Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1]1 Paulus, Jesu Kristi apostel, etter en befaling fra Gud, vår frelser [sōtēr], og fra Herren Jesus Kristus, vårt håp, 2 til Timoteus – ekte [sōtēr] barn [teknon] i troen [pistis]: Nåde [charis], godhet [eleos], fred [eirēnē] fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! 3 Slik som jeg formante [parakaleō] deg til å bli [prosmenō] i Efesos – jeg drar videre til Makedonia – for at du skulle pålegge [parangellō] visse ikke å lære noe annet [heterodidaskaleō], 4 og ikke å gi etter for fabler [mythos] og endeløse slektsregister [genealogia], som snarere skaper [parechō] tvil [zētēsis] enn til oppbyggelse [oikonomia] av Gud i troen. 5 Målet med påbudet [parangelia] er kjærlighet [agapē] av et rent [katharos] hjerte og en god samvittighet [syneidēsis] og en utilslørt [anypokritos] tro [pistis]. 6 Noen har veket [astocheō] av fra den og vendt seg til tomt snakk [mataiologia]. 7 De vil [thelō] gjerne være lovlærere [nomodidaskalos], men forstår verken hva de sier [legō], eller hva de påstår [diabebaioomai]. 8 Vi vet at loven [nomos] er god [kalos], hvis noen bruker den lovlig [nomimōs]. 9 Ettersom jeg vet dette at loven [nomos] ikke er satt for en rettferdig [dikaois], men for lovløse [anomos] og ulydige [anypotaktos], ugudelige [asebēs] og syndere [hamartōlos], ugudelige [anosios] og vanhellige [bebēlos], fedremordere [patrolōas] og mormordere [mētrolōas], mannsmordere [androphonos], 10 horkarer [pornos], sodomitter [arsenokoitēs], mennesketyvere [andrapodistēs], løgnere [pseustēs], meneder [epiorkos] og hva som helst annet som strider mot [antikeimai] den sunne [hygiainō] lære [didaskalia], 11 i samsvar med det gode budskap [euangelion] om den velsignede [makarios] Guds herlighet, som er meg betrodd [pisteuō]. 12 Og jeg takker ham som ga meg kraft [endynamoō] – Kristus Jesus, vår Herre – for at han har holdt meg [hēgeomai] for trofast, da han satte meg i tjenesten [diakonia]. 13 Jeg var tidligere en gudsbespotter [blasphēmos], en forfølger [diōktēs] og en frekk [hybristēs] mann, men jeg ble vist barmhjertighet fordi jeg handlet uvitende [agnoeō] i vantro [apistia]. 14 Og vår Herres nåde ble overstrømmende [hyperpleonazō], med tro [pistis] og kjærlighet [agapē] i Kristus Jesus. 15 Ordet er pålitelig [pistos] og verdt å ta imot på alle måter: Kristus Jesus kom til verden [kosmos] for å frelse [sōzō] syndere [hamartōlos] – og blant dem er jeg først og fremst [prōtos]. 16 Men på grunn av dette fant jeg godhet [eleeō], for at Jesus Kristus i meg først [prōtos] skulle vise [endeiknymi] all sin langmodighet [makrothymia], til et forbilde [hypotypōsis] for dem som skal tro [pisteuō] på ham til evig [aiōnios] liv [zōē]. 17 Og til evige tiders [aionos] konge [basileus], den uforgjengelige [aphthartos], usynlige [aoratos], eneste [monos] vise [sophos] Gud, tilhører ære [timē] og pris [doxa] i all [aion] evighet [aion]! Amen. 18 Dette oppdraget [parangelia] overgir [paratithēmi] jeg deg, sønn [teknon] Timoteus, i samsvar med de profetier [prophēteia] som gikk forut [proagō] om deg, at du skal stride [strateuō] den gode [kalos] krig [strateia] i dem, 19 med tro og en god [agathos] samvittighet [syneidēsis]. Noen kastet den fra seg [apōtheō] og led skipbrudd [nauageō] i troen. 20 Blant dem er Hymeneus og Aleksander, som jeg overga [paradidōmi] til Satan, for at de skulle bli formanet [paideuō] til ikke å tale ondt [blasphēmeō].