen] meg, for han var før [prōtos] meg.» 16 Og av [ek] hans fylde [plērōma] mottok [lambanō] vi alle [pas], og nåde [charis] for [anti] nåde [charis]. 17 For loven [nomos] ble gitt [didōmi] ved [dia] Moses, nåden [charis] og sannheten [alētheia] kom ved [dia] Jesus Kristus. 18 Gud har ingen noen gang [pōpote] sett [horaō]. Den eneste bårne [monogenēs] Sønn, som er i Faderens favn [kolpos], han forkynte [exēgeomai] det.

19 Og dette er Johannes’ vitnesbyrd [martyria] da jødene sendte [apostellō] prester [hiereus] og levitter ut fra Jerusalem for å spørre [erōtaō] ham: «Hvem er du?» 20 Og han bekjente [homologeō] og nektet [arneomai] ikke, men bekjente [homologeō]: «Jeg er ikke den salvede [christos].» 21 Og de spurte [erōtaō] ham: «Hva da? Er du Elia?» Og han sier: «Det er jeg ikke.» – «Er du profeten [prophētēs]?» Og han svarte: «Nei [ou].» 22 De sa da til ham: «Hvem er du, så [hina] vi kan gi et svar [apokrisis] til dem som sender [pempō] oss? Hva sier [legō] du om deg selv?» 23 Han sa [phēmi]: «Jeg er en røst [phōnē] av en som roper [boaō] i ødemarken [erēmos]: Gjør Herrens [kyrios] vei [hodos] rett [euthynō], som profeten Jesaja sa.» 24 De som var utsendt [apostellō], var av [ek] fariseerne. 25 De spurte ham: «Hvorfor døper [baptizō] du da, hvis du ikke er den salvede, Elias eller profeten?» 26 Johannes svarte dem: «Jeg døper [baptizō] med vann [hydōr], men midt iblant [mesos] dere står han som dere ikke kjenner. Han kommer etter [opisō] meg, han som var før [emprosthen] meg, 27 og jeg er ikke verdig [axios] til å løse sandalremmen [hypodēma himas] hans.» 28 Dette skjedde i Bethabara [bēthabara], på den andre siden [peran] av Jordan, der Johannes døpte [baptizō].

29 Neste dag ser [blepō] Johannes Jesus komme til [pros] seg, og han sier: «Se [ide], Guds lam [amnos], som tar bort [airō] verdens [kosmos] synd [hamartia]. 30 Det er ham jeg sa om: Etter [opisō] meg kommer en mann [anēr], som er kommet før [emprosthen] meg, fordi han var før [prōtos] meg. 31 Jeg kjente [eidō] ham ikke [ou]. Men for at [hina] han skulle åpenbares [phaneroō] for Israel [israēl], kom jeg med vann [hydōr] og døpte [baptizō]. 32 Og Johannes vitnet [martyreō] og sa: «Jeg har sett [theaomai] Ånden [pneuma] komme ned [katabainō] fra [ek] himmelen [ouranos] som [hōsei] en due [peristera], og den ble [menō] over [epi] ham. 33 Og jeg kjente [eidō] ham ikke, men han som sendte [pempō] meg for å døpe [baptizō] med vann [hydōr], den samme [ekeinos] sa til meg: Den du ser Ånden komme ned [katabainō] og bli [menō] over [epi] ham, den samme er den som døper [baptizō] med [en] Den hellige [hagios] ånd [pneuma]. 34 Og jeg har sett [horaō] det og vitnet [martyreō] om at dette er [esti] Guds Sønn [huios].»

