Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Paulus, Jesu Kristi apostel [apostolos] ved Guds vilje [thelema], til de hellige [hagios] som er i Efesos og til de trofaste [pistois] i Kristus Jesus: 2 Nåde [charis] med dere og fred [eirene] fra Gud vår Far og Herren [kyriou] Jesus Kristus! 3 Velsignet [eulogētos] være Gud og Far til vår Herre Jesus Kristus, som har velsignet [eulogeō] oss med all åndelig velsignelse [eulogia] i det himmelske [epouraniois] i Kristus, 4 slik som han utvalgte [eklegomai] oss i ham før verdens [kosmos] grunnvoll [katabolē], for at vi skulle være hellige og lyteløse [amōmous] foran ham i kjærlighet [agape], 5 og hadde på forhånd besluttet [proorizō] at vi skulle bli adoptert som barn ved [dia] Jesus Kristus hos seg selv, etter sin viljes velbehag [eudokia], 6 til pris [epainos] for sin nådes herlighet, i hvilken han fritt ga oss [charitoō] i den elskede, 7 i hvem vi har forløsningen [apolytrōsis] ved [dia] hans blod, forlatelsen [aphesis] for overtredelsene [paraptōma], etter hans nådes rikdom, 8 som han har gitt oss rikelig i all visdom [sophia] og klokskap [phronēsis]. 9 Han gjorde kjent [gnōrizō] for oss sin viljes hemmelighet [mystērion], etter sin gode hensikt [eudokia], som han hadde satt seg fore [protithēmi] i ham, 10 og så inn i [eis] en forvaltning [oikonomia] som passet med tidenes [kairon] fylde [pleroma], å oppsummere [anakephalaioō] alle ting i Kristus, tingene i himlene og tingene på jorden. 11 I ham har vi også fått en arv [klēroō], etter at vi var forutbestemt [proorizō] etter hans hensikt [prothesis], han som virker [energeō] alt etter hans viljes råd [boulē], 12 for at vi som var de første til å håpe i Kristus, skulle være til pris [epainos] for hans herlighet [doxa]. 13 I ham, etter at dere hadde hørt sannhetens [aletheia] ord [logos], evangeliet [euangelion] om deres frelse [sōtēria], da dere også kom til tro, ble dere beseglet [sphragizō] med løftets [epangelia] Hellige Ånd, 14 som er en sikkerhet[arrabōn] på vår arv [klēronomia], til forløsning av Guds eiendom [peripoiēsis], til pris for hans herlighet. 15 Derfor, etter å ha hørt om troen på Herren Jesus som er iblant dere og kjærligheten til alle de hellige [hagios], 16 holder jeg ikke opp med å takke for dere når jeg nevner dere i mine bønner [proseuchē], 17 om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere en ånd av visdom [sophia] og åpenbaring [apokalypsis], så dere kan kjenne [epignōsis] ham, 18 så deres hjertes [kardia] øyne [ophthalmos] blir opplyst [phōtizō], så dere vet hva håpet [elpis] av hans kall er, og hvor rik på herlighet [doxa] hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende storheten [megethos] til hans makt [dynameos] er inne i oss som tror, etter virkningen [energeia] av kraften[kratos] i hans styrke [ischys], 20 som han virket [energeo] i Kristus, da han oppreiste [egeiras] ham fra de døde [nekros] og satte ham ved sin høyre hånd i det himmelske [epouranios], 21 langt over [hyperanō] all makt [archē] og myndighet [exousia] og kraft [dynamis] og herredømme [kyriotēs] og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsdalder [aion], men også i den som skal komme. 22 og han la alt under [hypotassō] hans føtter [pous] og ga ham som hodet [kephalē] over alle ting til menigheten [ekklēsia], 23 som er hans legeme [sōma], fylden [plērōma] av ham som fyller [plēroō] alt i alle,
