Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | Gv | G | L
[1] 1 Paulus, Jesu Kristi apostel, etter en befaling fra Gud, vår frelser [sōtēr], og fra Herren Jesus Kristus, vårt håp, 2 til Timoteus – ekte [sōtēr] barn [teknon] i troen [pistis]: Nåde [charis], godhet [eleos], fred [eirēnē] fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! 3 Slik som jeg formante [parakaleō] deg til å bli [prosmenō] i Efesos – jeg drar videre til Makedonia – for at du skulle pålegge [parangellō] visse ikke å lære noe annet [heterodidaskaleō], 4 og ikke å gi etter for fabler [mythos] og endeløse slektsregister [genealogia], som snarere skaper [parechō] tvil [zētēsis] enn til oppbyggelse [oikonomia] av Gud i troen. 5 Målet med påbudet [parangelia] er kjærlighet [agapē] av et rent [katharos] hjerte og en god samvittighet [syneidēsis] og en utilslørt [anypokritos] tro [pistis]. 6 Noen har veket [astocheō] av fra den og vendt seg til tomt snakk [mataiologia]. 7 De vil [thelō] gjerne være lovlærere [nomodidaskalos], men forstår verken hva de sier [legō], eller hva de påstår [diabebaioomai]. 8 Vi vet at loven [nomos] er god [kalos], hvis noen bruker den lovlig [nomimōs]. 9 Ettersom jeg vet dette at loven [nomos] ikke er satt for en rettferdig [dikaois], men for lovløse [anomos] og ulydige [anypotaktos], ugudelige [asebēs] og syndere [hamartōlos], ugudelige [anosios] og vanhellige [bebēlos], fedremordere [patrolōas] og mormordere [mētrolōas], mannsmordere [androphonos], 10 horkarer [pornos], sodomitter [arsenokoitēs], mennesketyvere [andrapodistēs], løgnere [pseustēs], meneder [epiorkos] og hva som helst annet som strider mot [antikeimai] den sunne [hygiainō] lære [didaskalia], 11 i samsvar med det gode budskap [euangelion] om den velsignede [makarios] Guds herlighet, som er meg betrodd [pisteuō]. 12 Og jeg takker ham som ga meg kraft [endynamoō] – Kristus Jesus, vår Herre – for at han har holdt meg [hēgeomai] for trofast, da han satte meg i tjenesten [diakonia]. 13 Jeg var tidligere en gudsbespotter [blasphēmos], en forfølger [diōktēs] og en frekk [hybristēs] mann, men jeg ble vist barmhjertighet fordi jeg handlet uvitende [agnoeō] i vantro [apistia]. 14 Og vår Herres nåde ble overstrømmende [hyperpleonazō], med tro [pistis] og kjærlighet [agapē] i Kristus Jesus. 15 Ordet er pålitelig [pistos] og verdt å ta imot på alle måter: Kristus Jesus kom til verden [kosmos] for å frelse [sōzō] syndere [hamartōlos] – og blant dem er jeg først og fremst [prōtos]. 16 Men på grunn av dette fant jeg godhet [eleeō], for at Jesus Kristus i meg først [prōtos] skulle vise [endeiknymi] all sin langmodighet [makrothymia], til et forbilde [hypotypōsis] for dem som skal tro [pisteuō] på ham til evig [aiōnios] liv [zōē]. 17 Og til evige tiders [aionos] konge [basileus], den uforgjengelige [aphthartos], usynlige [aoratos], eneste [monos] vise [sophos] Gud, tilhører ære [timē] og pris [doxa] i all [aion] evighet [aion]! Amen. 18 Dette oppdraget [parangelia] overgir [paratithēmi] jeg deg, sønn [teknon] Timoteus, i samsvar med de profetier [prophēteia] som gikk forut [proagō] om deg, at du skal stride [strateuō] den gode [kalos] krig [strateia] i dem, 19 med tro og en god [agathos] samvittighet [syneidēsis]. Noen kastet den fra seg [apōtheō] og led skipbrudd [nauageō] i troen. 20 Blant dem er Hymeneus og Aleksander, som jeg overga [paradidōmi] til Satan, for at de skulle bli formanet [paideuō] til ikke å tale ondt [blasphēmeō].