35 Neste dag [epaurion] sto Johannes der igjen, og to av disiplene [mathētēs] hans. 36 Og da han så [emblepō] Jesus gående [peripateō], sa han: «Se [ide], Guds lam [amnos].» 37 Og de to disiplene [mathētēs] hørte [akouō] ham tale [laleō], og de fulgte [akoloutheō] Jesus [iēsous] («YHVH er frelse»). 38 Jesus snudde [strephō] seg og så [theaomai] dem følge [akoloutheō] etter ham, og han sa til dem: «Hva leter [zēteō] dere etter?» De sa til dem: «Rabbi [rhabbi]! (som betyr [hermēneuō] mester [didaskalos]) hvor blir [menō] du?» 39 Han sa til dem: «Kom [erchomai] og se [horaō].» De kom og så hvor han ble, og de ble [menō] hos ham den dagen. Det var omkring den tiende timen (kl 16). 40 Andreas, broren [adelphos] til Simon [simōn] Peter [petros], var en av de to som hadde hørt [akouō] Johannes’ og fulgt [akoloutheō] ham. 41 Denne fant først [prōtos] sin egen [idios] bror [adelphos] Simon og sa til ham: «Vi har funnet [heuriskō] Messias [messias]» (som betyr [methermēneuō] Den salvede [christos]). 42 Og han førte [agō] ham til [pros] Jesus, og når Jesus hadde sett [emblepō] på ham, sa [eipon] han: «Du er Simon, sønn [huios] av Jonas, du skal kalles [kaleō] Kefas [kēphas]» (som betyr [hermēneuō] klippe [petros]). 43 Neste dag ville [thelō] han dra til Galilea. Der fant [heuriskō] han Filip [philippos] og sa til ham: «Følg [akoloutheō] meg!» 44 Filip var fra Betsaida [bēthsaida], fra Andreas’ og Peters by [polis]. 45 Filip finner Natanael [nathanaēl] og sier til ham: «Ham som Moses har skrevet [graphō] om i loven [nomos] og profetene [prophētēs], ham har vi funnet [heuriskō], Jesus, Josefs sønn [huios], som er fra [apo] Nasaret [nazara].» 46 Natanael sier til ham: «Fra [ek] Nasaret kan noe godt [agathos] komme?» Filip sier til ham: «Kom [erchomai] og se [ide].» 47 Jesus så Natanael komme til seg, og sier om ham: «Se [ide], en sann [alēthōs] israelitt [israēlitēs], i hvem det ikke finnes svik [dolos].» 48 Natanael sier til ham: «Hvor kjenner [ginōskō] du meg fra?» Jesus svarte og sa til ham: «Før Filip kalte [phōneō] på deg – mens du var under fikentreet [sykē] – så [horaō] jeg deg.» 49 Natanael svarte og sa til ham: «Rabbi [rhabbi], du er Guds Sønn [huios], du er Israels konge [basileus].» 50 Jesus svarte og sa til ham: «Fordi jeg sa til deg: Jeg så [horaō] deg under fikentreet [sykē], tror [pisteuō] du; «Du skal se [optanomai] større [megas] ting enn dette.» 51 Og han sier til ham: «Sannelig [amēn], sannelig [amēn] sier jeg dere: Fra nå [arti] av skal dere se [optanomai] himmelen [ouranos] åpnet [anoigō] og Guds sendebud [angelos] stige opp [anabainō] og stige ned [katabainō] over [epi] Menneskesønnen [huios anthrōpos].»