[2] 1 Også dere som var døde [nekros] i overtredelsene [paraptōma] og syndene [hamartia], 2 i hvilke dere tidligere vandret etter denne verdens [kosmos] tidsalder [aion], etter herskeren [archōn] over luftens [aeros] makt [exousia], den ånd som nå [nyn] er virksom [energeō] i ulydighetens [apeitheia] barn [huios]. 3 Blant dem var også vi alle engang opp ned [anastrephō] i vårt kjøds [sarx] lyster [epithymia], idet vi gjorde kjødets og tankenes [dianoia] ønsker [thelēma], og av natur [physis] var vredens [orgē] barn [teknon], likesom de andre. 4 Men Gud, som var rik på godhet [eleos], på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, 5 selv om vi var døde i overtredelsene, gjorde oss levende sammen [syzōopoieō] med Kristus – (av nåde er dere frelst) – 6 og oppreiste [synegeirō] oss med ham og satte oss [sygkathizō] med ham i det himmelske i Kristus Jesus, 7 for at [hina] han i de kommende tidsaldre skulle vise sin nådes overveldende rikdom i godhet [chrēstotēs] mot oss i Kristus Jesus, 8 for av nåde [charis] er dere frelst [sōzō], ved [dia] tro [pisitis], og dette ikke fra dere – det er Guds gave [dōron], 9 ikke ut av [ek] gjerninger [ergon], for at ingen skal rose seg [kauchaomai]. 10 For vi er det han har gjort [poiēma], skapt [ktizō] i Kristus Jesus til gode [agathos] gjerninger [ergon], som Gud gjorde klare på forhånd [proetoimazō], for at vi skal vandre [peripateō] i dem. 11 Husk [mnēmoneuō] derfor at dere engang var folkeslag [ethnos] i kjødet, som kalles uomskårne [akrobystia] av de som kalles omskåret, gjort i kjødet av hender [cheiropoiētos], 12 at dere på den tiden [kairos] var uten [chōris] Kristus, fremmedgjort fra Israels borgerskap [politeia] og fremmede [xenos] for løftets [epangelia] pakter [diathēkē], uten håp og uten Gud i verden [kosmos]. 13 Men nå [nyni], i Kristus Jesus, er dere, som en gang var langt borte [makran], blitt brakt nær [engys] ved Kristi blod. 14 For han selv er vår fred, han som gjorde begge fra to [amphoteroi] til ett, og brøt ned [lyō] gjerdet [phragmos] i skilleveggen [mesotoichon], 15 da han, i sitt kjød, ødela fiendskapet [echthra], loven [nomos] med budene [entolē] i forskrifter [dogma], for [hina] at han skulle skape [ktizō] de to til ett nytt menneske i seg selv og stifte fred, 16 og forsone [apokatallassō] begge [amphoteroi] i ett legeme [sōma] med Gud ved [dia] korset [stauros], idet han slo i hjel [apokteinō] fiendskapet [echthra]. 17 Og han kom og forkynte [euangelizō] fred [eirene] for dere, både til de fjernt [makran] og fred til de nært [engys], 18 for ved [dia] ham har vi begge [amphoteroi] adgang til Faderen i én Ånd. 19 Da er dere da ikke lenger [ouketi] fremmede [xenos] og utlendinger [paroikos], men de helliges medborgere [sympolitēs] og av Guds husstand [oikeios], 20 bygd [epoikodomeō] opp på apostlenes og profetenes grunnvoll [themelios], med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen [akrogōniaios], 21 i hvem hele bygningen [oikodomē], godt sammenføyd [synarmologeō], vokser [auxanō] til et hellig tempel i Herren [kyrios], 22 i hvem også dere blir bygd opp med hverandre [synoikodomeō] til en Guds bolig [katoikētērion] i Ånden.
