Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere [doulos], til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, med tilsynsmenn [episkopos] og tjenere [diakonos]. 2 Nåde [charis] være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. 3 Jeg takker min Gud hver gang jeg tanker [mneia] på dere, 4 alltid i enhver bønn [deēsis] for dere alle, og ber [deēsis] med glede [chara], 5 for deres fellesskap [koinōnia] i evangeliet fra den første dag og inntil nå [nyn], 6 overbevist [peithō] om nettopp dette: Han som begynte en god [agathos] gjerning [ergon] i dere, vil fullføre [epiteleō] den inntil Jesu Kristi dag, 7 slik det er rettferdig for meg å tenke dette om dere alle, fordi jeg har dere i hjertet, både i mine lenker [desmos] og i forsvaret [apologia] og stadfestelsen [bebaiōsis] av evangeliet, idet dere alle har del [sygkoinōnos] i nåden med meg. 8 For Gud er mitt vitne [martys] om hvor mye jeg lengter etter dere alle i Jesu Kristi indre[splagchnon]. 9 Og jeg ber [proseuchomai] om at deres kjærlighet [agapē] må florere enda mer i kunnskap [epignōsis] og all dømmekraft [aisthēsis], 10 slik at dere kan prøve [dokimazō] de bedre ting, så dere kan være rene og uten anstøt [aproskopos] inntil Kristi dag 11 og bli fylt med rettferdighetens frukt [karpos] ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris. 12 Og jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som skjedde meg, snarere har kommet til å fremme evangeliet, 13 slik at mine lenker er blitt åpenbare i Kristus, i hele pretoriet og alle de andre stedene. 14 Og mesteparten av brødrene i Herren, som har tillit ved mine lenker, er enda mer frimodige til å tale ordet [logos] uten frykt [aphobōs]. 15 Noen forkynner [kēryssō] Kristus til og med ved misunnelse og strid, og noen også ved god vilje [eudokia]. 16 Den ene forkynner [katangellō] Kristus av strid [eritheia], ikke oppriktig, i den tro [oiomai] at han vil legge plager til lenkene mine, 17 og den andre av kjærlighet, vel vitende om at jeg er satt til å forsvare [apologia] evangeliet. 18 Hva da? På alle måter, enten det er i falskhet [prophasis] eller i sannhet [alētheia], forkynnes Kristus. Og i dette gleder jeg meg, ja, og skal glede meg. 19 For jeg vet at dette skal bli til min frelse [sōtēria] ved deres bønn og Jesus Kristi Ånds hjelp, 20 etter min inderlige forventning og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe. I all frimodighet, som alltid, skal Kristus også nå bli herliggjort [megalynō] i mitt legeme, enten ved liv [zōē] eller ved død [thanatos]. 21 For meg er å leve Kristus, og døden en vinning. 22 Og hvis det å leve i kjødet [sarx] er for meg en frukt av min gjerning, hva skal jeg da velge? Jeg vet ikke. 23 For jeg er presset av de to, idet jeg har lyst til å gå bort [analyō] og være med Kristus, for det er langt bedre [kreisson]. 24 Likevel er det å bli i kjødet enda viktigere for deres skyld. 25 Og da jeg er overbevist [peithō] om dette, vet jeg at jeg skal bli og fortsette [symparamenō] hos dere alle, til deres fremgang og glede i troen [pistis], 26 for at deres ros kan florere i Kristus Jesus i meg ved at jeg igjen er hos dere. 27 Bare oppfør [politeuomai] dere verdig [axiōs] Kristi evangelium, for at enten jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, kan høre om hva som gjelder dere, at dere står fast i én [heis] ånd [pneuma], med én [heis] sjel [psychē], og kjemper sammen [synathleō] for evangeliets tro [pistis], 28 og ikke lar dere skremme i noe av dem som står imot [antikeimai]. For dem er dette et tegn [endeixis] på fortapelse [apōleia], og for dere på frelse [sōtēria], og det fra Gud. 29 For det er gitt dere, for Kristus, ikke bare å tro [pisteuō] på ham, men også å lide [paschō] for ham, 30 idet dere har den samme kamp [agōn], slik som dere så i meg og nå hører om i meg.
