66 Jesu Kristi åpenbaring – Brevform

Oversikt | Forrige bok | V | B | G | L

Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere hva som snart skal skje. Og han ga det til kjenne ved å sende bud gjennom sitt sendebud til sin tjener Johannes, som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han selv så. Salig er den som leser og hører profetiens ord og tar vare på det som står skrevet i den – for tiden er nær!

Johannes til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone, og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte fra de døde og herskeren over jordens konge! Han som elsket oss og vasket oss fra våre synder i sitt blod, og gjorde oss til (TR: «konger») (mGNT: «et kongerike) og prester for sin Gud og Far, ham tilhører æren og makten i all evighet! Amen. Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, selv de som gjennomboret ham, og alle landets stammer skal klage over ham. Ja, amen!

Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren, han som er og som var og som kommer – den allmektige.

Jeg, Johannes, som også er deres bror og medfelle i Jesu Kristi trengsel og i hans rike og utholdenhet, var på øya som kalles Patmos på grunn av Guds ord og på grunn av Jesu Kristi vitnesbyrd. Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst, som av en trompet, som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste.’ Og: ‘Det du ser, skriv det i en bokrull og send det til de sju menighetene i Asia, til Efesos og Smyrna og Pergamon og Tyatira og Sardes og Filadelfia og Laodikea.’ Og jeg snudde meg for å se hvilken røst som talte med meg. Da jeg snudde meg, så jeg sju gull-lysestaker, og midt blant de sju lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd til føttene og ombundet ved brystet med et gullbelte, og hans hode og hår hvitt som hvit ull – som snø, og hans øyne som en flamme av ild. og føttene hans var som fint messing, som i en ovn som brenner, og hans røst var som lyden av mange vann, og i sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og av hans munn gikk et skarpt tveegget sverd ut, og hans åsyn var som solen som skinner i sin kraft. Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død, og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste, og den som lever, og jeg døde, og se, jeg lever i all evighet. Amen! Og jeg har nøklene til dødsriket og døden. «Skriv det du har sett, og det som er, og det som skal komme etter dette.» Hemmeligheten om de sju stjernene som du har sett på min høyre hånd, og de sju gull-lysestaker: De sju stjernene er sendebud for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du har sett, er sju menigheter.

«Skriv til sendebudet for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som vandrer midt blant de sju gullysestakene: Jeg kjenner dine gjerninger og ditt strev og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde, og at du har prøvd dem som sier de er apostler, men ikke er det, og har funnet dem å være løgnere, og du har båret ut og hatt utholdenhet, og for mitt navns skyld har du strevd og ikke vært sliten. «Men jeg har imot deg at du forlot din første kjærlighet! Husk da hvor du falt fra, og omvend deg, og gjør de første gjerningene. Hvis ikke, kommer jeg snart til deg og vil fjerne lysestaken din fra dens sted – hvis du ikke omvender deg. Men dette har du, at du hater nikolaittenes (* anklaget for å ha gjort Bileams feil, og kastet en snublestein for Guds menighet ved å opprettholde friheten til å spise avgudsoffer og drive hor) gjerninger, som jeg også hater. Den som har øre, la ham høre hva Ånden sier til menighetene: Til den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre som er midt i Guds paradis.

Og skriv til sendebudet for den smyrniske menigheten: Dette sier den første og den siste, han som døde og levde: Jeg kjenner dine gjerninger og din trengsel og fattigdom – likevel er du rik – og spottet fra dem som sier at de er jøder, og ikke er det, men er en Satans synagoge. Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, så dere kan bli fristet, og dere skal ha trengsel i ti dager. Bli trofast til døden, og jeg vil gi deg livets krone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal ikke bli skadet av den annen død.

«Og skriv til sendebudet til menigheten i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe tveeggede sverdet: Jeg kjenner dine gjerninger og hvor du bor, hvor Satans trone er, og du holder fast ved mitt navn, og du fornektet ikke min tro, selv i de dager da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble drept ved siden av dere, hvor Satan bor. «Men jeg har noen få ting imot deg: At du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å kaste en snublestein for Israels barn, å ete avgudsoffer og drive hor. Det samme har du, selv du, noen som holder fast ved nikolaittenes lære, som jeg hater. «Omvend deg! Men hvis ikke, kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd.» Den som har øre, han skal høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet, som ingen kjenner uten den som mottar det.

