Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Paulus, Guds tjener [doulos] og Jesu Kristi apostel, i samsvar med Guds utvalgtes [eklektos] tro og en erkjennelse [epignosis] av sannheten som er i samsvar med fromhet [eusebia], 2 i håp om evig [aiōnios] liv [zōē], som Gud, som ikke lyver, har lovet fra evige [aiōnios] tider [chronos], 3 (og han åpenbarte sitt ord [logos] i rett tid [kairos]) i forkynnelsen, som jeg ble betrodd etter en befaling fra Gud, vår frelser, 4 til Titus, et sant barn i samsvar med en felles tro: Nåde og fred fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus, vår frelser!
5 Derfor lot jeg deg bli igjen på Kreta, for at du skal ordne det som mangler, og innsette [kathistēmi] eldste [presbyteros] i hver by [polis], slik som jeg har befalt [diatasso] deg, 6 dersom noen er ulastelig, mann til en kvinne, har barn som tror [pistos], ikke anklaget for utsvevende liv eller ulydighet – 7 for det sømmer seg for en forvalter [episkopos] å være ulastelig, som en Guds forvalter [oikonomos], ikke selvtilfreds eller hissig, ikke hengiven til vin, ikke en som slår, ikke hengiven til uren vinning, 8 men en som elsker fremmede [philoxenos], en som elsker gode mennesker [philagathos], sindig i sinnet [sōphrōn], rettferdig [dikaoios], vennlig [hosios], avholdende [egkrates], 9 holder fast ved det trofaste [pistos] ord [logos] som er i samsvar med læren [didachē], for at han også kan formane [parakaleō] med den sunne lære og overbevise de som nekter [antilegō]. 10 For det er mange, både ulydige [anypotaktos], folk som snakker tomt [mataiologos] og bedragere [phrenapatēs], særlig de av omskjærelsen – 11 hvis munn bør lukkes, og som velter hele husstander [oikos] ved å lære det som ikke sømmer seg, for uren vinnings skyld. 12 En av dem, en av deres egne profeter, sa: «Kretere! Alltid løgnere, onde dyr, late storetere!’ 13 Dette vitnesbyrdet er sant; derfor skal dere straffe dem strengt, for at de kan være sunne [hygiainō] i troen, 14 og ikke gi akt på jødiske fabler [mythos] og menneskebud [enthole antropos], som vender bort [apostrepho] fra sannheten. 15 Alt er jo rent [katharois] for de rene [kathara], og for de urene og vantro [apistos] er ingenting rent, men av dem er selv sinnet [nous] og samvittigheten [syneidēsis] urene. 16 De bekjenner å kjenne Gud, men i gjerningene [ergon] fornekter [arneomai] de ham, siden de er avskyelige [bdelyktos] og ulydige [apeithēs] og ubrukelige [adokimos] til all god gjerning.
[2] 1 Og du – tal det som sømmer seg for den sunne lære. 2 Gamle menn [presbytēs] skal være sindige, verdige, edruelige, sunne [hygiainō] i troen [pistis], i kjærligheten, i utholdenheten. 3 Likeså skal gamle kvinner [presbytis] være ærbødige i sin oppførsel, ikke falske anklagere [diabolos], ikke bundet av [doulos] mye vin, lærere av gode ting [kalodidaskalos], 4 for at de kan gjøre de unge kvinnene edruelige [sōphronizō], til å elske sine ektemenn [philandros] og sine barn [philoteknos], 5 være edruelige [sophron], rene [hagnos], husvoktere [oikourgos], gode [agathos], underordnet [hypotasso] sine egne ektemenn, for at Guds ord [logos] ikke skal bli spottet [blasphēmeō]. 6 Likeså de yngre menn skal formanes til å være edruelige [sōphroneō]. 7 Vis deg selv som et forbilde [typos] i alle ting, vis et forbilde i gode gjerninger med renhet i læren, verdig. 8 Tal [logos] sunt og ulastelig, for at den som er av den andre side skal bli til skamme, og ikke ha noe ondt å si om dere. 9 Tjenere [doulos] skal underordne [hypotassō] seg sine egne herrer [despotēs], i alle ting være dem som behager dem, ikke si imot [antilegō], 10 ikke plyndre, men vise all god tro [pistis], for at de i alle ting kan være en pryd [kosmeō] for Guds, vår frelsers, lære. 11 For Guds frelsende nåde er åpenbart for alle mennesker, 12 og lærer oss at vi, idet vi fornekter ugudelighet og verdslige [kosmikos] lyster, kan leve sindig, rettferdig og fromt i den nåværende [nyn] tidsalder [aiōn], 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av vår store Gud og frelser Jesu Kristi herlighet [doxa], 14 som ga seg selv for oss for å kjøpe oss løs [lytroō] fra all lovløshet og rense for seg selv et eiendomsfolk [laos], ivrig [zelotes] etter gode [kalos] gjerninger [ergon]. 15 Tal dette, forman og overbevis med all påtale [epitagē]. La ingen forakte deg!
[3] 1 Minn dem på at de skal underordne [hypotassō] seg makter [archē] og myndigheter [exousia], at de skal være lydige [peitharcheō], og være rede til all god [agathos] gjerning, 2 at ingen skal tale ondt [blasphēmeō], være milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker, 3 for også vi var engang tankeløse, ulydige, villedet, slaver [douleuō] av mange lyster og nytelser, i ondskap og misunnelse levde vi avskyelige – og hatet hverandre; 4 og da Guds, vår frelsers, godhet [chrēstotēs] og kjærlighet til mennesker [philanthrōpia] ble åpenbart – 5 (ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi gjorde, men i samsvar med hans godhet [eleos]) – frelste han oss ved [dia] gjenfødelsens [palingenesia] bad [loutron] og fornyelse [anakaonosis] ved Den Hellige Ånd, 6 som han utøste [ekcheō] rikelig [plousiōs] over oss ved [dia] Jesus Kristus, vår frelser, 7 for at vi, etter å ha blitt erklært rettferdige ved hans nåde [charis], skal bli arvinger [klēronomos] i samsvar med håpet om evig liv. 8 Trofast [pistos] er ordet [logos], og angående disse tingene råder jeg deg til å bekrefte dem nøye, så de som har trodd Gud kan være omtenksomme og engasjere seg i gode gjerninger. Dette er de gode og nyttige tingene for mennesker. 9 Hold deg unna tåpelige [moros] spørsmål [zētēsis] og slektsregister [genealogia] og stridigheter og lovstridigheter, for de er unyttige og verdiløse. 10 Avvis en sekterisk [hairetikos] mann, etter en første og annen formaning [nouthesia], 11 ettersom du vet at den som er slik, har blitt fordervet og synder, idet han dømmer seg selv. 12 Når jeg sender Artemas til deg, eller Tykikus, så vær ivrig med å komme til meg i Nikopolis, for der har jeg bestemt meg for å overvintre. 13 Senas, den lovkyndige [nomikos], og Apollos skal følge dem ivrig på veien, for at ikke noe skal mangle dem, 14 og la dem – også våre – lære å lede [proistēmi] i gode gjerninger til å møte pressende behov, for at de ikke skal være uten frukt.
15 Alle som er med meg hilser deg! Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle!