Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Paulus og Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet [ekklēsia] i Gud vår Far og Herren Jesus Kristus (den Salvede): 2 Nåde [charis] være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus! 3 Vi skylder [opheilō] alltid å takke [eucharisteō] Gud for dere, brødre, slik det bør [axios] være, for deres tro [pistis] vokser kraftig [hyperauxanō], og kjærligheten [agapē] til hverandre [hekastos heis] øker [pleonazō] hos hver og en [allēlōn] av dere, 4 slik at vi selv kan rose oss av dere i Guds menigheter [ekklēsia] for deres utholdenhet [hypomonē] og tro [pistis] under alle forfølgelser [diōgmos] og trengsler [thlipsis] som dere holder ut [anechō], 5 et bevis på Guds rettferdige dom [krisis], for at dere skal aktes verdige Guds rike, som dere også lider [paschō] for. 6 Fordi det er rettferdig [dikaios] for Gud å gi trengsel [thlipsis] tilbake [antapodidōmi] til dem som plager [thlibō] dere. 7 Og til dere som plages [thlibō] – hvil sammen med oss ved åpenbaringen [apokalypsis] av Herren Jesus fra himmelen, med hans mektige [dynamis] sendebud [angelos], 8 i flammende [phlox] ild [pyr], og gi hevn [ekdikēsis] over dem som ikke kjenner [eidō] Gud, og over dem som ikke adlyder [hypakouō] evangeliet om vår Herre Jesus Kristus. 9 De skal lide rettferdighet [dikē] – evig [aiōnios] fortapelse [olethros] – fra Herrens åsyn [prosōpon] og fra herligheten av hans kraft [ischys], 10 når han kommer [erchomai] for å bli herliggjort [endoxazomai] i sine hellige [hagios] og beundret [thaumazō] i alle som tror [pisteuō] – for vårt vitnesbyrd [martyrion] blant dere ble trodd [pisteuō] – på den dagen, 11 som vi også alltid ber [proseuchomai] for dere om, at vår Gud må akte dere verdige [axioō] kallet [klēsis] og fullføre [plēroō] all den gode [agathōsynē] vilje [eudokia] og troens [pistis] gjerning [ergon] i kraft [dynamis], 12 så vår Herre Jesu Kristi navn må bli herliggjort [endoxazomai] i dere, og dere i ham, etter vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.
[2] 1 Og vi ber [erōtaō] dere, brødre, med hensyn til vår Herre Jesu Kristi nærvær [parousia] og vår samling [episynagōgē] hos [epi] ham, 2 at dere ikke snart [tacheōs] lar dere rokke [saleuō] i sinnet [nous] eller forferdes [throeō], verken ved ånd, eller ved ord [logos], eller ved brev [epistolē], som gjennom oss, som om Kristi [christos] dag [hēmera] er kommet [enistēmi]. 3 La ingen forføre [exapataō] dere på noen måte [tropos]! For hvis ikke frafallet [apostasia] kommer først, og det syndens [hamartia] menneske [anthrōpos] åpenbares [apokalyptō], fortapelsens [apōleia] sønn, 4 som står imot [antikeimai] og opphøyer [hyperairō] seg over alt som kalles Gud eller tilbes [sebasma], slik at han har satt seg ned som Gud i Guds helligdom [naos] og utgir [apodeiknymi] seg selv som Gud. 5 Husker dere ikke at jeg sa dette til dere mens jeg ennå var hos dere? 6 Og nå vet dere hva som holder tilbake [katechō] at han skal bli åpenbart [apokalyptō] i sin tid [kairos]. 7 For lovløshetens [anomia] hemmelighet [mystērion] er allerede nå [ēdē] virksom [energeō], bare den som nå holder tilbake [katechō], inntil han er ute av veien. 8 Da skal den lovløse [anomos] åpenbares [apokalyptō], som Herren skal fortære [analiskō] med sin munns [stoma] ånd [pneuma] og tilintetgjøre [katargeō] ved å manifestere [epiphaneia] sitt nærvær [parousia], 9 som er nærvær i samsvar [kata] med Satans virksomhet [energeia], med all kraft [dynamis] og tegn [sēmeion] og løgnens [pseudos] under [teras], 10 og med all urettferdighetens [adikia] bedrag [apatē] i dem som går fortapt [apollymi], fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten for at de kunne bli frelst. 