Og skriv til sendebudet for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en ildflamme, og føttene som fint messing: Jeg kjenner dine gjerninger og kjærlighet og tjeneste og tro og din utholdenhet og dine gjerninger – og de siste er flere enn de første. Men jeg har noen få ting imot deg: At du tåler kvinnen Jesabel, som kaller seg selv profetinne, å lære og forføre mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer. Og jeg ga henne en tid til å omvende seg fra sitt hor, og hun omvendte seg ikke. Se, jeg vil kaste henne ned på en seng, og dem som driver hor med henne i stor trengsel – hvis de ikke omvender seg fra sine gjerninger, og hennes barn vil jeg drepe i døden, og alle menighetene skal vite at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver og en av dere etter deres gjerninger. Og til dere sier jeg, og til de andre som er i Tyatira, så mange som ikke har denne lære, og som ikke kjenner Satans dybder, som de sier. Jeg vil ikke legge noen annen byrde på dere; men det dere har, hold fast ved, inntil jeg kommer. Og den som seirer og holder fast ved mine gjerninger til enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene, og han skal styre dem med jernstav – som pottemakerkar skal de knuses – slik jeg også har mottatt fra min Far. Og jeg vil gi ham morgenstjernen. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.

Og skriv til sendebudet til menigheten i Sardes: Dette sier han som har Guds sju ånder og de sju stjernene: Jeg kjenner dine gjerninger og vet at du har navnet at du lever, og du er død. Bli våken og styrk de andre tingene som er ved å dø, for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for Gud. Husk da hvordan du har mottatt og hørt, og ta det i vare og omvend deg. Hvis du da ikke våker, skal jeg komme over deg som en tyv, og du vet ikke hvilken time jeg kommer over deg. Du har noen få navn også i Sardes som ikke har besudlet sine klær, og de skal vandre med meg i hvitt, fordi de er verdige. Den som seirer – denne – skal bli kledd i hvite klær, og jeg skal ikke utslette hans navn fra livets bok, og jeg skal kjennes ved hans navn for min Far og for hans sendebud. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.

«Og til sendebudet for menigheten i Filadelfia, skriv: Dette sier han som er hellig, han som er sannferdig, han som har Davids nøkkel, han som åpner, og ingen lukker, og han lukker, og ingen åpner. Jeg kjenner dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en dør, åpnet, og ingen kan lukke den, fordi du har liten kraft, og har holdt mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg gjør dem til Satans synagoge som sier at de er jøder, og ikke er det, men lyver. Se, jeg vil gjøre at de skal komme og bøye seg for dine føtter og kjenne at jeg har elsket deg. «Fordi du har holdt ordet om min tålmodighet, vil også jeg bevare deg fra prøvelsens time som er ved å komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden.» Se, jeg kommer snart. Hold fast ved det du har, for at ingen skal få din krone. Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds helligdom, og han kan ikke lenger gå ut. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min [mou] Gud, også mitt nye navn. Den som har øre, la ham høre hva Ånden sier til menighetene.

Og til sendebudet for laodikeernes menighet, skriv: Dette sier han som er amen, vitnet, den trofaste og sannferdige, den fremste i Guds skapning: Jeg kjenner dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Jeg ville at var kald eller varm! Så, fordi du er lunken og verken kald eller varm, er jeg ved å spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har blitt rik og har ikke behov for noe, og du vet ikke at du er den elendige og ynkelige og fattige og blinde og nakne. Jeg råder deg til å kjøpe gull av meg, brent i ild, så du kan bli rik, og hvite klær så du kan kle deg i dem, og skammen over din nakenhet ikke skal bli åpenbar. Og salve dine øyne med øyensalve, så du kan se. Alle dem jeg elsker, dem irettesetter og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg. Se, jeg har stått ved døren og jeg banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og spise med ham, og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg også seiret og satte meg med min Far på hans trone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.

