Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Paulus, en Jesu Kristi apostel ved Guds vilje [thelēma], og broren Timoteus [timotheos], 2 til de hellige i Kolossai og de trofaste [pistos] brødre i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far (og Herren Jesus Kristus [TR])!
3 Vi takker [eucharisteō] Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, og ber [proseuchomai] alltid [pantote] for dere, 4 ettersom vi har hørt om deres tro [pistis] på Kristus Jesus og om den kjærlighet [agapē] som er til alle de hellige, 5 på grunn av det håp som er reservert [apokeimai] for dere i himlene [ouranos], som dere forut har hørt om i sannhetens ord [logos] i evangeliet, 6 som er tilstede for dere likesom i hele verden [kosmos], og som bærer frukt, likesom i dere, fra den dagen dere hørte og kjente [epiginōskō] Guds nåde i sannhet, 7 slik dere også lærte [manthanō] av Epafras, vår elskede medtjener [syndoulos], som er en trofast Kristi tjener [diakonos] for dere, 8 som også erklærte [dēloō] for oss deres kjærlighet i Ånden. 9 Derfor holder også vi, fra den dagen vi hørte det, ikke opp med å be [proseuchomai] for dere og be [aiteō] om at dere må bli fylt med kunnskap [epignōsis] om hans vilje [thelēma] i all åndelig visdom [sophia] og forstand [synesis], 10 så dere kan vandre [peripateō] verdig [axiōs] Herren til behag [areskeia] i alt, og bære frukt [karpophoreō] i all god gjerning [ergon] og vokse i virkelig kunnskap [epignōsis] om Gud, 11 og bli styrket [dynamoō] i all kraft [dynamis] etter hans herlighets kraft [kratos], til all utholdenhet [hypomonē] og langmodighet [makrothymia] med glede [chara], 12 og takker Faderen, som skapte oss skikket [hikanoō] til å få del [meris] i de helliges arv [klēros] i lyset, 13 som frelste [rhyomai] oss fra mørkets makt [exousia] og satte oss over [methistēmi] i sin elskede Sønns rike, 14 i ham har vi forløsningen [apolytrōsis] ved [dia] hans blod [haima], syndenes [aphesis] tilgivelse [aphesis], 15 han som er den usynlige [aoratos] Guds bilde [eikōn], all skapnings [ktisis] førstefødte [prōtotokos], 16 for i ham ble alle ting skapt [ktizō], de i himlene og de på jorden, de synlige [horatos] og de usynlige [aoratos], enten troner [thronos] eller herredømmer [kyriotēs] eller fyrstedømmer [archē] eller myndigheter [exousia] – alle ting er skapt ved [dia] ham og til [eis] ham, 17 og han selv er før alle ting, og alle ting har bestått [synistēmi] i ham. 18 Og han selv er hodet [kephalē] for legemet [sōma] – menigheten [ekklēsia] – han som er en opprinnelse [archē], en førstefødt [prōtotokos] fra de døde [nekros], for at han selov skulle bli den første [prōteuō] i alle ting, 19 for i ham behaget [eudokeō] det hele fylden [plērōma] å bo [katoikeō], 20 og ved ham å forsone [apokatallassō] alt med seg selv – etter å ha gjort fred [eirēnopoieō] ved blodet på hans kors [stauros] – ved ham, enten det er på jorden [gē] eller det er i himlene. 21 Og dere – som en gang var fremmedgjorte [apallotrioō] og fiender [echthros] i sinnet [dianoia], i onde [ponēros] gjerninger [ergon], forsonet [apokatallassō] han nå, 22 i sitt kjøds [sarx] legeme [sōma] ved døden, for å stille dere frem hellige [hagios] og lyteløse [amōmos] og ulastelige [anegklētos] for seg selv [katenōpion] – 23 så lenge dere også forblir [epimenō] i troen, grunnfestet [themelioō] og faste [hedraios] og ikke rokkes [metakineō] fra håpet om evangeliet, som dere har hørt, det som er forkynt [kēryssō] for all [pas] skapningen [ktisis] under himmelen [ouranos], og som jeg – jeg, Paulus – er blitt tjener [diakonos] for. 24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser [pathēma] for dere og fyller [antanaplēroō] i mitt kjød [sarx] det som mangler [hysterēma] i Kristi trengsler [thlipsis] for hans legeme [sōma], som er menigheten [ekklēsia]. 25 For denne ble jeg tjener [diakonos] etter den Guds forvaltning [oikonomia], som er gitt meg for dere, for å oppfylle [plēroō] Guds ord [logos], 26 hemmeligheten [mystērion] som har vært skjult [apokryptō] fra tidsaldrene [aiōn] og generasjonene [genea], men nå er blitt åpenbart [phaneroō] for hans hellige [hagios]. 27 Gud ville kunngjøre [gnōrizō] for dem hvor rik [ploutos] denne hemmeligheten [mystērion] er i herlighet blant folkeslagene [ethnos], nemlig Kristus i dere, håpet [elpis] om herligheten [doxa]. 28 Han forkynner [katangellō] vi, idet vi formaner [noutheteō] hvert menneske og lærer [didaskō] hvert menneske med all visdom [sophia], for å kunne fremstille [paristēmi] hvert menneske fullkomment [teleios] i Kristus Jesus. 29 For ham arbeider [kopiaō] jeg også og kjemper [agōnizomai] etter hans virksomhet[energeia], som virker [energeō] i meg med kraft [dynamis].