[2] 1 Den tredje dagen ble det bryllup [gamos] i Kana i Galilea, og Jesu mor [mētēr] var der. 2 Jesus og disiplene [mathētēs] hans var også kalt [kaleō] til bryllupet [gamos]. 3 Da vinen [oinos] tok slutt [hystereō], sa Jesu mor til ham: «De har ikke vin [oinos].» 4 Jesus sier til henne: «Hva – til meg og deg, kvinne?» Min time [hōra] er ennå ikke kommet.» 5 Hans mor [mētēr] sier til tjenerne [diakonos]: «Gjør [poieō] hva han enn sier [legō] til dere.» 6 Der sto seks vannkrukker [hydria] av stein [lithinos], plassert etter jødenes renselsesskikk [katharismos], og hver av dem rommet [chōreō] to eller tre mål [metrētēs] (80-120 liter). 7 Jesus sier til dem: «Fyll [gemizō] vannkrukkene [hydria] med vann [hydōr].» Og de fylte [gemizō] dem til randen [anō]. 8 Og han sier til dem: «Øs [antleō] nå [nyn] opp og bær [pherō] det til kjøkkensjefen [architriklinos].» Og de bar [pherō]. 9 Da kjøkkensjefen [architriklinos] smakte [geuomai] på vannet [hydōr] som var blitt gjort [ginomai] til vin [oinos], og han ikke visste hvor det var fra [pothen] (men tjenerne [diakonos] som hadde øst opp vannet, visste det). Da kalte [phōneō] kjøkkensjefen [architriklinos] på brudgommen [nymphios] 10 og sa til ham: «Alle mennesker [anthrōpos] setter først [prōton] den gode [kalos] vinen [oinos] frem, og når de har drukket [methyō] rikelig, så den dårligere [elassōn]. Du har spart [tēreō] den gode [kalos] vinen [oinos] til dette øyeblikket [arti].» 11 Dette første [archē] tegnet [sēmeion] gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte [phaneroō] sin herlighet [doxa], og disiplene [mathētēs] hans trodde [pisteuō] på [eis] ham.

12 Etter dette dro han ned til Kapernaum, han og hans mor [mētēr] og hans brødre [adelphos] og hans disipler [mathētēs], og de ble der ikke mange dager.

13 Jødenes påske [pascha] var nær [engys], og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 Og han fant i templet [hieron] dem som solgte [pōleō] okser [bous], sauer [probaton] og duer [peristera], og pengevekslerne [kermatistēs] som satt der. 15 Og han lagde en piske [phragellion] av små tau [schoinion] og drev [ekballō] alle ut [ek] av templet [hieron], også sauene [probaton] og oksene [bous]. Og med pengevekslerne [kollybistēs] helte han ut [ekcheō] myntene [kerma] og veltet [anastrephō] bordene [trapeza]. 16 Og til de som solgte [pōleō] duer [peristera] sa han: «Ta dette herfra [airō]! Gjør [poieō] ikke min Fars hus [oikos] til et handelshus [oikos emporion].» 17 Da kom disiplene [mathētēs] hans i hu [mnaomai] at det står skrevet [graphō]: «Nidkjærheten [zēlos] for ditt hus [oikos] har spist[katesthiō] meg opp.» 18 Jødene svarte [apokrinomai] ham: «Hvilket tegn [sēmeion] viser [deiknyō] du oss – at du gjør dette?» 19 Jesus svarte [apokrinomai] dem: «Riv ned [lyō] dette templet [naos], og på tre dager skal jeg reise det opp [egeirō].» 20 Jødene sa da: «I førtiseks år har dette templet [naos] blitt bygget [oikodomeō], og du skal reise [egeirō] det opp på tre dager?» 21 Men han talte [ekeinos] om sitt eget [autos] legemes [sōma] helligdom [naos]. 22 Da han var oppstått [egeirō] fra [ek] de døde [nekros], kom disiplene [mathētēs] hans i hu [mnaomai] at han hadde sagt [legō] dette til dem, og de trodde [pisteuō] Skriften [graphē] og det ord [logos] Jesus hadde sagt [eipon]. 23 Og han var i Jerusalem i påsken [pascha], under høytiden [heortē], og mange [polys] trodde [pisteuō] på [eis] hans [autos] navn [onoma], fordi de så [theōreō] de tegnene [sēmeion] han gjorde [poieō]. 24 Jesus selv betrodde [pisteuō] seg ikke til dem, fordi han kjente [ginōskō] alle [pas], 25 og fordi han ikke trengte [chreia] til at noen skulle vitne [martyreō] om et menneske [anthrōpos]. Han visste [ginōskō] jo selv hva som var i mennesket [anthrōpos].

