Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, til de hellige som er i Efesos og til de trofaste i Kristus Jesus: Nåde med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus! Velsignet være Gud og Far til vår Herre Jesus Kristus, som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i det himmelske i Kristus, slik som han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll, for at vi skulle være hellige og lyteløse foran ham i kjærlighet, og hadde på forhånd besluttet at vi skulle bli adoptert som barn ved Jesus Kristus hos seg selv, etter sin viljes velbehag, til pris for sin nådes herlighet, i hvilken han fritt ga oss i den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, forlatelsen for overtredelsene, etter hans nådes rikdom, som han har gitt oss rikelig i all visdom og klokskap. Han gjorde kjent for oss sin viljes hemmelighet, etter sin gode hensikt, som han hadde satt seg fore i ham, og så inn i en forvaltning som passet med tidenes fylde, å oppsummere alle ting i Kristus, tingene i himlene og tingene på jorden. I ham har vi også fått en arv, etter at vi var forutbestemt etter hans hensikt, han som virker alt etter hans viljes råd, for at vi som var de første til å håpe i Kristus, skulle være til pris for hans herlighet. I ham, etter at dere hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, da dere også kom til tro, ble dere beseglet med løftets Hellige Ånd, som er en sikkerhet på vår arv, til forløsning av Guds eiendom, til pris for hans herlighet. Derfor, etter å ha hørt om troen på Herren Jesus som er iblant dere og kjærligheten til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke for dere når jeg nevner dere i mine bønner, om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere en ånd av visdom og åpenbaring, så dere kan kjenne ham, så deres hjertes øyne blir opplyst, så dere vet hva håpet av hans kall er, og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende storheten til hans makt er inne i oss som tror, etter virkningen av kraften i hans styrke, som han virket i Kristus, da han oppreiste ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i det himmelske, langt over all makt og myndighet og kraft og herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsdalder, men også i den som skal komme. og han la alt under hans føtter og ga ham som hodet over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylden av ham som fyller alt i alle,
Også dere som var døde i overtredelsene og syndene, i hvilke dere tidligere vandret etter denne verdens tidsalder, etter herskeren over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn. Blant dem var også vi alle engang opp ned i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes ønsker, og av natur var vredens barn, likesom de andre. Men Gud, som var rik på godhet, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, selv om vi var døde i overtredelsene, gjorde oss levende sammen med Kristus – (av nåde er dere frelst) – og oppreiste oss med ham og satte oss med ham i det himmelske i Kristus Jesus, for at han i de kommende tidsaldre skulle vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus, for av nåde er dere frelst, ved tro, og dette ikke fra dere – det er Guds gave, ikke ut av gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er det han har gjort, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud gjorde klare på forhånd, for at vi skal vandre i dem. Husk derfor at dere engang var folkeslag i kjødet, som kalles uomskårne av de som kalles omskåret, gjort i kjødet av hender, at dere på den tiden var uten Kristus, fremmedgjort fra Israels borgerskap og fremmede for løftets pakter uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere, som en gang var langt borte, blitt brakt nær ved Kristi blod. For han selv er vår fred, han som gjorde begge fra to til ett, og brøt ned gjerdet i skilleveggen, da han, i sitt kjød, ødela fiendskapet, loven med budene i forskrifter, for at han skulle skape de to til ett nytt menneske i seg selv og stifte fred, og forsone begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han slo i hjel fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for dere, både til de fjernt og fred til de nært, for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Da er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men de helliges medborgere og av Guds husstand, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen, i hvem hele bygningen, godt sammenføyd, vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også dere blir bygd opp med hverandre til en Guds bolig i Ånden.