[2] 1 Først av alt formaner [parakaleō] jeg derfor at det skal fremsettes bønner [deēsis], påkallelser [proseuchē], forbønner [enteuxis] og takksigelser [eucharistia] for alle mennesker [anthrōpos], 2 for konger [basileus] og alle som har myndighet [hyperochē], at vi kan leve [diagō] et stille [ēremos] og fredelig [hēsychios] liv i all fromhet [eusebeia] og ærbarhet [semnotēs]. 3 For dette er godt [kalos] og akseptabelt [apodektos] foran [enōpion] Gud, vår frelser. 4 Han vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til erkjennelse [epignōsis] av sannheten. 5 For én er Gud, én er også mellommann [mesitēs] for Gud og mennesker [anthrōpos], mennesket [anthrōpos] Kristus Jesus, 6 som ga seg selv som løsepenge [antilytron] for alle – vitnesbyrdet [martyrion] i sin tid [kairos] – 7 for hvilket jeg ble satt [tithēmi] til forkynner [kēryx] og apostel [apostolos] (sannhet sier jeg i Kristus, jeg lyver ikke) en lærer for folkeslag [ethnos], i tro [pistis] og sannhet [alētheia]. 8 Jeg ønsker [boulomai] derfor at mennene [anēr] skal be på ethvert sted [topos] og løfte gode [hosios] hender, uten sinne [orgē] og tankeløshet [dialogismos]. 9 Likeså kvinnene [gynē], i [kosmeō] passende [kosmios] klær [katastolē], med beskjedenhet [aidōs] og edruelighet [sōphrosynē], at de pynter seg, ikke med fletter [plegma] eller gull eller perler [margaritēs] eller kostbare [polytelēs] klær [himatismos], 10 men – som sømmer seg for kvinner – som bekjenner gudsfrykt [theosebeia] – gjennom gode [agathos] gjerninger [ergon]. 11 La en kvinne i stillhet [hēsychia] lære [manthanō] i all underkastelse [hypotagē]. 12 Jeg tillater [epitrepō] ikke en kvinne å lære [didaskō], eller styre [authenteō] en ektemann [anēr], men hun skal være i stillhet [hēsychia]. 13 For Adam ble først skapt [plassō], deretter Eva [heua]. 14 Og Adam ble ikke forført [apataō], men kvinnen, som ble forført, kom til overtredelse [parabasis]. 15 Og hun skal bli frelst [sōzō] ved barnefødselen [teknogonia], så lenge de holder seg i tro [pistis] og kjærlighet [agapē] og helliggjørelse [hagiasmos] med edruelighet [sōphrosynē].
[3] 1 Ordet [logos] står fast: Dersom noen lengter [oregō] etter en tilsynsmann [episkopē], ønsker han en god [kalos] gjerning [ergon]. 2 Derfor bør en tilsynsmann [episkopos] være ulastelig [anepilēmptos], ektemann [anēr] til én kvinne [gynē], årvåken [nēphalios], edru [sōphrōn], sømmelig [kosmios], en venn av fremmede [philoxenos], dyktig til å lære [didaktikos]. 3 Han skal ikke være vinkjær [paroinos], ikke slåss [plēktēs ], ikke være hengiven til svindel [aischrokerdēs], men være mild [epieikēs], ikke trettekjær [amachos], ikke pengekjær [aphilargyros]. 4 Han skal lede [proistēmi] sitt eget hus [oikos] godt og ha underordnede [hypotagē] barn med all ærefrykt [semnotēs]. 5 (Og dersom noen ikke vet hvordan han skal lede [proistēmi] sitt eget hus [oikos], hvordan han skal ta vare på [epimeleomai] en Guds menighet [ekklēsia].) 6 Han skal ikke være en nyomvendt [neophytos], for at han ikke skal bli oppblåst [typhoō] og falle for djevelens [diabolos] dom [krima]. 7 Han bør også ha et godt vitnesbyrd fra dem utenfor [exōthen], for at han ikke skal falle i djevelens snare [pagis] og bli vanæret [oneidismos]. 8 Tjenere [diakonos] – likeså edle, ikke tvetungede [dilogos], ikke hengivne til mye [polys] vin [oinos], ikke hengivne til uren vinning [aischrokerdēs], 9 som har troens hemmelighet [mystērion] i en ren [katharos] samvittighet [syneidēsis], 10 og la også disse først prøves [dokimazō], deretter la dem tjene [diakoneō], uklanderlige [anegklētos]. 11 Kvinner – likeså edle [semnos], ikke falske anklagere [diabolos], årvåkne [nēphalios], trofaste [pistos] i alt. 12 Tjenere [diakonos] – la dem være ektemenn av en kone, lede barna og sine egne hus godt [kalōs], 13 for de som har tjent [diakoneō] godt, kjøper en god verdighet [bathmos] for seg selv og mye frimodighet [parrēsia] i troen på Kristus Jesus. 14 Dette skriver [graphō] jeg til deg i håp om å komme til deg snart [tachion], 15 og hvis jeg drøyer [bradynō], så kan du vite hvordan det sømmer seg å oppføre deg i Guds hus [oikos], som er en levende Guds forsamling [ekklēsia], en søyle [stylos] og grunnvoll for sannheten [hedraiōma], 16 og, jeg bekjenner [homologoumenōs], stor er fromhetens [eusebeia] hemmelighet [mystērion] – Gud ble åpenbart [phaneroō] i kjød [sarx], erklært rettferdig [dikaioō] i ånden, sett av sendebud [angelos], forkynt [kēryssō] blant folkeslag [ethnos], trodd [pisteuō] i verden [kosmos], tatt opp [analambanō] i herlighet [doxa]!