[3] 1 Derfor er jeg, Paulus, Kristi Jesu fange [desmios] for dere, folkeslagene [ethnos], 2 så sant dere virkelig har hørt om den Guds nådes forvaltning [oikonomia] som er gitt meg for dere, 3 at han ved åpenbaring [apokalypsis] kunngjorde [gnōrizō] for meg hemmeligheten [mystērion], slik jeg tidligere skrev med få ord. 4 Med referanse til dette, kan dere [dynamai], når dere leser den, forstå [noeō] min kunnskap [synesis] om Kristi hemmelighet [mystērion], 5 som i tidligere generasjoner [genea] ikke ble kunngjort for menneskenes barn, slik den nå er åpenbart [apokalyptō] for hans hellige apostler og profeter i Ånden – 6 at folkeslagene [ethnos] er med-arvinger [sygklēronomos] og med-legeme [syssōmos] og har med-eiere [symmetochos] i løftet [epangelia] i Kristus, ved [dia] evangeliet [euangelion], 7 som jeg ble tjener [diakonos] av, etter den gave [dōrea] av Guds nåde som ble gitt meg, etter virkningen av hans kraft [dynamis]. 8 Til meg, den aller minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt, å forkynne evangeliet om Kristi ufattelige rikdom blant folkeslagene [ethnos], 9 og å få frem i lyset hva som er forvaltningen [oikonomia] av den hemmelighet [mysterion] som har vært skjult [apokryptō] i tidsaldre [aion] i Gud, som har skapt alle ting (ved Jesus Kristus [TR]), 10 for at Guds mangfoldige visdom nå [nyn], gjennom menigheten [ekklesia] skal bli kunngjort [gnōrizō] for maktene [archē] og myndighetene [exousia] i det himmelske [epouranios], 11 i henhold til den evige [aion] hensikten [prothesis], som han har gjenomført i Kristus Jesus, vår Herre, 12 i hvem vi har mot [parrēsia] og sikker [pepoithēsis] adgang ved troen på ham. 13 Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet [ekkakeō] i mine trengsler [thlipsis] for dere, for de er deres ære [doxa]. 14 Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår (Herre Jesu Kristi [TR]) Far, 15 som hver familie [patria] i himmelen og på jorden får sitt navn fra, 16 at han, i rikdommen av hans herlighet, må gi dere å styrkes [krataioō] med kraft [dynamis] ved [dia] sin Ånd, i det indre menneske, 17 at Kristus må bo [katoikeō] ved troen i deres hjerter [kardia], at dere skal være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet [agapē], 18 så [hina] dere kan være i stand til å fatte [katalambanō], sammen [syn] med alle de hellige, hva bredden [platos] og lengden [mēkos] og høyden [hypsos] og dybden [bathos] er, 19 og kjenne [ginōskō] Kristi kjærlighet som overgår [hyperballō] all kunnskap [gnōsis], så [hina] dere kan bli fylt opp til hele Guds fylde. 20 Han som er mektig [dynamai] til å gjøre langt mer, rikelig utover det vi ber eller tenker i henhold til den kraft [dynamis] som virker [energeo] inne i oss, 21 ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle generasjoner [genea] i all [aion] evighet [aion]. Amen.
[4] 1 Jeg, Herrens fange, kaller dere derfor til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, 2 med all ydmykhet [tapeinophrosynē] og saktmodighet [prautēs], med langmodighet [makrothymia], og bærer over [anechō] med hverandre i kjærlighet, 3 og er flittige med å bevare Åndens enhet i fredens bånd. 4 En kropp [sōma] og én Ånd, slik som dere også ble kalt [kaleō] i ett håp i deres kall [klēsis], 5 én Herre [kyrios], én tro [pistis], én dåp [baptisma], 6 én Gud og Far til alle, som er over alle og gjennom alle og i alle. 7 Men til hver og en av dere ble nåden gitt i samsvar med målet på Kristi gave. 8 Derfor sies det: «Da han steg opp til det høye, førte han i fangenskap [aichmalōteuō] en hær av fanger [aichmalōsia] og han ga gaver til mennesker.» 