Derfor er jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for dere, folkeslagene, så sant dere virkelig har hørt om den Guds nådes forvaltning som er gitt meg for dere, at han ved åpenbaring kunngjorde for meg hemmeligheten, slik jeg tidligere skrev med få ord. Med referanse til dette, kan dere, når dere leser den, forstå min kunnskap om Kristi hemmelighet, som i tidligere generasjoner ikke ble kunngjort for menneskenes barn, slik den nå er åpenbart for hans hellige apostler og profeter i Ånden – at folkeslagene er med-arvinger og med-legeme og har med-eiere i løftet i Kristus, ved evangeliet, som jeg ble tjener av, etter den gave av Guds nåde som ble gitt meg, etter virkningen av hans kraft. Til meg, den aller minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt, å forkynne evangeliet om Kristi ufattelige rikdom blant folkeslagene, og å få frem i lyset hva som er forvaltningen av den hemmelighet som har vært skjult i tidsaldre i Gud, som har skapt alle ting (ved Jesus Kristus [TR]), for at Guds mangfoldige visdom nå, gjennom menigheten skal bli kunngjort for maktene og myndighetene i det himmelske, i henhold til den evige hensikten, som han har gjenomført i Kristus Jesus, vår Herre, i hvem vi har mot og sikker adgang ved troen på ham. Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet i mine trengsler for dere, for de er deres ære. Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår (Herre Jesu Kristi [TR]) Far, som hver familie i himmelen og på jorden får sitt navn fra, at han, i rikdommen av hans herlighet, må gi dere å styrkes med kraft ved sin Ånd, i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, at dere skal være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, så dere kan være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hva bredden og lengden og høyden og dybden er, og kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt opp til hele Guds fylde. Han som er mektig til å gjøre langt mer, rikelig utover det vi ber eller tenker i henhold til den kraft som virker inne i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle generasjoner i all evighet. Amen.
Jeg, Herrens fange, kaller dere derfor til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, og bærer over med hverandre i kjærlighet, og er flittige med å bevare Åndens enhet i fredens bånd. En kropp og én Ånd, slik som dere også ble kalt i ett håp i deres kall, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og Far til alle, som er over alle og gjennom alle og i alle. Men til hver og en av dere ble nåden gitt i samsvar med målet på Kristi gave. Derfor sies det: «Da han steg opp til det høye, førte han i fangenskap en hær av fanger og han ga gaver til mennesker.» (Nå, dette, «han steg opp», hva betyr det, annet enn at han hadde steget ned til jordens lavere deler? Han som fór ned, er den samme som fór opp over alle himler så han kunne fylle alt.) Han ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, til å perfeksjonere de hellige til tjenestes gjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i troen og til kunnskapen om Guds Sønn, til et fullkomment menneske, til målet på alderen som hører til fylden i Kristus. Som et resultat skal vi ikke lenger være småbarn kastet hit og dit av bølger og båret avgårde av enhver lærdoms vind, ved menneskers lureri, i kløkt til feilaktige metoder, men talende sannheten i kjærlighet, vokser vi i alle ting inn i ham som er hodet, Kristus, fra hvem hele legemet, festet sammen og holdt sammenved det hvert ledd bidrar med, i samsvar med målet på virkningen av hver enkelt del, fører til legemets vekst til oppbyggelse av seg selv i kjærlighet. Dette sier jeg da og bevitner sammen med Herren, at dere ikke lenger vandrer slik som folkeslagene vandrer i sitt sinns forfengelighet, formørket i forstanden, fremmedgjort for Guds liv på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av hardheten i hjertene deres, som, da de sluttet å føle sorg og smerte, selv ga etter for løsaktighet, så de praktiserte alle slags urenhet med grådighet. Men dere lærte ikke Kristus slik, så sant dere hørte ham og ble lært i ham, akkurat slik sannhet er i Jesus, at med referanse til den tidligere livsførsel, skal dere legge bort det gamle mennesket, som er korrumpert av bedragerske lyster, og at dere fornyes i sinnets ånd, og kler på dere det nye mennesket, som etter Gud er skapt i sannhetens rettferdighet og hellighet. Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin nabo, for vi er lemmer av hverandre. Bli provosert til sinne, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede! Gi ikke djevelen rom! Den som stjeler, skal ikke lenger stjele, men heller arbeide og gjøre det gode med hendene, så han kan ha noe å gi til den som har behov. La ikke noe råttent ord gå ut av deres munn, men det som er godt til den oppbyggelse som trengs, så det kan gi nåde til dem som hører det. Gjør ikke Guds Hellige Ånd bedrøvet, som dere ble beseglet med til forløsningens dag. La all bitterhet og vrede og sinne og skrål og spott være borte fra dere, sammen med all ondskap. Vær gode mot hverandre og barmhjertige, så dere tilgir hverandre, slik som Gud også har tilgitt dere i Kristus.