[2] 1 Dersom det da finnes noen formaning [paraklēsis] i Kristus, noen trøst [paramythion] i kjærligheten, noe åndens fellesskap [koinōnia], noen inderlig affeksjon[splagchnon] og barmhjertighet [oiktirmos], 2 så fullbyrd [plēroō] min glede [chara] ved å ha det samme sinnet [phroneō] og ha den samme kjærligheten i én sjel [sympsychos] av ett [heis] sinn [phroneō], 3 ikke i rivalisering [eritheia] eller tom ære [kenodoxia], men i ydmykhet i sinnet [tapeinophrosynē], og akt hverandre for å være mer fortreffelige enn dere selv, 4 ikke hver for seg selv, men også hver for andres ting. 5 La dette sinn [phroneō] være i dere som også er i Kristus Jesus. 6 Han, som var i Guds skikkelse [morphē], regnet det ikke for et røveri [harpagmos] å være Gud lik. 7 Men han tømte seg selv og tok på seg en tjeners [doulos] skikkelse [morphē], idet han ble gjort i menneskers [anthrōpos] likhet [homoiōma]. 8 Og funnet som et menneske i skikkelse [schēma], ydmyket [tapeinoō] han seg selv og ble lydig [hypēkoos] til døden [thanatos], ja, døden på et kors [stauros]. 9 Derfor opphøyde [hyperypsoō] Gud ham også høyt og ga ham et navn som er over alle navn. 10 For at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og det som finnes på jorden [epigeios] og det som finnes under bakken [katachthonios], 11 og hver tunge [glōssa] skal bekjenne [exomologeō] at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 12 Så, mine kjære [agapētos], slik dere alltid adlyder [hypakouō], ikke bare i mitt nærvær [parousia], men nå mye mer i mitt fravær [apousia]. Arbeid [katergazomai] på deres egen frelse med frykt [phobos] og beven [tromos]. 13 For det er Gud som virker [energeō] i dere både å ville [thelō] og å virke [energeō], etter sitt velbehag. 14 Gjør alt uten mumling [gongysmos] og overlegg [dialogismos], 15 så dere kan bli ulastelige [amemptos] og uten skyld, Guds barn [teknon], lyteløse [amōmētos] midt i en vrang [skolios] og forvendt [diastrephō] slekt [genea], blant hvem dere skinner [phainō] som lysende stråler [phōstēr] i verden [kosmos], 16 og holder frem livets [zōē] ord [logos], så jeg kan fryde [kauchēma] meg på Kristi dag, over at jeg ikke løp [trechō] forgjeves, og heller ikke strevde [kopiaō] forgjeves; 17 men om jeg også er blitt utøst [spendō] over deres tros offer og tjeneste, da er jeg glad [chairō] og gleder meg med dere [sygchairō] alle, 18 på grunn av dette skal også dere være glade [chairō] og glede dere med meg [sygchairō]. 19 Og jeg håper [elpizō] i Herren Jesus å snart [tacheōs] sende Timoteus til dere, for at også jeg kan være ved godt humør [eupsycheō] når jeg vet tilstanden [peri] deres. 20 For jeg har ingen som er likesinnet [isopsychos] og oppriktig bryr seg om tilstanden [peri] deres. 21 For alle søker sine egne ting, ikke det som hører Kristus Jesus til. 22 Dere vet at han er prøvet, slik et barn [teknon] med [douleuō] sin far, tjente han med meg i evangeliet. 23 Ham håper jeg derfor å sende umiddelbart [exautēs], så snart jeg kan få sett hvordan det vil gå med meg. 24 Og jeg stoler [peithō] på Herren at jeg selv også snart [tacheōs] skal komme. 25 Og jeg anså det for nødvendig å sende til dere Epafroditus, min bror [adelphos] og medarbeider [synergos] og medsoldat [systratiōtēs], men deres apostel [apostolos] og tjener [leitourgos] i min nød, 26 siden han lengtet etter dere alle og var full av tunghet [adēmoneō] fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk [astheneō]. 27 For han var også syk nær døden. Men Gud hadde barmhjertighet [eleeō] med ham, ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg. 28 Derfor sendte jeg ham enda ivrigere [spoudaioterōs], for at dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan bli mindre sorgfull. 29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede og hold slike i ære. 30 For på grunn av Kristi gjerning var han døden nær [engizō], uten å ha brydd seg om sitt eget liv, for å fylle [anaplēroō] deres mangel [hysterēma] på tjeneste [leitourgia] for meg.