Etter dette så jeg, og se, en dør åpnet seg i himmelen, og den første røsten jeg hørte var som av en trompet som talte til meg og sa: ‘Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som skal skje etter dette.’ Og umiddelbart var jeg i ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og en satt på tronen, og han som satt der, var å se som en stein, jaspis og sardin, og en regnbue var rundt tronen å se som en smaragd. Og rundt tronen var det tjue og fire troner, og på tronene så jeg de tjue og fire eldste sitte, kledd i hvite klær, og de hadde kroner av gull på hodene sine. Og ut av tronen går det lyn og torden og stemmer. Og sju ildfakler brenner foran tronen, som er Guds sju ånder, og foran tronen er det et hav av glass, likt krystall, og midt i tronen og rundt tronen er det fire levende vesener, fulle av øyne foran og bak. Og det første levende vesenet er lik en løve, og det andre levende vesenet er lik en kalv, og det tredje levende vesenet har et ansikt som et menneske, og det fjerde levende vesenet er lik en flyvende ørn. Og de fire levende vesener hadde hver for seg, seks vinger, som var fulle av øyne rundt omkring og inni, og de har ikke hvile dag eller natt, mens de sier: «Hellig, hellig, hellig Herre Gud allmektige, som var og som er og som kommer.» Og når de levende vesener gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de bøyer seg for ham som lever i all evighet, og de kaster sine kroner foran tronen og sier: «Verdig er du, Herre, til å motta herligheten og æren og makten, fordi du – du skapte alle ting, og på grunn av din vilje er de til, og ble de skapt.»

Og jeg så på høyre hånd av ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl. Og jeg så en sterk budbringer som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne rullen og løse dens segl?» Og ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden kunne åpne rullen eller se den. Og jeg gråt meget, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne og lese rullen eller se den. Og en av de eldste sier til meg: «Gråt ikke! Se, løven, som er av Juda stamme, Davids rot, har seiret, så han kunne åpne rullen og løse de sju seglene. Og jeg så, og se, midt i tronen og blant de fire levende vesener og midt iblant de eldste et lam som det hadde vært slaktet, med sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder, som er sendt til hele jorden. Og han kom og tok rullen fra den høyre hånden til ham som sitter på tronen. Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde harper og gullskåler fulle av velluktende aromaer, som er de helliges bønner. Og de sang en ny sang og sa: «Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet og kjøpte oss for Gud med ditt blod, fra hver stamme og tungemål og folk og nasjon. Og du gjorde (TR: «oss») (mGNT:»dem») til (TR: «konger») (mGNT: «et kongerike») og prester for vår Gud, og (TR: «vi») (mGNT: «de») skal regjere på jorden.» Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange budbringere rundt tronen, og de levende vesenene og de eldste – og tallet på dem var myriader av myriader og tusener av tusener – og de sa med høy røst: ‘Verdig er Lammet som ble slaktet til å motta makten og rikdommen og visdommen og styrken og æren og herligheten og velsignelsen!’ og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og de ting som er på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: ‘Til ham som sitter på tronen, og til Lammet, er velsignelsen og æren og herligheten og makten – i all evighet!’ og de fire levende vesenene sa: ‘Amen!’ og de tjuefire eldste falt ned og bøyde seg for ham som lever i all evighet.