Bli derfor Guds imitatorer, som elskede barn, og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket dere og ga seg selv for oss som en offergave og et offer til Gud, en velbehagelig duft. Hor og all urenhet eller grådighet må ikke engang nevnes blant dere, slik det sømmer seg for hellige. Og det må ikke være urenhet og tåpelig snakk eller grov spøk som ikke passer, men heller takksigelse. For dette vet dere virkelig, at enhver som driver hor eller er uren eller grådig og er en avgudsdyrker, har ingen arv i kongeriket til Kristus og Gud. La ingen forføre dere med tomme ord! For på grunn av disse ting kommer Guds vrede over ulydighetens barn. Bli derfor ikke delaktige med dem. For dere var tidligere mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn. For Åndens (lysets [mGNT]) frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet, prøver å lære hva som er velbehagelig for Herren. Ikke ta del i mørkets ufruktbare gjerninger, men eksponer dem istedenfor. For det som de gjør i det skjulte, er en skam engang å snakke om. Alle ting blir synlige når de eksponeres av lyset, for alt som blir synlig er lys. Derfor sier han: «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, så skal Kristus skinne på deg.» Se da til hvordan dere vandrer, ikke som uvise men som vise. Løskjøp tiden, for dagene er onde. Vær ikke toskete, men forstå hva Herrens vilje er, og drikk dere ikke drukne av vin, som fører til utsvevende liv, men bli fylt av Ånden, tal til dere selv i salmer, hymner og åndelige sanger, syng og spill med deres hjerter for Herren, og takk alltid for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, Gud Faderen, og underordne dere hverandre i frykt for Gud (Kristus [mGNT]).
Koner! Vær deres egne menns, som for Herren! For mannen er sin hustrus hode, slik Kristus er menighetens hode og legemets frelser. Men likesom menigheten er underordnet Kristus, slik også konene sine egne menn i alt.
Ektemennene! Elsk deres egne hustruer, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for henne, for å hellige henne, idet han renset henne med vaskingen av vann i ordet, for å fremstille menigheten for seg selv i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at hun kan være hellig og lyteløs. Slik skal ektemennene elske sine egne hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin egen hustru, han elsker seg selv. For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han gir næring og pleie til det, slik også Herren (Kristus [mGNT]) menigheten, fordi vi er lemmer på hans legeme, (hans kjød og hans ben [TR]). Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og lime seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor, men jeg taler med hensyn til Kristus og menigheten. Likevel, hver eneste blant dere skal elske sin egen hustru som seg selv og hustruen med det resultat at hun ærefrykter ektemannen sin.
Barna! Lyd foreldrene deres i Herren, for dette er rettferdig. Ær (verdsett) din far og mor, (som er det første bud med et løfte:) «For at det må gå deg vel, og du må leve lenge på jorden.»
Og fedrene! Oppildne ikke barna deres til sinne, men oppfostre dem i Herrens tukt og formaning.
Slaver! Lyd de som er deres herrer etter kjødet med frykt og beven, i hjertets oppriktighet, som til Kristus. Ikke med øyentjeneste som de som vil behage mennesker, men som Kristi slaver, idet dere gjør Guds vilje av hele sjelen. Tjen med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker. vitende at alt det gode hver enkelt gjør, skal han få tilbake fra Herren, enten han er slave eller fri mann. Og herrer, gjør det samme mot dem, og la være å true, vitende at både deres Herre og din er i himmelen, og det er ingen partiskhet hos ham.
Dere andre, (mine brødre[TR]), vær sterke i Herren og i hans makts kraft. Ta på dere hele Guds rustning, så dere kan stå imot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot fyrstedømmene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørket (denne mørke tidsalder[TR]), mot den onde åndelige ondskapen i det himmelske. Derfor skal dere ta på dere hele Guds rustning, med det resultat at dere kan stå imot på den onde dag og, etter å ha gjort alt stå fast. Stå derfor havende fastspent kledningen om hoftene med sannhet og kledd på rettferdighetens brynje, havende skodd føttene med fredens budskaps forberedelse. I tillegg til alt, ta opp troens skjold, som dere skal være i stand til å slokke alle den ondes brennende piler med, og ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord, i all bønn og påkallelse, og be til enhver tid i Ånden. Med dette for øyet vær derfor uten søvn med all utholdenhet og påkallelse for alle de hellige, og på mine vegne, at jeg må bli gitt et ord når min munn åpnes, for frimodig å kunngjøre hemmeligheten i evangeliet, som jeg er et sendebud for i lenker, for at jeg kan tale frimodig, slik som jeg burde tale.
Men for at dere også skal vite hvordan det går med meg, skal Tykikus, den elskede broren og trofaste tjeneren i Herren, fortelle dere alt. Jeg sendte ham til dere nettopp med denne hensikten, for at dere skal vite om oss, og for at han skal trøste deres hjerter.
Fred være med brødrene og kjærlighet med tro fra Gud Faderen og Herren Jesus Kristus! Nåde være med alle som elsker vår Herre Jesus Kristus urokkelig. Amen.