[3] 1 Hva de andre angår, mine brødre, gled dere i Herren! Det er ikke slitsomt å skrive det samme til dere for meg, og for dere er det sikkert. 2 Merk dere hundene [kyōn], merk dere dem som gjør ondt, merk dere de som blir skåret. 3 For vi er de omskårne som tjener Gud i Ånden og roser oss i Kristus Jesus, men har ikke tillit [peithō] til kjødet [sarx], 4 selv om også jeg har grunn til å stole [pepoithēsis] på kjødet. Hvis noen annen mener å stole [peithō] på kjødet, da gjør jeg det enda mer. 5 Omskåret på den åttende dag! Av Israels ætt [genos], av Benjamins stamme [phylē], en hebreer [hebraios] av hebreere, en fariseer [pharisaios] etter loven [nomos], 6 og når deg gjelder nidkjærhet, en forfølger [diōkō] av menigheten [ekklēsia] og når det gjelder rettferdighet som er etter loven, ulastelig [amemptos]. 7 Men det som var vinning [kerdos] for meg, har jeg regnet som tap [zēmia] for Kristi skyld. 8 Ja, sannelig, jeg regner alt for tap på grunn av den overlegne [hyperechō] kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. For ham har jeg lidd tap av alt og regner det for møkk [skybalon], for at jeg kan vinne [kerdainō] Kristus og bli funnet i ham. 9 Jeg har ikke min rettferdighet [dikaiosynē], som er av loven, men den som er ved [dia] troen [pistis] på Kristus, rettferdigheten [dikaiosynē] som er fra Gud ved [epi] troen [pistis], 10 så jeg kjenner ham og kraften [dynamis] i hans oppstandelse [anastasis] og fellesskapet [koinōnia] i hans lidelser [pathēma], idet jeg blir lik [symmorphizō] hans død, 11 om jeg da kan nå frem til de dødes [nekros] oppstandelse [exanastasis]. 12 Ikke at jeg allerede har oppnådd det eller allerede er fullkommen [teleioō], men jeg jager etter, om jeg også kan gripe det, som jeg også ble grepet av Kristus Jesus. 13 Brødre, jeg regner ikke meg selv for å ha grepet det, men jeg gjør dette ene [heis] at jeg glemmer [epilanthanomai] det som ligger bak, og strekker meg [epekteinomai] etter det som ligger foran [emprosthen]. 14 Jeg jager etter målet, etter seiersprisen [brabeion], Guds høye kall [klēsis] i Kristus Jesus. 15 La oss derfor, så mange som er fullkomne [teleios], tenke [phroneō] slik. Og dersom dere tenker [phroneō] annerledes [heterōs] om noe, skal Gud åpenbare [apokalyptō] dette til dere. 16 Men så langt vi har kommet, la oss vandre etter den samme regel [kanōn] og la oss tenke det samme. 17 Bli mine etterfølgere [symmimētēs] sammen, brødre, og legg merke til dem som vandrer slik, slik dere har oss som forbilde [typos]. 18 For mange vandrer, som jeg ofte har fortalt dere om – og nå også gråtende [klaiō] forteller om – som fiender av Kristi kors [stauros]. 19 Deres ende er ødeleggelse [apōleia], deres gud er magen [koilia], og deres herlighet er i deres skam [aischynē]. De tenker [phroneō] på det som er på jorden [epigeios]. 20 For vårt borgerskap [politeuma] er i himlene, hvorfra vi også venter Frelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle [metaschēmatizō] vår fornedrede [tapeinōsis] kropp [sōma], så den blir lik [symmorphos] hans herlighets [doxa] kropp [sōma], etter hans krafts [dynamai] virke [energeia], så han kan underlegge [hypotassō] seg alt.