[4] 1 Og Ånden sier tydelig [rhētōs] at i de siste [hysteros] tider [kairos] skal noen falle fra [aphistēmi] troen, idet de gir akt på forførende [planos] ånder og demoners lærdommer [didaskalia], 2 som taler løgn i hykleri [hypokrisis], svidd [kaustēriazō] i sin egen samvittighet [syneidēsis], 3 forbyr giftemål [gameō] – å avholde [apechomai] seg fra mat [brōma] som Gud skapte [ktizō] til å bli tatt imot [metalēmpsis] med takksigelse [eucharistia] av dem som tror og bekjenner [epiginōskō] sannheten, 4 for all Guds skapning [ktisma] er god [kalos], og intet skal forkastes [apoblētos], mottas med takksigelse [eucharistia], 5 for den er helliget [hagiazō] ved [dia] Guds ord [logos] og forbønn [enteuxis]. 6 Når du legger disse ting frem [hypotithēmi] for brødrene, skal du være en god tjener [diakonos] for Jesus Kristus, idet du næres [entrephō] av troens [pistis] ord [logos] og den gode [kalos] lære [didaskalia], som du fulgte [parakoloutheō], 7 og forkast [paraiteomai] de vanhellige [bebēlos] og kjerringaktige [graōdēs] fabler [mythos], og øv [gymnazō] deg i fromhet [eusebeia], 8 for kroppslig [sōmatikos] øvelse [gymnasia] er til liten [oligos] gagn, og fromheten [eusebeia] er gagnlig [ōphelimos] for alle ting, et løfte [epangelia] om det liv som er nå [nyn], og om det som skal komme [mellō]. 9 Ordet [logos] er trofast [pistos] og verdig [axios] til all mottakelse [apodochē]. 10 For dette både strever [kopiaō] vi og blir spottet [oneidizō], fordi vi setter vårt håp på den levende Gud, som er alle menneskers frelser, særlig [malista] deres som tror [pistos]. 11 Befal [parangellō] dette og lær [didaskō]. 12 La ingen forakte [kataphroneō] din ungdom [neotēs], men vær et forbilde [typos] for dem som tror, i ord [logos], i fremferd [anastrophē], i kjærlighet [agapē], i ånd [pneuma], i tro [pistis], i renhet [hagneia]. 13 Inntil jeg kommer, gi akt på opplesningen [anagnōsis], på formaningen [paraklēsis], på læren [didaskalia]. 14 Vær ikke likegyldig [ameleō] med den nådegaven [charisma] som er gitt deg ved profeti [prophēteia], ved håndspåleggelse [epithesis ho cheir] fra de eldste [presbyterion]. 15 Vær nøye [meletaō] med dette, vær i dette, for at din fremgang [prokopē] kan bli åpenbar [phaneros] i alle ting. 16 Gi akt på deg selv og på læren [didaskalia]. Bli i det! For når du gjør [poieō] dette, skal du frelse [sōzō] både deg selv og dem som hører [akouō] deg.