[3] 1 Det var en mann [anthrōpos] blant [ek] fariseerne, Nikodemus, en av jødenes ledere [archōn]. 2 Denne kom til Jesus (mGNT: «ham») om natten [nyx] og sa: «Rabbi [rhabbi], vi vet [eidō] at du er kommet fra [apo] Gud, en lærer [didaskalos]. For ingen [oudeis] kan [dynamai] gjøre disse tegnene [sēmeion] som du gjør [poieō], hvis ikke Gud er med ham.» 3 Jesus svarte og sa til ham: «Sannelig [amēn], sannelig [amēn] sier jeg deg: Den som ikke blir født [gennaō] ovenfra [anōthen], kan ikke se [horaō] Guds rike [basileia].» 4 Nikodemus sier til ham: «Hvordan kan [dynamai] et menneske [anthrōpos] bli født [gennaō] når han er gammel [gerōn]? Kan han gå inn [eiserchomai] i sin mors livmor [koilia] for andre gang og bli født [gennaō]?» 5 Jesus svarte: «Sannelig [amēn], sannelig [amēn] sier jeg deg: Den som ikke blir født [gennaō] av [ek] vann [hydōr] og Ånd [pneuma], kan [dynamai] ikke komme inn [eis] i Guds rike [basileia].» 6 Det som er født [gennaō] av [ek] kjødet [sarx], er kjød [sarx], og det som er født [gennaō] av [ek] Ånden [pneuma], er ånd [pneuma]. 7 «Undre [thaumazō] deg ikke over at jeg sa til deg: Det sømmer seg at dere må bli født [gennaō] ovenfra [anōthen]. 8 Ånden [pneuma] blåser [pneō] hvor han vil [thelō], og du hører [akouō] hans røst [phōnē], men du vet ikke hvor han kommer fra og hvor han går hen. Slik er det med enhver [pas] som er født [gennaō] av Ånden [pneuma].» 9 Nikodemus svarte ham: «Hvordan kan dette skje [ginomai]?» 10 Jesus svarte ham: «Du er Israels lærer [didaskalos], og dette vet du ikke! 11 Sannelig [amēn], sannelig [amēn] sier jeg deg: Det vi vet [eidō], taler [laleō] vi, og det vi har sett [horaō], vitner [martyreō] vi om, og vårt vitnesbyrd [martyria] tar dere ikke imot [lambanō ou]. 12 Hvis jeg har sagt dere de jordiske [epigeios] ting, og dere ikke tror [pisteuō], ​​hvordan skal dere da tro [pisteuō] om jeg sier dere de himmelske [epouranios] ting? 13 og ingen har steget opp [anabainō] til [eis] himmelen [ouranos] uten han som steg ned [katabainō] fra [ek] himmelen, Menneskesønnen [huios anthrōpos], som er i [en] himmelen. 14 «Og likesom [kathōs] Moses opphøyde [hypsoō] slangen [ophis] i ørkenen [erēmos], slik [houtō(s)] må Menneskesønnen bli opphøyet [hypsoō], 15 for at hver [pas] den som tror [pisteuō] på [eis] ham, ikke skal gå fortapt [apollymi], men ha liv [zōē] evig [aiōnios]. 16 For på denne måten [houtō(s)] elsket [agapaō] Gud verden [kosmos], at han ga [didōmi] sin Sønn, den enbårne [monogenēs], for at [hina] hver [pas] den som tror [pisteuō] på ham, ikke skal gå fortapt [apollymi], men ha liv [zōē] evig [aiōnios]. 17 For Gud sendte [apostellō] ikke sin Sønn til [eis] verden [kosmos] for [hina] å dømme [krinō] verden [kosmos], men for at [hina] verden [kosmos] skulle bli frelst [sōzō] gjennom [dia] ham. 18 Den som tror [pisteuō] på [eis] ham, blir ikke dømt [krinō]. Men den som ikke tror [pisteuō], ​​er dømt [krinō] allerede, fordi han ikke har trodd [pisteuō] på Guds enbårne [monogenēs] Sønns navn. 19 «Og dette er dommen [krisis]: at lyset [phōs] er kommet [erchomai] til [eis] verden [kosmos], og menneskene [anthrōpos] elsket [agapaō] mørket [skotos] mer enn [mallon] lyset [phōs], for deres gjerninger [ergon] var onde [ponēros]. 20 For hver den som praktiserer [prassō] onde [phaulos] ting, hater [miseō] lyset [phōs] og kommer [erchomai] ikke til lyset [phōs], for at hans gjerninger [ergon] ikke skal bli oppdaget [elegchō]. 21 Men den som gjør [poieō] sannheten [alētheia], kommer til [pros] lyset [phōs], for at hans gjerninger [ergon] skal åpenbares [phaneroō], at de er gjort [ergazomai] i Gud.’

