Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
1 Den eldste [presbyteros] til Gaius, den elskede, som jeg elsker i sannhet! 2 Min elskede, jeg ønsker at det skal gå deg vel i alle ting, og at du skal være frisk, slik som din sjel [psychē] har det godt. 3 For jeg gledet meg overlykkelig over at brødre kom og vitnet om sannheten i deg, slik du vandrer i sannhet. 4 Større enn dette gleder jeg meg ikke over å høre om mine barn som vandrer i sannhet. 5 Min elskede, du gjør trofast alt du gjør for brødrene og for de fremmede, 6 som vitnet om din kjærlighet for en forsamling [ekklēsia], og du vil gjøre vel når du har sendt dem ut verdig Gud, 7 for for hans navn dro de ut uten å ta imot noe fra folkeslagene [ethnikos]. 8 Vi skylder da å ta imot slike, for at vi kan bli medarbeidere [synergos] for sannheten. 9 Jeg skrev til forsamlingen [ekklēsia]. Men han som elsker den fremste plassen blant dem – Diotrefes – tar ikke imot oss. 10 Derfor, hvis jeg får komme, vil jeg minne ham om de gjerninger han gjør med onde anklager som han snakker om oss. Og han nøyer seg ikke med disse, og tar heller ikke imot brødrene selv. De som vil det, forbyr han, og han kaster dem ut av menigheten [ekklēsia]. 11 Min kjære, imiter[mimeomai] ikke det onde, men det gode. Den som gjør godt, er fra Gud, og den som gjør ondt, har ikke sett Gud. 12 Alle har gitt Demetrius vitnesbyrd, og sannheten selv, og vi vitner også, og dere vet at vårt vitnesbyrd er sant.
13 Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og penn. 14 Jeg håper å se deg straks [eutheōs], og munn til munn skal vi tale. Fred være med deg! Vennene dine hilser. Hils vennene dine ved navn.