[5] 1 En gammel mann [presbyteros] skal du ikke irettesette [epiplēssō], men formane [parakaleō] som en far [patēr], yngre [neos] som brødre [adelphos], 2 gamle kvinner [presbyteros] som mødre [presbyteros], yngre [neos] som søstre [adelphē] – i all renhet [hagneia]. 3 Ær [timaō] enker [chēra] som virkelig [ontōs] er enker. 4 Og hvis noen enke har barn [teknon] eller barnebarn [enkonos], la dem først lære å vise fromhet [eusebeō] for sitt eget hus [idios] og å gi foreldrene [progonos] gjengjeldelse [amoibē], for dette er rett [kalos] og akseptabelt [apodektos] for Gud. 5 Og hun som virkelig er enke og ensom [monoō], har satt sitt håp til Gud og holder ut i påkallelsene [deēsis] og bønnene [proseuchē] natt [nyx] og dag [hēmera]. 6 Og hun som er overgitt til overflod [spatalaō], er levende [zaō] død [thnēskō]. 7 Befal disse tingene for at de skal være uten skyld. 8 Og hvis noen ikke gir omsorg [pronoeō] for sine egne [idios] – og særlig for husstandens [oikeios] – har han fornektet [arneomai] troen, og han er verre [cheirōn] enn en ikke-troende [apistos]. 9 En enke – la henne ikke registreres [katalegō] under seksti år gammel, etter å ha vært én manns hustru, 10 og fått vitnesbyrd om gode [kalos] gjerninger [ergon]: hun har oppfostret barn [teknotropheō], hun har hatt gjester [xenodocheō], hun har vasket helliges føtter, hun har hjulpet [eparkeō] de i trengsel [thlibō], hun har fulgt enhver god gjerning. 11 Yngre enker skal dere avvise, for når de begynner å bli hensynsløse mot[katastrēniaō] Kristus, vil de gifte seg, 12 og får dom, fordi de har kastet bort [atheteō] den første [prōtos] troen [pistis]. 13 Samtidig lærer de også å være dovne [argos], idet de går omkring i husene, og ikke bare er dovne, men også sladrer [phlyaros] og er travle [periergos], og sier ting de ikke bør gjøre. 14 Jeg vil derfor at yngre [neos] skal gifte seg, føde barn [teknogoneō], styre huset [oikodespoteō] og ikke gi motstanderen anledning til å spotte. 15 For noen har allerede vendt seg bort [ektrepō] etter Satan [satanas]. 16 Hvis noen troende mann eller kvinne har enker, skal de hjelpe [eparkeō] dem, og ikke la dem bli menigheten [ekklēsia] til byrde, for at den skal hjelpe de virkelige [ontōs] enker [chēra]. 17 De eldste [presbyteros] som leder [proistēmi] godt [kalōs] og har dobbelt [diplous] ære [timē], skal aktes verdige [axioō], særlig de som strever [kopiaō] i ord [logos] og lære [didaskalia]. 18 For Skriften [graphē] sier: «Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker,» og «Verdig er arbeideren [ergatēs] sin lønn [misthos].» 19 Mot en eldste [presbyteros] skal du ikke ta imot anklage [katēgoria] uten to eller tre vitner [martys]. 20 De som synder [hamartanō], skal du irettesette [elegchō] for alles øyne [enōpion], for at også de andre skal ha frykt [phobos]. 21 Jeg vitner fullt og fast for Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte [eklektos] sendebudene [angelos] at du skal holde disse tingene uten å dømme på forhånd [prokrima], og ikke gjøre noe etter partiskhet [prosklisis]. 22 Legg ikke hendene [cheir] på noen raskt [tacheōs], og ha heller ikke fellesskap [koinōneō] med andres synder. Hold deg selv ren [hagnos]. 23 Drikk [hydropoteō] ikke lenger vann, men bruk litt [oligos] vin [oinos], for din mages [stomachos] skyld og dine ofte skrøpelige plager [astheneia]. 24 Noen menneskers synder er åpenbare på forhånd [prodēlos] og fører til dom, og noen følger også etter [epakoloutheō]. 25 På samme måte er også de rette [kalos] gjerningene [ergon] åpenbare på forhånd [prodēlos], og de som er annerledes, kan ikke skjules [kryptō].