9 (Nå, dette, «han steg opp», hva betyr det, annet enn at han hadde steget ned til jordens lavere deler? 10 Han som fór ned, er den samme som fór opp over alle himler så han kunne fylle alt.) 11 Han ga noen til apostler [apostolos], noen til profeter [prophētēs], noen til evangelister [euangelistēs], noen til hyrder [poimēn] og lærere [didaskalos], 12 til å perfeksjonere [katartismos] de hellige til tjenestes [diakonoia] gjerning [ergon], til oppbyggelse [oikodomē] av Kristi legeme [sōma], 13 inntil vi alle når frem til enhet i troen og til kunnskapen [epignōsis] om Guds Sønn, til et fullkomment [teleios] menneske [anēr], til målet på alderen som hører til fylden i Kristus. 14 Som et resultat [hina] skal vi ikke lenger være småbarn [nēpios] kastet hit og dit av bølger og båret avgårde av enhver lærdoms [didaskalia] vind, ved menneskers lureri [kybeia], i kløkt til feilaktige metoder, 15 men talende sannheten i kjærlighet, vokser vi i alle ting inn i [eis] ham som er hodet [kephale], Kristus, 16 fra hvem hele legemet, festet sammen [synarmologeō] og holdt sammen[symbibazō] ved [dia] det hvert ledd bidrar [epichorēgia] med, i samsvar med målet [metron] på virkningen [energeia] av hver enkelt del, fører til legemets vekst til oppbyggelse [oikodomē] av seg selv i kjærlighet. 17 Dette sier jeg da og bevitner [martyromai] sammen med Herren, at dere ikke lenger vandrer [peripateō] slik som folkeslagene [ethnos] vandrer i sitt sinns forfengelighet [mataiotēs], 18 formørket i forstanden [dianoia], fremmedgjort [apallotrioō] for Guds liv på grunn av den uvitenhet [agnoia] som er i dem, på grunn av hardheten [pōrōsis] i hjertene deres, 19 som, da de sluttet å føle sorg og smerte [apalgeō], selv ga etter for løsaktighet [aselgeia], så de praktiserte alle slags urenhet [akatharsia] med grådighet [pleonexia]. 20 Men dere lærte [manthanō] ikke Kristus slik, 21 så sant dere hørte ham [akouō] og ble lært [didaskō] i ham, akkurat slik sannhet er i Jesus, 22 at med referanse til den tidligere livsførsel, skal dere legge bort det gamle [palaios] mennesket [anthrōpos], som er korrumpert[phtheirō] av bedragerske lyster, 23 og at dere fornyes [ananeoō] i sinnets [nous] ånd [pneuma], 24 og kler på [endyō] dere det nye [kainos] mennesket, som etter Gud er skapt i sannhetens rettferdighet [dikaiosynē] og hellighet [hosiotēs]. 25 Legg derfor av løgnen [pseudos] og tal sannhet, hver med sin nabo[plēsion], for vi er lemmer [melos] av hverandre [allēlōn]. 26 Bli provosert til sinne [orgizō], men synd [hamartanō] ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede [parorgismos]! 27 Gi ikke djevelen rom [topos]! 28 Den som stjeler [kleptō], skal ikke lenger stjele, men heller arbeide [kopiaō] og gjøre det gode [agathos] med hendene, så han kan ha noe å gi til den som har behov [chreia]. 29 La ikke noe råttent [sapros] ord gå ut av deres munn [stoma], men det som er godt til den oppbyggelse [oikodomē] som trengs, så det kan gi nåde til dem som hører det. 30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd bedrøvet [lypeō], som dere ble beseglet [sphragizō] med til forløsningens [apolytrōsis] dag. 31 La all bitterhet [pikria] og vrede [thymos] og sinne [orgē] og skrål [kraugē] og spott [blasphēmia] være borte [airō] fra dere, sammen med all ondskap [kakia]. 32 Vær gode [chrēstos] mot hverandre og barmhjertige [eusplagchnos], så dere tilgir [charizomai] hverandre, slik som Gud også har tilgitt dere i Kristus.