11 Og på grunn av dette skal Gud sende dem en sterk [energeia] villfarelse [planē], så de tror [pisteuō] løgnen [pseudos]. 12 For at de skal bli dømt [krinō], alle som ikke trodde sannheten [alētheia], men hadde behag [eudokeō] i urettferdigheten. 13 Og vi skylder å takke Gud for dere alltid, brødre, elskede av Herren, fordi Gud fra begynnelsen [archē] av utvalgte dere til frelse [sōtēria], i Åndens helliggjørelse [hagiasmos] og troen [pistis] på sannheten [alētheia], 14 som han kalte [kaleō] dere til ved vårt evangelium, så dere kunne vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 15 Stå derfor fast, brødre, og hold fast ved de tradisjonene [paradosis] dere ble lært [didaskō], enten ved ord [logos] eller ved brev [epistolē] fra oss. 16 Måtte vår Herre Jesus Kristus selv og vår Gud og Far, som elsket oss og ga oss evig [aiōnios] trøst [paraklēsis] og et godt håp i nåde, 17 trøste [parakaleō] deres hjerter og styrke dere i alle gode [agathos] ord [logos] og gjerning [ergon].
[3] 1 Til slutt [loipon] brødre, be [proseuchomai] for oss at Herrens ord må ha fritt løp [trechō] og bli herliggjort, likesom hos dere, 2 og at vi må bli fridd [rhyomai] fra de ufornuftige [atopos] og onde [ponēros] mennesker, for ikke alle har tro [pistis]. 3 Herren er trofast [pistos], han skal styrke [stērizō] dere og bevare [phylassō] dere fra det onde. 4 Vi har tillit [peithō] til Herren angående dere, at dere både gjør og skal gjøre det vi befaler [parangellō] dere. 5 Måtte Herren lede [kateuthynō] deres hjerter til Guds kjærlighet og til Kristi utholdenhet. 6 Vi befaler dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn å holde dere tilbake fra enhver bror som vandrer [peripateō] uordentlig [ataktōs], og ikke etter den tradisjonen [paradosis] dere mottok fra oss. 7 For dere vet jo selv hvordan dere burde etterfølge vårt eksempel [mimeomai]. Vi oppførte oss ikke uordentlig [atakteō] blant dere. 8 Og vi spiste ikke brød fra noen uten å betale for det [dōrean], men vi arbeidet natt og dag i strev [kopos] og slit [mochthos], slik at vi ikke skulle være til byrde for noen av dere. 9 Ikke fordi vi ikke har myndighet [exousia], men for å gi dere et forbilde [typos], så dere kan etterfølge vårt eksempel [mimeomai]. 10 For selv da vi var hos dere, befalte vi dere dette: Hvis noen ikke er villig til å arbeide [ergazomai], skal han heller ikke spise. 11 For vi hører at noen blant dere lever et udisiplinert [ataktōs] liv [peripateō] og ikke arbeider, men er travle med det unyttige [periergazomai]. 12 Og slike befaler [parangellō] og formaner [parakaleō] vi ved vår Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. 13 Og dere, brødre, må ikke bli trette [ekkakeō] av å gjøre det gode [kalopoieō]. 14 Og hvis noen ikke adlyder [hypakouō] vårt ord [logos] i brevet, så legg merke til ham og ha ikke samvær [synanamignymi] med ham, for at han kan bli til skamme [entrepō]. 15 Regn ham ikke som en fiende [echthros], men forman [noutheteō] ham som en bror [adelphos]. 16 Og måtte fredens Herre selv gi dere fred i enhver omstendighet [tropos]. Herren være med dere alle! 17 Jeg, Paulus, skriver denne hilsenen [aspasmos] med min egen hånd. Og dette et et kjennetegn [sēmeion] i hvert brev, slik skriver jeg: 18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.
Til tessalonikerne, skrevet for andre gang fra Aten.