[6] 1 Alle som er tjenere [doulos] under åk [zygos], skal regne sine egne herrer [despotēs] verdige all ære [timē], for at Guds navn og læren ikke skal bli spottet [blasphēmeō]. 2 De som har troende [pistos] herrer [despotēs], skal ikke forakte [kataphroneō] dem, fordi de er brødre [adelphos], men heller tjene [douleuō], fordi de er trofaste [pistos] og elskede [agapētos], og de får del [antilambanō] i det gode [euergesia]. Lær [didaskō] og forman [parakaleō] dette. 3 Dersom noen lærer noe annet [heterodidaskaleō] og ikke samtykker [proserchomai] i sunne [hygiainō] ord [logos], vår Herre Jesu Kristi, og i fromhets [eusebeia] lære [didaskalia], 4 da er han hovmodig [typhoō] og vet [epistamai] ingenting [mēdeis], men er begeistret [noseō] for spørsmål [zētēsis] og ordtvister [logomachia]. Av dette kommer misunnelse [phthonos], strid [eris], ondskap [blasphēmia], onde [ponēros] anelser [hyponoia], 5 stridigheter [diaparatribē] mellom mennesker som er fullstendig fordervet [diaphtheirō] i sinnet [nous] og uten [apostereō] sannheten [alētheia], og som mener fromheten [eusebeia] er til vinning [porismos]. Hold dere borte [aphistēmi] fra slike. 6 Det er en stor vinning [porismos] å være from [eusebeia] og tilfreds [autarkeia]. 7 For vi har ikke brakt [eispherō] noe inn i verden [kosmos] – det er åpenbart at vi ikke kan bære [ekpherō] noe ut. 8 Men når vi har mat [diatrophē] og klær [skepasma], skal vi klare oss [arkeō] med det. 9 Og de som vil [boulomai] bli rike [plouteō], faller i fristelse [peirasmos] og snare og mange tåpelige [anoētos] og skadelige [blaberos] begjær [epithymia] som senker [bythizō] mennesker i fortapelse [olethros] og ødeleggelse [apōleia]. 10 For en rot [rhiza] til alle onder [kakos] er pengekjærheten [philargyria], som visse som begjærte har faret vill [apoplanaō] fra troen [pistis] og selv gjennomboret [peripeirō] med mange sorger [odynē]. 11 Og du, Guds menneske, flykt [pheugō] fra dette, og jag [diōkō] etter rettferdighet [dikaiosynē], fromhet [eusebeia], tro [pistis], kjærlighet [agapē], utholdenhet [hypomonē] og saktmodighet [praotēs]. 12 Strid [agōnizomai] troens gode [kalos] strid [agōn]. Grip [epilambanomai] tak i det evige [aiōnios] liv [zōē], som du også ble kalt [kaleō] til, og bekjente den rette [kalos] bekjennelse for mange vitner. 13 Jeg pålegger deg foran [enōpion] Gud, som gjør alle ting levende [zōopoieō], og for Kristus Jesus, som vitnet [martyreō] for Pontius Pilatus den rette [kalos] bekjennelse [homologia], 14 at du holder budet [entolē] uplettet [aspilos] og ulastelig [anepilēmptos], inntil vår Herre Jesus Kristus åpenbares [epiphaneia], 15 som han skal vise [deiknyō] i sin tid [kairos] – den velsignede [makarios] og eneste mektige [dynastēs], kongenes [basileuō] Konge [basileus] og herrenes [kyrieuō] Herre [kyrios], 16 som alene har udødelighet [athanasia], bor [oikeō] i et utilgjengelig [aprositos] lys [phōs], som ingen mennesker har sett [horaō], og heller ikke kan se [horaō], ham som tilhører ære [timē] og makt [kratos] i all evighet [aiōnios]! Amen. 17 Pålegg de rike [plousios] i den nåværende [plousios] tidsalderen [aiōn] at de ikke skal være hovmodige [hypsēlophroneō] eller sette sitt håp på rikdommens usikkerhet [adēlotēs], men på den levende Gud, som gir oss alle ting [pas] rikelig [plousiōs] til nytelse [apolausis], 18 for å gjøre godt [agathoergeō], å være rike på gode [kalos] gjerninger [ergon], å være rede til å gi [eumetadotos], villige til å dele med [koinōnikos], 19 og samle seg en skatt [apothēsaurizō] som er solid [themelios] for den kommende tid [mellō], så de kan gripe [epilambanomai] det evige liv.
20 Å, Timoteus, vokt [phylassō] det som er betrodd [parakatathēkē] deg, og unngå [ektrepō] de vanhellige [bebēlos], nytteløse ordene [kenophōnia] og motstanden fra den falskt navngitte [pseudōnymos] kunnskapen [gnōsis], 20 som noen som bekjenner seg til troen [pistis], har vendt seg borti [astocheō]. Nåden være med deg. Amen.
Til Timoteus, først skrevet fra Laodikea, som er den største byen [mētropolis] Frygia i Pacatiana.