[2] 1 For jeg vil at dere skal vite hvor stor [hēlikos] en kamp [agōn] jeg har for dere og dem i Laodikea og alle dem som ikke har sett mitt ansikt [prosōpon] i kjødet, 2 for at deres hjerter må bli trøstet [parakaleō], idet de er knyttet sammen [symbibazō] i kjærlighet [agapē] og i all rikdommen av full visshet [plērophoria] i forstanden [synesis], i erkjennelsen [epignōsis] av Gud og Faderens hemmelighet [mystērion] og Kristi, 3 i hvem alle visdommens [sophia] og kunnskapens [gnōsis] skatter [thēsauros] er skjult [apokryphos]. 4 Og dette sier jeg, for at ingen skal forføre [paralogizomai] dere med lokkende ord [pithanologia]. 5 For selv om jeg er fraværende [apeimi] i kjødet, er jeg likevel hos [syn] dere i ånden og gleder meg og ser deres orden [taxis] og fastheten [stereōma] i deres tro [pistis] på Kristus. 6 Likesom dere da tok imot Kristus Jesus, Herren, så vandre i ham, 7 og vær rotfestet [rhizoō] og oppbygd [epoikodomeō] i ham og styrket [bebaioō] i troen, slik dere ble lært, og rike [perisseuō] på den i takksigelse. 8 Se til [blepō] at ingen fører dere bort som bytte [sylagōgeō] ved filosofi [philosophia] og tomt [kenos] bedrag [apatē], i samsvar med menneskers tradisjon [paradosis], i samsvar med verdens [kosmos] grunnlære [stoicheion], og ikke i samsvar [kata] med Kristus, 9 for i ham bor [katoikeō] hele guddommens [theotēs] fylde [plērōma] legemlig [sōmatikōs], 10 og dere er fullkomne [plēroō] i ham, som er hodet [kephalē] for all makt [archē] og myndighet [exousia], 11 i hvem dere også ble omskåret [peritemnō] med en omskjærelse som ikke gjøres med hender [acheiropoiētos], idet dere avkledde [apekdysis] kjødets [sarx] syndige legeme [sōma] i Kristi omskjærelse [peritomē], 12 og ble begravet [synthaptō] med ham i dåpen [baptisma], i hvilken dere også oppstod [synegeirō] med ham ved troen [pistis] på Guds virke [energeia], han som oppreiste ham fra de døde. 13 Og dere, som var døde i deres kjøds overtredelser [paraptōma] og uomskårne [akrobystia] kjød, gjorde han levende med [syzōopoieō] ham, idet han tilga [charizomai] dere alle overtredelsene [paraptōma], 14 og utslettet [exaleiphō] håndskriften [cheirographon] i forskriftene [dogma] som var mot [hypenantios] oss, og tok den ut [ek] av veien [mesos] ved å nagle [prosēloō] den til korset [stauros]. 15 Han strippet [apekdyomai] fyrstedømmene [archē] og myndighetene [exousia] og gjorde et åpenlyst[parrēsia] eksempel ut av dem [deigmatizō] – han triumferte [thriambeuō] over dem i det.