[5] 1 Bli derfor Guds imitatorer[mimētēs], som elskede barn [teknon], 2 og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket dere og ga seg selv for oss som en offergave [prosphora] og et offer [thysia] til Gud, en velbehagelig [euōdia] duft [osmē]. 3 Hor [porneia] og all urenhet [akatharsia] eller grådighet må ikke engang nevnes blant dere, slik det sømmer seg for hellige. 4 Og det må ikke være urenhet [aischrotēs] og tåpelig snakk [mōrologia] eller grov spøk [eutrapelia], som ikke passer, men heller takksigelse. 5 For dette vet [eidō] dere virkelig [ginōskō], at enhver som driver hor [pornos] eller er uren [akathartos] eller grådig [pleonektēs] og er en avgudsdyrker [eidōlolatrēs], har ingen arv i kongeriket [basileia] til Kristus og Gud. 6 La ingen forføre dere med tomme ord! For på grunn av disse ting kommer Guds vrede [orgē] over ulydighetens [apeitheia] barn. 7 Bli derfor ikke delaktige [symmetochos] med dem. 8 For dere var tidligere mørke [skotos], men nå er dere lys [phōs] i Herren. Vandre som lysets barn. 9 For Åndens (lysets [mGNT]) frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet, 10 prøver å lære [dokimazō] hva som er velbehagelig [euarestos] for Herren. 11 Ikke ta del [sygkoinōneō] i mørkets ufruktbare gjerninger, men eksponer [elegchō] dem istedenfor. 12 For det som de gjør i det skjulte, er en skam engang å snakke om. 13 Alle ting blir synlige når de eksponeres av lyset, for alt som blir synlig er lys. 14 Derfor sier han: «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, så skal Kristus skinne på deg.» 15 Se da til hvordan dere vandrer, ikke som uvise [asophos], men som vise [sophos]. 16 Løskjøp [exagorazō] tiden [kairos], for dagene er onde. 17 Vær ikke toskete, men forstå [syniēmi] hva Herrens vilje [thelēma] er, 18 og drikk dere ikke drukne [methyskō] av vin, som fører til utsvevende liv, men bli fylt av Ånden, 19 tal til dere selv i salmer [psalmos], hymner [hymnos] og åndelige sanger [ōdē], syng [adō] og spill [psallō] med deres hjerter for Herren, 20 og takk alltid for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, Gud Faderen, 21 og underordne [hypotassō] dere hverandre i frykt [phobos] for Gud (Kristus [mGNT]).
22 Koner! Vær [idios] deres egne menns, som for Herren! 23 For mannen er sin hustrus hode [kephalē], slik Kristus er menighetens [ekklesia] hode og legemets frelser. 24 Men likesom menigheten [ekklēsia] er underordnet [hypotassō] Kristus, slik også konene sine egne menn i alt.
25 Ektemennene! Elsk deres egne hustruer, slik også Kristus elsket menigheten [ekklesia] og ga seg selv for henne, 26 for å hellige [hagiazō] henne, idet han renset [katharizō] henne med vaskingen [loutron] av vann [hydor] i ordet [rhema], 27 for å fremstille menigheten for seg selv i herlighet [endoxos], uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at hun kan være hellig og lyteløs. 28 Slik skal ektemennene elske sine egne hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin egen hustru, han elsker seg selv. 29 For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han gir næring [ektrephō] og pleie [thalpō] til det, slik også Herren (Kristus [mGNT]) menigheten, 30 fordi vi er lemmer [melos] på hans legeme [soma], (hans kjød [sarx] og hans ben [osteon] [TR]). 31 Derfor skal en mann forlate [kataleipō] sin far og sin mor og lime seg [proskollaō] til sin hustru, og de to skal være ett kjød [sarx]. 32 Denne hemmeligheten [mysterion] er stor [megas], men jeg taler med hensyn til Kristus og menigheten. 33 Likevel, hver eneste blant dere skal elske sin egen hustru som seg selv og hustruen med det resultat at hun ærefrykter [phobeō] ektemannen sin.
[6] 1 Barna! Lyd [hypakouō] foreldrene [goneus] deres i Herren, for dette er rettferdig. 2 Ær (verdsett) din far og mor, 3 (som er det første bud [entole] med et løfte [epangelia]:) «For at det må gå deg vel, og du må leve lenge [makrochronios] på jorden [gē].»