[4] 1 Så da, mine brødre som jeg elsker og lengter etter, min glede og krone [stephanos], stå fast [stēkō] i Herren, mine elskede. 2 Jeg formaner Evodia, og Syntyke formaner jeg til å være enige [autos phroneō] i Herren. 3 Jeg ber [erōtaō] også deg, du ekte medarbeider [syzygos], om å hjelpe de kvinner som kjempet sammen [synathleō] med meg i evangeliet, sammen med Klemens og de andre medarbeiderne [synergos] mine, hvis navn står i livets [zōē] bok [biblos]. 4 Gled [chairō] dere alltid i Herren! Jeg sier igjen: Gled [chairō] dere! 5 La deres tålmodighet [epieikēs] bli kjent for alle mennesker! Herren er nær [engys]. 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønnemål [aitēma] bli kjent for Gud ved bønn [proseuchē] og påkallelse [deēsis] med takksigelse [eucharistia]. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker [noēma] i Kristus Jesus.
8 Til slutt [loipon], brødre, alt som er sant [alēthēs], alt som er ærlig [semnos], alt som er rettferdig [dikaios], alt som er rent [hagnos], alt som er kjærlig [prosphilēs], alt som har godt rykte [euphēmos], alt som har noe verdighet [aretē] og alt som har ros [epainos], tenk [logizomai] på det. 9 Det dere også lærte [manthanō] og mottok og hørte og så hos meg, gjør det, og fredens Gud skal være med dere. 10 Og jeg gledet meg storlig [megalōs] i Herren over at dere nå endelig igjen fikk gleden [anathallō] av å tenke [phroneō] på meg, noe dere også tenkte på men manglet anledning [akaireomai] til. 11 Ikke at jeg sier det av mangel, for jeg har lært av hvilken som helst tilstand jeg er i – å være tilfreds [autarkēs]. 12 Jeg har kjent til både å være ydmyket [tapeinoō] og å ha overflod [perisseuō]. I alt og i alle ting er jeg blitt innviet [myeō], både å være mett [chortazō] og å være sulten [peinaō], både å ha overflod [perisseuō] og å lide mangel [hystereō]. 13 For alt har jeg styrke [ischyō] ved at Kristus gir meg kraft [endynamoō]. 14 Men dere gjorde vel, da dere deltok [sygkoinōneō] i min trengsel [thlipsis]. 15 Og dere vet, selv dere filipperne, at i begynnelsen [archē] av evangeliet, da jeg dro ut fra Makedonia, delte [koinōneō] ingen menighet [ekklēsia] med meg om [logos] gaver [dosis] og mottak [lēmpsis], men bare dere. 16 For til og med i Tessalonika sendte dere, både én gang og én gang til, for å imøtekomme mitt behov. 17 Ikke fordi jeg søker gaven [doma], men jeg søker den frukten [karpos] som rikelig [pleonazō] kommer til dere. 18 Og jeg har fått alt, og jeg har overflod [perisseuō]. Jeg er mettet [plēroō], etter at jeg har mottatt det fra dere fra Epafroditus, en velbehagelig duft, et offer som er til behag for Gud. 19 Og min Gud skal gi [plēroō] dere alt som trengs etter sin rikdom i herlighet i Kristus Jesus. 20 Og Gud, vår Far, tilhører æren i all evighet [aiōn]. Amen.
21 Hils [aspazomai] hver eneste hellige i Kristus Jesus! Brødrene som er med meg hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, og særlig de som er av keiserens hus [oikia]! 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde [charis] være med dere alle. Amen.
(Til filipperne, skrevet fra Roma ved Epafroditus.)