16 La derfor ingen dømme [krinō] dere for mat [brōsis] eller drikke [posis], eller for høytider [heortē] eller nymåner [neomēnia] eller sabbater [sabbaton], 17 som er en skygge [skia] av de kommende ting, og legemet er av Kristus. 18 La ingen [mēdeis] frarøve dere deres pris [katabrabeuō], idet han gleder [thelō] seg over ydmykhet [tapeinophrosynē] og tilbedelse [thrēskeia] av sendebudene [angelos], idet han griper inn i det han ikke har sett, idet han forgjeves blir oppblåst [physioō] av sitt kjødelige [sarx] sinn [nous], 19 og ikke holder [krateō] fast ved hodet [kephalē], som hele legemet [sōma] – ved leddene [haphē] og båndene [syndesmos] forsyner næring [epichorēgeō] og bindes sammen [symbibazō] – kan vokse [auxanō] med vekst [auxēsis] av Gud. 20 Dersom dere da døde [apothnēskō] med Kristus fra verdens [kosmos] elementære grunnprinsipper [stoicheion], hvorfor er dere da, som om dere lever i verden, underlagt forskrifter [dogmatizō]? 21 – du må ikke røre [haptomai], smake [geuomai] eller ta på [thinganō] – 22 som alt sammen forgår [phthora] ved bruk [apochrēsis] – etter menneskers bud [entalma] og lære [didaskalia]? 23 som jo har visdom i selvvalgt tilbedelse [ethelothrēskia] og ydmykhet [tapeinophrosynē] og forsømmelse [apheidia] av kroppen – men uten verdi [timē] til kjødets tilfredsstillelse[plēsmonē].
[3] 1 Dersom dere da er oppstått [synegeirō] med Kristus, da skal dere søke [zēteō] det som er der oppe, der Kristus er, sittende ved Guds høyre hånd [dexios]. 2 Tenk [phroneō] på det som er der oppe, ikke på det som er på jorden [gē]. 3 For dere døde [apothnēskō], og deres liv [zōē] er skjult [kryptō] med Kristus i Gud. 4 Når Kristus – vårt liv – åpenbares [phaneroō], da skal også vi åpenbares med ham i herlighet [doxa]. 5 Død [nekroō] da de lemmene [melos] som er på jorden: hor [porneia], urenhet [akatharsia], lidenskap [pathos], ond [kakos] lyst [epithymia] og grådighet [pleonexia], som er avgudsdyrkelse [eidōlolatria]. 6 Dette fører til at Guds vrede [orgē] kommer over ulydighetens [apeitheia] barn [huios]. 7 I dette vandret [peripateō] også dere engang, da dere levde i det. 8 Men nå skal dere legge av [apotithēmi] dere hele det: vrede [orgē], harme [thymos], ondskap [kakia], spott [blasphēmia] og skitten tale [aischrologia] ut [ek] av munnen [stoma]. 9 Lyv [pseudomai] ikke for hverandre, havende lagt av dere [apekdyomai] det gamle menneske med dets gjerninger [praxis], 10 og havende kledt på dere [endyō] det nye [neos], som fornyes [anakainoō] i virkelig kunnskap [epignōsis], etter bildet av ham som skapte ham, 11 hvor det ikke er greker [hellēn] og jøde [ioudaios], omskjærelse [peritomē] og uomskåret [akrobystia], fremmed [barbaros], skyter [skythēs], tjener [doulos], fri mann [eleutheros] – men alt og i alle – Kristus. 12 Ikle [endyō] dere derfor, som Guds utvalgte [eklektos], hellige [hellige] og elskede [agapaō], med inderlig [splagchnon] barmhjertighet [oiktirmos], godhet [chrēstotēs], ydmykhet [tapeinophrosynē], saktmodighet [praotēs], langmodighet [makrothymia], 13 tålmodighet [anechō] med hverandre og tilgivelse [charizomai] av hverandre dersom noen krangler [momphē] med noen, slik Kristus tilga [charizomai] dere – så også dere. 14 Og fremfor [epi] alt dette: Ha kjærlighet [agapē], som er et fullkommenhetsbånd [syndesmos teleiotēs], 15 og la Guds fred [eirēnē] råde [brabeuō] i deres hjerter [kardia], som dere også ble kalt [kaleō] til i ett [heis] legeme [sōma], og vær takknemlige. 16 La Kristi ord [logos] bo [enoikeō] rikelig i dere, i all visdom [sophia], lær og forman hverandre med salmer [psalmos], hymner[hymnos] og åndelige [pneumatikos] sanger [ōdē]. Syng [adō] i deres hjerter for Herren i nåde. 17 Og alt dere gjør i ord [logos] eller gjerning [ergon], gjør alt i Herren Jesu navn. Takk Gud Faderen gjennom [dia] ham.