Jeg så da Lammet åpnet et av seglene. Jeg hørte en av de fire levende vesenene si som en tordenrøst: «Kom og se!» Jeg så, og se, en hvit hest. Han som satt på den hadde en bue, og han ble gitt en krone, og han dro seirende frem, og for å seire. Da han åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre levende vesenen si: «Kom og se!» En annen hest gikk ut, en rød hest. Han som satt på den, ble gitt å ta freden fra landet, for at de skulle drepe hverandre. Det ble også gitt ham et stort sverd. Og da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje levende skapningen si: «Kom og se!» Og jeg så, og se, en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden sin. Og jeg hørte en stemme midt blant de fire levende skapningene si: «Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar,» og: «Oljen og vinen må du ikke skade.» Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde levende skapningen si: «Kom og se!» Og jeg så, og se, en blek hest, og han som sitter på den, hans navn er Døden, og dødsriket følger etter ham, og det ble gitt dem makt til å drepe (over fjerdedelen av landet) med sverd og med sult og med død og ved landets dyr. Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret [thysiastērion] sjelene til de som var blitt drept for Guds ords skyld og for det vitnesbyrdet de hadde. Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Mester, du hellige og sannferdige, skal du ikke dømme og ta hevn over vårt blod fra dem som bor på landet?» Og det ble gitt til hver og en hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile seg en liten tid, inntil det er oppfylt, også deres medtjenere og deres brødre, som skal bli drept, likesom de. Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv kom, og solen ble svart som sekk av hår, og månen ble som blod, og himmelens stjerner falt til jorden, slik som et fikentre kaster sine vinterfikener når den rystes av en sterk vind. Og himmelen forsvant som en rull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder. og jordens konger og de store mennene og de rike og høvdingene over tusen og de mektige og hver tjener og hver fri mann gjemte seg i hulene og i fjellenes klipper, og de sier til fjellene og klippene: ‘Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!’ for hans vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?

Etter dette så jeg fire budbringere som sto på landets fire hjørner og holdt landets fire vinder tilbake, så vinden ikke skulle blåse over landet, over havet eller over noe tre. Jeg så en annen budbringer stige opp fra solens oppgang, med den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire budbringerne som det var gitt rett til å skade landet og havet. Han sa: «Skad ikke landet, havet eller trærne før vi har beseglet vår Guds tjenere på pannen deres.» Jeg hørte antallet på de beseglede (144 tusen ble beseglet av alle Israels sønners stammer): av Judas stamme var 12 tusen beseglet, av Rubens stamme var 12 tusen beseglet, av Gads stamme var 12 tusen beseglet, av Asers stamme var 12 tusen beseglet, av Naftalis stamme var 12 tusen beseglet. av Manasse stamme var 12 tusen beseglet; av Simeons stamme var 12 tusen beseglet; av Levi stamme var 12 tusen beseglet; av Issakars stamme var 12 tusen beseglet; av Sebulons stamme var 12 tusen beseglet; av Josefs stamme var 12 tusen beseglet; av Benjamins stamme var 12 tusen beseglet. Etter dette så jeg, og se, en stor mengde, som ingen kunne telle, fra alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, stående foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmer i hendene, og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører ham som sitter på tronen, vår Gud og Lammet!» Og alle budbringerne sto rundt tronen og de eldste og de fire levende vesener, og de falt ned på sitt ansikt og bøyde seg for Gud og sa: «Amen!» Velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen! Og en av de eldste svarte meg og sa: Disse som er kledd i de hvite klær – hvem er de, og hvor kommer de fra? Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de vasket sine klær og gjorde sine klær hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans helligdom, og han som sitter på tronen skal bo over dem. De skal ikke mer sulte eller tørste, og solen skal ikke falle på dem, heller ikke noen hete. For Lammet, som er midt i tronen, skal fø dem og lede dem til levende vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre fra øynene deres.

Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille i himmelen, omtrent en halv time. Og jeg så de sju budbringerne som sto for Gud, og det ble gitt dem sju trompeter. Og et annet budbringer kom, og han sto ved alteret med et gullrøkelseskar, og det ble gitt ham mye vellukt, for at han skulle gi den med alle de helliges bønner på gullalteret som står foran tronen. Og røyken av velluktene gikk opp til de helliges bønner ut av bubringerens hånd, foran Gud, og budbringeren tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Og det kom stemmer og tordener og lyn og jordskjelv. Og de sju budbringerne som hadde de sju trompetene, gjorde seg klare til å blåse i dem. Og den første budbringeren blåste, og det kom hagl og ild blandet med blod, og det ble kastet på landet, og en tredjedel av trærne ble brent opp, og alt det grønne gresset ble brent opp. Og den andre budbringeren blåste, og det var som om et stort fjell med brennende ild ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod, og en tredjedel av skapningene som er i havet, de som har liv, døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt. Og den tredje budbringeren blåste, og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en lampe, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. Og stjernens navn er Malurt, og en tredjedel av vannet blir til malurt, og mange av menneskene døde av vannet, fordi det var blitt bittert. Og den fjerde budbringeren blåste, og en tredjedel av solen, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene ble slått, slik at en tredjedel av dem formørkes, og dagen ikke skal skinne – en tredjedel av den, og natten på samme måte. Og jeg så, og jeg hørte en budbringer fly på midt-himmelen, som sa med høy røst: «Ve, ve, ve over dem som bor i landet, fra resten av stemmene til trompeten til de tre budbringerne som skal til å blåse.»

