Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, til dem som er helliget i Gud Fader og i Kristus Jesus, de som er bevart – kalte. 2 Godhet [eleos] til dere, fred og kjærlighet bli mangedoblet!
3 Kjære, idet jeg la all min iver i å skrive til dere om den felles [koinos] frelse [soteria], så jeg at jeg måtte skrive til dere og formane dere til å kjempe i kamp for den tro som én gang ble overgitt til de hellige. 4 For det er visse menn som snek seg inn umerket, som for lenge siden var oppskrevet til denne dommen. De var ugudelige, og forvendte vår Guds nåde til utskeielser, og fornektet vår eneste Mester, Gud og Herre, Jesus Kristus. 5 Jeg vil derfor minne dere, selv om dere engang visste dette, hvordan Herren, som hadde frelst folket ut av Egypts land, senere utryddet [apollymi] de som ikke trodde, 6 også sendebudene, de som ikke holdt fast ved sin egen begynnelse [arche], men forlot sin egen bolig [oikētērion], har han holdt i evige lenker under mørket, inntil dommen på den store dagen, 7 slik som Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, på samme måte som disse, som ga seg hen til hor og fulgte fremmed kjød, er gjort til et eksempel, og lider den evige ilds dom. 8 På samme måte skitner [miainō] de som drømmer [enypniazomai] til kjødet, avskyr herredømme og spotter de verdige. 9 Men Mikael, det fremste sendebudet, da han kjempet med djevelen og diskuterte om Moses’ legeme, våget han ikke å komme med en spottende [blasphēmia] dom, men sa: «Herren refse [epitimaō] deg!» 10 men disse spotter de tingene de ikke kjenner, men det de kjenner naturlig som ufornuftige [alogos] beist [zoon], i disse tingene har de korrumpert seg selv. 11 Ve dem! For de har gått på Kains vei, og for belønning løp de etter Bileams feiltrinn, og i Korahs motsigelse [antilogia] gikk de til grunne. 12 Disse er forrevne klipper i deres kjærlighetsfester, når de fester sammen med dere uten frykt [aphobos] er de skyer uten vann [anydros] som bæres rundt av vindene [anemos], trær hvis frukt visner [phthinopōrinos], uten frukt, to ganger døde, rykket opp med røttene, 13 ville havbølger, som skummer ut sin egen skam, stjerner som farer vill, for hvem mørkets mulm og mørke er reservert for alltid [aiōn]. 14 Og til disse profeterte også den sjuende fra Adam, Enok, som sa: «Se, Herren kommer i sine hellige titusen ganger titusen [myrias], 15 for å holde dom over alle og for å dømme alle som er ugudelige for alle deres ugudelige gjerninger som de gjorde på ugudelig vis, og for alle de harde ordene ugudelige syndere har talt mot ham.» 16 Disse er knurrere [gongystēs], klagere [mempsimoiros] som vandrer etter sine lyster, og deres munn taler store, svulmende ord, idet de beundrer folk for vinnings skyld. 17 Og dere, mine kjære [agapētos], husk de ord [rhēma] som vår Herre Jesu Kristi apostler forut har talt: 18 at de sa til dere at i den siste [eschatos] tid [chronos] skal det komme spottere som vandrer etter sine egne ugudelige lyster. 19 Dette er de som skiller seg ut, naturlige mennesker som ikke har Ånden. 20 Og dere, mine kjære, bygger [epoikodomeō] dere selv opp i deres aller helligste tro, idet dere ber i Den Hellige Ånd, 21 bevar dere selv i Guds kjærlighet, mens dere ser etter vår Herre Jesu Kristi godhet til evig liv. 22 Vær gode mot noen som tviler 23 og frels noen med frykt, og riv dem bort fra ilden. Dere hater til og med kjortelen som er besmittet av kjødet. 24 Og til ham som er mektig [dynamai] til å bevare dere så dere ikke faller, og stille dere feilfrie frem for sin herlighet i overdådig glede [agalliasis], 25 til den eneste vise Gud, vår frelser, være æren og storheten [megalōsynē], makten [kratos] og autoriteten [exousia], både nå og i all evighet [aion]! Amen.