18 Konene [gynē], vær underordnede [hypotassō] under deres egne menn [anēr], slik det sømmer [anēkō] seg i Herren.
19 Ektemenn [anēr], elsk [agapaō] deres koner, og vær ikke bitre [pikrainō] på dem.
20 Barna [teknon], adlyd [hypakouō] foreldrene [goneus] i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren.
21 Fedrene [patēr], plag [erethizō] ikke barna deres, for at de ikke skal bli motløse [athymeō].
22 Tjenerne [doulos], adlyd [hypakouō] i alle ting dem som er herrer [kyrios] etter [kata] kjødet [sarx], ikke i øyentjeneste [ophthalmodoulia] som de som vil tekkes mennesker [anthrōpareskos], men i hjertets enfold [haplotēs], i frykt [phobeō] for Gud. 23 og alt det dere gjør, gjør av sjel [psychē], som for Herren [kyrios] og ikke for mennesker [anthrōpos], 24 for dere vet at dere skal få [apolambanō] arven [klēronomia] som lønn [antapodosis] fra Herren, for dere tjener [douleuō] Herren Kristus. 25 Og den som gjør urett [adikeō], skal få [komizō] det han gjorde urettferdig, og det er uten respekt for personer[prosōpolēmpsia].
[4] 1 Herrer [kyrios]! Gi slavene [doulos] deres det som er rettferdig [dikaios] og likt [isotēs], vel vitende [eidō] at at også dere har en Herre [kyrios] i himmelen. 2 Hengi [proskartereō] dere til bønnen [proseuchē], våk [grēgoreō] i den i takksigelse [eucharistia]. 3 Be samtidig også for oss, at Gud må åpne [anoigō] for oss en dør [thyra] for ordet [logos], så vi kan forkynne Kristi hemmelighet [mystērion], som jeg også er bundet [deō] for, 4 så jeg kan åpenbare [phaneroō] den, slik det sømmer seg for meg å tale [laleō]. 5 Vandre [peripateō] i visdom mot dem som er utenfor [exō], løskjøp [exagorazō] tiden [kairos]. 6 La deres tale [logos] alltid være med nåde, krydret [artyō] med salt [halas], så dere vet hvordan det sømmer [dei] seg å svare hver enkelt [heis]. 7 Alt det som har med meg å gjøre, skal Tykikus, den elskede broren og trofaste tjeneren [diakonos] og medtjeneren [syndoulos] i Herren kunngjøre [gnōrizō], 8 som jeg sendte [pempō] til dere nettopp for dette, for at han skulle vite hvordan det står til med dere og trøste deres hjerter. 9 Sammen med Onesimus, den trofaste og elskede broren, som er av dere, skal de som er her gjøre alt kjent for dere.
10 Aristarkus hilser dere, min medfange [synaichmalōtos], og Markus, Barnabas’ søstersønn [anepsios] – om hvem dere fikk befaling – ta imot ham hvis han kommer til dere – 11 og Jesus, som kalles Justus, som er av de omskårne. Bare [monos] disse er medarbeidere [synergos] for Guds rike, og han har blitt til trøst [parēgoria] for meg. 12 Hilser dere Epafras, som er en av [ek] dere, en Kristi tjener [doulos], som alltid kjemper [agōnizomai] for dere i bønnene [proseuchē], for at dere må stå perfekte [teleios] og fullkomne [plēroō] i all Guds vilje [thelēma]. 13 For jeg vitner [martyreō] for ham at han har stor [polys] iver [zēlos] for dere og for dem i Laodikea og dem i Hierapolis.
14 Lukas hilser dere, den elskede [agapētos] legen [iatros], og Demas. 15 De i Laodikea hilser dere. brødre, og og Nymfas og menigheten [ekklēsia] som er i hans hus [oikos]. 16 Og når brevet [epistolē] er lest opp [anaginōskō] sammen med dere, sørg for at det også blir lest opp i laodikeernes forsamling [ekklēsia], og at dere også leser det fra Laodikea. 17 Og si til Arkippus: ‘Se til [blepō] at du fullfører [plēroō] den tjenesten [diakonia] du har mottatt i Herren.’
18 Hilsen ved min hånd [cheir], Paulus. Husk mine lenker [desmos]! Nåden [charis] være med dere. Amen.
Skrevet fra Roma til kolosserne ved [dia] Tykikus og Onesimus.