Og den femte budbringeren blåste, og jeg så en stjerne falle fra himmelen til jorden, og den ble gitt nøkkelen til avgrunnens brønn. Og han åpnet avgrunnens brønn. Og røyk steg opp fra brønnen som røyken fra en stor ovn, og solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen. Og fra røyken kom gresshopper til jorden. Og det ble gitt dem autoritet, slik jordens skorpioner har autoritet. Og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på pannen. Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pines i fem måneder. Pinen deres skulle være som pinen av en skorpion når den slår et menneske. Og i de dager skal menneskene søke døden, men de skal ikke finne den, og de skal attrå å dø, og døden skal flykte fra dem. Og gresshoppenes likhet er som hester som er gjort klare til kamp, ​​og på hodene deres er det kroner som er lik gull, og ansiktene deres som menneskeansikter. Og de hadde hår som kvinners hår, og tennene deres var som løvers. Og de hadde brystplater som jernbrynjer, og lyden av vingene deres er som lyden av vogner med mange hester som løper til kamp. Og de har haler som skorpioner, og brodder er i halene deres. De har autoritet til å skade mennesker i fem måneder. Og de har en konge over seg, avgrunnens budbringer. Hans navn er Abaddon på hebraisk, og på gresk har han navnet Apollyon. Det første ve kom ut. Se, det kommer atter to ve etter disse ting. Og den sjette budbringeren blåste, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på gullalteret som står for Gud. Den sa til den sjette budbringeren som hadde trompeten: «Løs de fire budbringerne som er bundet ved den store elven Eufrat.» Og de fire budbringerne ble løst, som var gjort klare for timen og dagen og måneden og året, for å drepe tredjedelen av menneskene. Og tallet på rytternes hærer er to myriader av myriader, og jeg hørte tallet på dem. Og slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem, med brynjer av ild og hyasint og svovel. Og hestenes hoder var som løvehoder, og fra deres munner kom det ild og røyk og svovel. Ved disse tre ble tredjedelen av menneskene drept, av ilden og av røyken og av svovelet som gikk ut av munnen deres. For autoriteten deres er i munnen deres og i halene deres. For halene deres er som slanger, med hoder, og med dem skader de. Og de andre menneskene som ikke ble drept i disse plagene, omvendte seg heller ikke fra sine henders gjerninger så de ikke skulle bøye seg for demonene og avgudene, de av gull og sølv og de av messing og de av stein og de av tre, som verken kan se eller høre eller gå. Ja, de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt hor eller fra sine tyverier.

Jeg så en annen sterk budbringer komme ned fra himmelen, kledd i en sky og med en regnbue på hodet, og hans ansikt var som solen og hans føtter som ildsøyler. I hånden hadde han en liten bokrull som var åpen. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på landet. Og han ropte med høy røst, som en løve brøler. Og da han ropte, talte de syv tordener med sine stemmer. Og da de sju tordener hadde talt, skulle jeg til å skrive, og jeg hørte en røst fra himmelen som sa: «Forsegl det som de sju tordener talte og ikke skriv dem.» Og sendebudet som jeg så stå på havet og på landet, løftet sin hånd mot himmelen, og sverget ved Ham som lever i all evighet, som skapte himmelen og det som er i den, og landejorden og det som er på den, og havet og det som er i det – det vil ikke utsettes lenger, men i de dager da det sjuende sendebudets røst høres, når han skal blåse i basunen, og Guds hemmelighet er fullført, slik han forkynte for sine tjenere profetene. Og røsten som jeg hørte fra himmelen, talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den bokrullen som er åpnet i hånden til sendebudet, han som står på havet og på landet.» Og jeg gikk bort til sendebudet og sa til ham: «Gi meg den lille rullen.» Og han sa til meg: «Ta og spis den, og den skal gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.» Og jeg tok den lille rullen ut av sendebudets hånd og spiste den, og i munnen min var den søt som honning, og når jeg hadde spist den ble magen min gjort bitter. Og de sa til meg: «Du må igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»