4 Og fedrene! Oppildne [parorgizō] ikke barna deres til sinne, men oppfostre [ektrephō] dem i Herrens tukt [paideia] og formaning [nouthesia].
5 Slaver[doulos]! Lyd [hypakouō] de som er deres herrer [kyrios] etter kjødet med frykt [phobos] og beven [tromos], i hjertets oppriktighet [haplotēs], som til Kristus. 6 Ikke med øyentjeneste [ophthalmodoulia] som de som vil behage mennesker [anthrōpareskos], men som Kristi slaver, idet dere gjør Guds vilje av hele sjelen [psychē]. 7 Tjen [douleuō] med velvilje [eunoia], som for Herren og ikke for mennesker. 8 vitende at alt det gode [agathos] hver enkelt gjør [poieō], skal han få tilbake [komizō] fra Herren, enten han er slave [doulos] eller fri mann [eleutheros]. 9 Og herrer [kyrios], gjør det samme mot dem, og la være [aniēmi] å true, vitende at både deres Herre [kyrios] og din er i himmelen, og det er ingen partiskhet[prosōpolēmpsia] hos ham.
10 Dere andre [loipos], (mine brødre[TR]), vær sterke [endynamoō] i Herren og i hans makts [kratos] kraft [ischys]. 11 Ta på dere hele Guds rustning [panoplia], så dere kan [dynamai] stå imot [histēmi] djevelens [diabolos] listige angrep [methodeia]. 12 For vi har ikke kamp [palē] mot kjøtt [sarx] og blod [haima], men mot fyrstedømmene [archē], mot myndighetene [exousia], mot verdensherskerne [kosmokratōr] i dette mørket (denne mørke tidsalder[TR]), mot den onde åndelige ondskapen [ponēria] i det himmelske [epouranios]. 13 Derfor [dia] skal dere ta på dere [analambanō] hele Guds rustning [panoplia], med det resultat [hina] at dere kan [dynamai] stå imot [anthistēmi] på den onde [ponēros] dag og, etter å ha gjort alt [katergazomai] stå fast [histēmi]. 14 Stå [histēmi] derfor havende fastspent kledningen om hoftene med sannhet og kledd på rettferdighetens brynje [thōrax], 15 havende skodd [hypodeō] føttene med fredens [eirene] budskaps [euangelion] forberedelse. 16 I tillegg til alt, ta opp [analambanō] troens [pistis] skjold [thyreos], som dere skal være i stand til [dynamai] å slokke [sbennymi] alle den ondes brennende [pyroō] piler [belos] med, 17 og ta imot [dechomai] frelsens [sōtērios] hjelm [perikephalaia] og Åndens sverd [machaira], som er Guds ord [rhēma], 18 i all bønn [proseuchē] og påkallelse [deēsis], og be [proseuchomai] til enhver tid [kairos] i Ånden. Med dette for øyet vær derfor uten søvn [agrypneō] med all utholdenhet [proskarterēsis] og påkallelse [deēsis] for alle de hellige [hagios], 19 og på mine vegne, at jeg må bli gitt et ord [logos] når min munn åpnes, for frimodig [parrēsia] å kunngjøre [gnōrizō] hemmeligheten [mystērion] i evangeliet, 20 som jeg er et sendebud [presbeuō] for i lenker, for at jeg kan tale frimodig[parrēsiazomai], slik som jeg burde tale [laleō].
21 Men for at dere også skal vite hvordan det går med meg, skal Tykikus, den elskede broren og trofaste [pistos] tjeneren [diakonos] i Herren, fortelle dere alt. 22 Jeg sendte ham til dere nettopp med denne hensikten, for at dere skal vite om oss, og for at han skal trøste [parakaleō] deres hjerter.
23 Fred være med brødrene og kjærlighet med tro fra Gud Faderen og Herren Jesus Kristus! 24 Nåde være med alle som elsker vår Herre Jesus Kristus urokkelig [aphtharsia]. Amen.