Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
Paulus, en Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broren Timoteus, til de hellige i Kolossai og de trofaste brødre i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far (og Herren Jesus Kristus [TR])!
Vi takker Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, og ber alltid for dere, ettersom vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet som er til alle de hellige, på grunn av det håp som er reservert for dere i himlene, som dere forut har hørt om i sannhetens ord i evangeliet, som er tilstede for dere likesom i hele verden, og som bærer frukt, likesom i dere, fra den dagen dere hørte og kjente Guds nåde i sannhet, slik dere også lærte av Epafras, vår elskede medtjener, som er en trofast Kristi tjener for dere, som også erklærte for oss deres kjærlighet i Ånden. Derfor holder også vi, fra den dagen vi hørte det, ikke opp med å be for dere og be om at dere må bli fylt med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig Herren til behag i alt, og bære frukt i all god gjerning og vokse i virkelig kunnskap om Gud, og bli styrket i all kraft etter hans herlighets kraft, til all utholdenhet og langmodighet med glede, og takker Faderen, som skapte oss skikket til å få del i de helliges arv i lyset, som frelste oss fra mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, i ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes tilgivelse, han som er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte, for i ham ble alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten troner eller herredømmer eller fyrstedømmer eller myndigheter – alle ting er skapt ved ham og til ham, og han selv er før alle ting, og alle ting har bestått i ham. Og han selv er hodet for legemet – menigheten – han som er en opprinnelse, en førstefødt fra de døde, for at han selov skulle bli den første i alle ting, for i ham behaget det hele fylden å bo, og ved ham å forsone alt med seg selv – etter å ha gjort fred ved blodet på hans kors – ved ham, enten det er på jorden eller det er i himlene. Og dere – som en gang var fremmedgjorte og fiender i sinnet, i onde gjerninger, forsonet han nå, i sitt kjøds legeme ved døden, for å stille dere frem hellige og lyteløse og ulastelige for seg selv – så lenge dere også forblir i troen, grunnfestet og faste og ikke rokkes fra håpet om evangeliet, som dere har hørt, det som er forkynt for all skapningen under himmelen, og som jeg – jeg, Paulus – er blitt tjener for. Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere og fyller i mitt kjød det som mangler i Kristi trengsler for hans legeme, som er menigheten. For denne ble jeg tjener etter den Guds forvaltning, som er gitt meg for dere, for å oppfylle Guds ord, hemmeligheten som har vært skjult fra tidsaldrene og generasjonene, men nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rik denne hemmeligheten er i herlighet blant folkeslagene, nemlig Kristus i dere, håpet om herligheten. Han forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å kunne fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus Jesus. For ham arbeider jeg også og kjemper etter hans virksomhet, som virker i meg med kraft.
For jeg vil at dere skal vite hvor stor en kamp jeg har for dere og dem i Laodikea og alle dem som ikke har sett mitt ansikt i kjødet, for at deres hjerter må bli trøstet, idet de er knyttet sammen i kjærlighet og i all rikdommen av full visshet i forstanden, i erkjennelsen av Gud og Faderens hemmelighet og Kristi, i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult. Og dette sier jeg, for at ingen skal forføre dere med lokkende ord. For selv om jeg er fraværende i kjødet, er jeg likevel hos dere i ånden og gleder meg og ser deres orden og fastheten i deres tro på Kristus. Likesom dere da tok imot Kristus Jesus, Herren, så vandre i ham, og vær rotfestet og oppbygd i ham og styrket i troen, slik dere ble lært, og rike på den i takksigelse. Se til at ingen fører dere bort som bytte ved filosofi og tomt bedrag, i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens grunnlære, og ikke i samsvar med Kristus, for i ham bor hele guddommens fylde legemlig, og dere er fullkomne i ham, som er hodet for all makt og myndighet, i hvem dere også ble omskåret med en omskjærelse som ikke gjøres med hender, idet dere avkledde kjødets syndige legeme i Kristi omskjærelse, og ble begravet med ham i dåpen, i hvilken dere også oppstod med ham ved troen på Guds virke, han som oppreiste ham fra de døde. Og dere, som var døde i deres kjøds overtredelser og uomskårne kjød, gjorde han levende med ham, idet han tilga dere alle overtredelsene, og utslettet håndskriften i forskriftene som var mot oss, og tok den ut av veien ved å nagle den til korset. Han strippet fyrstedømmene og myndighetene og gjorde et åpenlyst eksempel ut av dem – han triumferte over dem i det.