Og det ble gitt meg et rør som lignet en stav, og (TR: «engelen sto der og») (mGNT: «noen») sa: «Reis deg og mål Guds helligdom og alteret og dem som tilber der. Og forgården utenfor helligdommen skal du la ligge utenfor, og du skal ikke måle den, for den er gitt til folkeslagene, og den hellige byen skal de tråkke ned i førtito måneder. Og jeg vil gi mine to vitner, og de skal profetere i tusen, to hundre og seksti dager, kledd i sekk. Dette er de to oliventreene og de to lysestakene som står for jordens Gud. Og om noen vil skade dem, skal det gå ild ut av munnen deres og fortære fiendene deres. Og om noen vil skade dem, skal han bli drept. Disse har autoritet til å lukke himmelen, så det ikke skal regne i de dager de profeterer, og de har makt over vannet til å forvandle det til blod og til å slå landet med all slags plage, så ofte de vil. Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp av avgrunnen føre krig mot dem og overvinne dem og drepe dem. Deres døde kropper ligger på torvet i den store byen, som åndelig sett kalles Sodoma og Egypt, hvor også (TR: «vår») (mGNT: «deres») Herre ble korsfestet. De skal se – de av folkene, og stammene, og språkene og nasjonene – deres døde kropper i tre og en halv dag, og de skal ikke la de døde kroppene deres bli lagt i graver. De som bor i landet skal glede seg over dem og holde fest, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene plaget dem som bor i landet. Etter de tre og en halv dag kom en livsånd fra Gud inn i dem, og de reiste seg på føttene sine. Stor frykt falt over dem som så på dem. De hørte en høy røst fra himmelen si til dem: «Kom opp hit!» Og de steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem; og i den timen kom et stort jordskjelv, og en tiendedel av byen falt, og syv tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og resten ble forferdet og ga himmelens Gud ære. Det andre veet gikk ut, se, det tredje veet kommer snart. Og den sjuende budbringeren blåste, og det kom store stemmer i himmelen som sa: ‘Verdens (TR: «riker») (mGNT: «rike») er blitt vår Herres og hans Kristus’, og han skal regjere i all evighet!’ Og de tjuefire eldste, som satt på sine troner for Gud, falt ned på sine ansikter og bøyde seg for Gud og sa: ‘Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt din store makt og regjerte; Og folkeslagene ble vrede, og din vrede kom, og tiden for de døde, da de skulle dømmes, og for å gi lønn til dine tjenere, til profetene og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, til små og til store, og til å ødelegge dem som ødelegger landet.’ Og Guds helligdom ble åpnet, og hans paktsark ble sett i hans helligdom, og det kom lyn og røster og tordener og jordskjelv og stor hagl.