22 Etter dette kom Jesus og disiplene [mathētēs] hans til Judea-landet [gē ioudaios], og der ble [diatribō] han hos dem og døpte [baptizō]. 23 Og Johannes døpte [baptizō] også i Ænon [ainōn], nær [engys] Salem [saleim], for der var det mye [polys] vann [hydōr]. Og de kom [paraginomai] og ble døpt [baptizō] – 24 for Johannes var ennå ikke kastet [ballō] i [eis] fengsel [phylakē]. 25 Da oppsto det et spørsmål [zētēsis] mellom Johannes’ disipler og noen jøder om renselse [katharismos]. 26 Og de kom til [pros] Johannes og sa til ham: ‘Rabbi, han som var med deg på den andre siden [peran] av Jordan, han som du vitnet [martyreō] om, se [ide], denne døper [baptizō], og alle [pas] kommer til ham.’ 27 Johannes svarte og sa: «Et menneske [anthrōpos] kan ikke ta imot [lambanō] noe uten at det er gitt [didōmi] ham fra [ek] himmelen [ouranos]. 28 Dere vitner [martyreō] selv for meg at jeg sa: Jeg er ikke Den salvede [christos], men at jeg er sendt [apostellō] foran [emprosthen] ham. 29 Den som har bruden [nymphē], er brudgom [nymphios], og brudgommens [nymphios] venn [philos], som står og hører [akouō] ham, gleder [chairō] seg med glede [chara] over [dia] brudgommens røst [phōnē]. Dette har da gjort min glede [chara] fullkommen [plēroō]. 30 Han må [dei] vokse [auxanō], og jeg bli mindre [elattoō]. 31 Han som kommer ovenfra [anōthen], er over [epanō] alle [pas]. Han som er fra [ek] jorden [gē], er fra jorden [gē], og taler [laleō] fra [ek] jorden [gē]. Han som kommer fra [ek] himmelen [ouranos], er over [epanō] alle [pas]. 32 Og det han har sett [horaō] og hørt [akouō], vitner [martyreō] han om, og ingen tar imot [lambanō] hans vitnesbyrd [martyria]. 33 Den som tar imot hans vitnesbyrd [martyria], beseglet [sphragizō] at Gud er sann [alēthēs]. 34 For han som Gud sendte [apostellō], taler [laleō] Guds ord [rhēma]. For Gud gir ikke Ånden etter [ek] mål [metron]. 35 Faderen [patēr] elsker [agapaō] Sønnen [huios], og alt [pas] har han gitt [didōmi] i [en] hans hånd [cheir]. 36 Den som tror [pisteuō] på Sønnen, har liv [zōē] evig [aiōnios]. Men den som ikke tror [apeitheō] på Sønnen, skal ikke se [optanomai] livet [zōē], men Guds vrede [orgē] blir [menō] over [epi] ham.