La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller for høytider eller nymåner eller sabbater, som er en skygge av de kommende ting, og legemet er av Kristus. La ingen frarøve dere deres pris, idet han gleder seg over ydmykhet og tilbedelse av sendebudene, idet han griper inn i det han ikke har sett, idet han forgjeves blir oppblåst av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved hodet, som hele legemet – ved leddene og båndene forsyner næring og bindes sammen – kan vokse med vekst av Gud. Dersom dere da døde med Kristus fra verdens elementære grunnprinsipper, hvorfor er dere da, som om dere lever i verden, underlagt forskrifter? – du må ikke røre, smake eller ta på – som alt sammen forgår ved bruk – etter menneskers bud og lære? som jo har visdom i selvvalgt tilbedelse og ydmykhet og forsømmelse av kroppen – men uten verdi til kjødets tilfredsstillelse.
Dersom dere da er oppstått med Kristus, da skal dere søke det som er der oppe, der Kristus er, sittende ved Guds høyre hånd. Tenk på det som er der oppe, ikke på det som er på jorden. For dere døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus – vårt liv – åpenbares, da skal også vi åpenbares med ham i herlighet. Død da de lemmene som er på jorden: hor, urenhet, lidenskap , ond lyst og grådighet, som er avgudsdyrkelse. Dette fører til at Guds vrede kommer over ulydighetens barn. I dette vandret også dere engang, da dere levde i det. Men nå skal dere legge av dere hele det: vrede, harme, ondskap, spott og skitten tale ut av munnen. Lyv ikke for hverandre, havende lagt av dere det gamle menneske med dets gjerninger, og havende kledt på dere det nye, som fornyes i virkelig kunnskap, etter bildet av ham som skapte ham, hvor det ikke er greker og jøde, omskjærelse og uomskåret, fremmed, skyter, tjener, fri mann – men alt og i alle – Kristus. Ikle dere derfor, som Guds utvalgte, hellige og elskede, med inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, tålmodighet med hverandre og tilgivelse av hverandre dersom noen krangler med noen, slik Kristus tilga dere – så også dere. Og fremfor alt dette: Ha kjærlighet, som er et fullkommenhetsbånd, og la Guds fred råde i deres hjerter, som dere også ble kalt til i ett legeme, og vær takknemlige. La Kristi ord bo rikelig i dere, i all visdom, lær og forman hverandre med salmer, hymnerog åndelige sanger. Syng i deres hjerter for Herren i nåde. Og alt dere gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn. Takk Gud Faderen gjennom ham.
Konene, vær underordnede under deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren.
Ektemenn, elsk deres koner, og vær ikke bitre på dem.
Barna, adlyd foreldrene i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren.
Fedrene, plag ikke barna deres, for at de ikke skal bli motløse.
Tjenerne, adlyd i alle ting dem som er herrer etter kjødet, ikke i øyentjeneste som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, i frykt for Gud. og alt det dere gjør, gjør av sjel, som for Herren og ikke for mennesker, for dere vet at dere skal få arven som lønn fra Herren, for dere tjener Herren Kristus. Og den som gjør urett, skal få det han gjorde urettferdig, og det er uten respekt for personer.
Herrer! Gi slavene deres det som er rettferdig og likt, vel vitende at at også dere har en Herre i himmelen. Hengi dere til bønnen, våk i den i takksigelse. Be samtidig også for oss, at Gud må åpne for oss en dør for ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, som jeg også er bundet for, så jeg kan åpenbare den, slik det sømmer seg for meg å tale. Vandre i visdom mot dem som er utenfor, løskjøp tiden. La deres tale alltid være med nåde, krydret med salt, så dere vet hvordan det sømmer seg å svare hver enkelt. Alt det som har med meg å gjøre, skal Tykikus, den elskede broren og trofaste tjeneren og medtjeneren i Herren kunngjøre, som jeg sendte til dere nettopp for dette, for at han skulle vite hvordan det står til med dere og trøste deres hjerter. Sammen med Onesimus, den trofaste og elskede broren, som er av dere, skal de som er her gjøre alt kjent for dere.
Aristarkus hilser dere, min medfange, og Markus, Barnabas’ søstersønn – om hvem dere fikk befaling – ta imot ham hvis han kommer til dere – og Jesus, som kalles Justus, som er av de omskårne. Bare disse er medarbeidere for Guds rike, og han har blitt til trøst for meg. Hilser dere Epafras, som er en av dere, en Kristi tjener, som alltid kjemper for dere i bønnene, for at dere må stå perfekte og fullkomne i all Guds vilje. For jeg vitner for ham at han har stor iver for dere og for dem i Laodikea og dem i Hierapolis.
Lukas hilser dere, den elskede legen, og Demas. De i Laodikea hilser dere. brødre, og og Nymfas og menigheten som er i hans hus. Og når brevet er lest opp sammen med dere, sørg for at det også blir lest opp i laodikeernes forsamling, og at dere også leser det fra Laodikea. Og si til Arkippus: ‘Se til at du fullfører den tjenesten du har mottatt i Herren.’
Hilsen ved min hånd, Paulus. Husk mine lenker! Nåden være med dere. Amen.
Skrevet fra Roma til kolosserne ved Tykikus og Onesimus.