Og et stort tegn ble sett på himmelen: en kvinne kledd i solen, og månen var under føttene hennes, og på hodet hennes en krone av tolv stjerner. Og hun var med barn og ropte i smerte og veer. Og et annet tegn ble sett på himmelen: En stor rød drage med sju hoder og ti horn, og på hodet sju diademer. Med halen dro han den tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden, og dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for at når hun hadde født, skulle han sluke barnet hennes. Hun fødte et guttebarn, som skulle herske over alle folkeslag med en jernstav, og barnet hennes ble tatt bort til Gud og hans trone. Kvinnen flyktet til ødemarken, hvor Gud hadde gjort et sted beredt for henne, for at de skulle gi henne næring der – tusen, to hundre og seksti dager. Og det ble krig i himmelen. Mikael og hans sendebud førte krig mot dragen, og dragen førte krig og hans sendebud. Men de vant ikke, og deres plass fantes ikke lenger i himmelen. Og den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen som kalles djevelen og satan, som forleder hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans sendebud ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst si i himmelen: «Akkurat nå, i dette øyeblikket kom frelsen og makten og riket til vår Gud og hans Kristi autoritet. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt. Og de overvant ham på grunn av Lammets blod og på grunn av deres vitnesbyrds ord. De elsket ikke sitt liv, like til døden. Derfor, dere himler, og dere som bor i dem, vær glade! Ve dem som bor i landet og i havet! For djevelen er faret ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.’ Og da dragen så at han var kastet ned til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten. Og kvinnen fikk to vinger av den store ørnen, så hun kunne fly til ødemarken, til sitt sted, hvor hun blir næret en tid og tider og en halv tid, bort fra slangens ansikt. Og slangen kastet ut vann etter kvinnen av sin munn som en elv, for å la henne bli revet bort av elven. Og landet hjalp kvinnen, og landet åpnet sin munn og slukte elven som dragen kastet ut av sin munn. Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.

Og jeg sto på havets sand, og jeg så et dyr stige opp av havet, med sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer og på hodene et ondt navn. Og dyret jeg så var likt en leopard, og dets føtter som en bjørn, og dets munn som en løves munn. Dragen ga det sin makt og sin trone og stor autoritet. Og jeg så et av dets hoder som om det var drept til døden, og dets dødsfall var blitt leget. Og hele jorden undret seg over dyret. Og de bøyde seg for dragen som ga dyret autoritet, og de bøyde seg for dyret og sa: «Hvem er som dyret?» Hvem kan føre krig mot det?’ Og det ble gitt en munn som talte store ting og onde ord, og det ble gitt autoritet til å føre krig i førtito måneder, og det åpnet sin munn til å tale ondt mot Gud, til å tale ondt om hans navn og om hans telt og om dem som bor i himmelen, og det ble gitt å føre krig mot de hellige og å overvinne dem, og det ble gitt makt over hver stamme og hvert tungemål og hver nasjon. Og alle som bor i landet, skal bøye seg for det, hvis navn ikke er skrevet i Lammets livsbok fra verdens grunnvoll. Dersom noen har øre, la ham høre. Hvis noen samler en fange, skal han gå bort i fangenskap. Hvis noen dreper med sverd, må han drepes med sverd. Her er de helliges utholdenhet og tro. Og jeg så et annet dyr stige opp av landet. Det hadde to horn, lik et lam, og det talte som en drage. Det gjør all den autoritet det første dyret har for dets åsyn. Det får landet og dem som bor i det til å bøye seg for det første dyret, hvis dødbringende slag ble leget. Det gjør store tegn, så det også kan få ild til å falle ned fra himmelen til jorden for menneskene. Det forfører dem som bor i landet, på grunn av de tegnene som er gitt det å gjøre foran dyret. Det sier til dem som bor i landet at de skal lage et bilde av dyret som har fått sverdhugget og er blitt levende. Det er gitt det å gi en ånd til dyrets bilde, for at også dyrets bilde skal tale, og for at det skal få alle de som ikke bøyer seg for dyrets bilde, til å bli drept. Og det gjør alle, små og store, rike og fattige, frie og tjenere, for at det skal gi dem et merke på deres høyre hånd eller på deres panne, og at ingen skal kunne kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller hans navns tall. Her er visdommen: Den som har forstand, la ham telle dyrets tall, for det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og seksti seks.

Og jeg så, og se, et lam sto på Sions berg, og med ham hundre og førti-fire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet på pannen sin. Og jeg hørte en røst fra himmelen, som en lyd av mange vann og som en lyd av sterk torden, og en røst av harpespillere som spilte på harpene sine. Og de synger, som en ny sang foran tronen og foran de fire levende vesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førti-fire tusen, som var kjøpt fra jorden. Dette er de som ikke ble urene med kvinner, for de er jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor enn han går. Disse er kjøpt fra menneskene, en førstegrøde for Gud og for Lammet. Og i deres munn ble det ikke funnet svik, for de er lyteløse foran Guds trone. Og jeg så et annet budbringer fly midt på himmelen. Han hadde et evig godt budskap å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og tungemål og folk. Han sa med høy røst: «Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Bøy dere for ham som skapte himmelen og landjorda og havet og vannkildene .» Og en annen budbringer fulgte etter og sa: «Falt, falt, har Babylon, den store byen, på grunn av hennes horskaps vredes vin som hun har gitt alle folkeslag å drikke.» Og en tredje budbringer fulgte etter dem og sa med høy røst: «Dersom noen bøyer seg for dyret og dets bilde og tar imot et merke på pannen eller hånden sin, skal også han drikke av Guds vredes vin, som er blandet ublandet i hans vredes beger, og han skal pines i ild og svovel foran de hellige budbringere og foran Lammet, og røyken fra deres pine skal stige opp i all evighet, og de har ingen hvile dag og natt som bøyer seg for dyret og dets bilde, og som tar imot dets navns merke.» Her er de helliges utholdenhet: her er de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro.’ Og jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: ‘Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra dette øyeblikket!’ ‘Ja, (sier Ånden), så de kan hvile fra sitt arbeid – og deres gjerninger følger dem!’ Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden. Og et annet sendebud kom ut av helligdommen og ropte med høy røst til ham som sitter på skyen: ‘Send ut din sigd og høst, for timen for å høste er kommet til deg, for jordens høst er moden.’ Og han som satt på skyen, førte fram sin sigd over jorden, og jorden ble høstet. Og en annen budbringer kom ut fra helligdommen i himmelen, og han hadde også en skarp sigd. Og en annen budbringer kom ut fra alteret, og han hadde autoritet over ilden. Med et høyt rop ropte han til ham som hadde den skarpe sigden: «Send ut din skarpe sigd og sank klasene fra jordens vintre, for druene har kommet til modenhet.» Og budbringeren lot sigden sin gå ned over jorden og sanket jordens vintre og kastet den i Guds vredes store vinpresse. Og vinpressen ble trådt utenfor byen, og blod rant ut av vinpressen, helt til hestenes bisler tusen seks hundre stadier.

Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju budbringere som hadde de sju siste plagene. For med disse ble Guds vrede fullbyrdet. Jeg så et hav av glass blandet med ild, og de som seirer over dyret og hans bilde og hans merke og hans navns tall, sto ved glasshavet med Guds harper. De sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du de helliges konge. Hvem kan vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? Fordi du alene er hellig, for alle folkeslag skal komme og bøye seg for deg, fordi dine rettferdige gjerninger ble åpenbart.» Etter dette så jeg: Og se, helligdommen til vitnesbyrdets tabernakel i himmelen åpnet seg. Og de sju budbringere med de sju plagene kom ut av helligdommen, kledd i rent og skinnende lin, og ombundet med gullbelter om brystene. Og et av de fire levende vesenene ga de sju budbringere sju gullskåler, fulle av Guds vrede, som lever i all evighet. Og helligdommen ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i helligdommen før de sju budbringeres sju plager var fullført.

Og jeg hørte en høy røst fra helligdommen si til de sju budbringerne: «Gå bort og hell Guds vredes skåler ut over jorden.» Og den første gikk bort og helte sin skål ut over landet, og det kom et ondt og alvorlig sår over menneskene, de som hadde dyrets merke og de som tilba dets bilde. Og den andre budbringeren helte sin skål ut i havet, og det kom blod som av én død, og hver levende sjel døde i havet. Og den tredje budbringeren helte sin skål ut i elvene og i vannkildene, og det kom blod. Og jeg hørte vannenes budbringer si: «Rettferdig er du, Herre, du som er og som var og som skal bli, fordi du dømte disse tingene, fordi de helte ut blod av hellige og profeter, og du ga dem blod å drikke, for de er verdige [axios]. Og jeg hørte en annen fra alteret si: ‘Ja, Herre Gud, du allmektige, sannferdige og rettferdige er dine dommer.’ Og den fjerde budbringeren helte sin skål ut over solen, og det ble gitt ham å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd av stor hete, og de talte ondt om Guds navn, han som har autoritet over disse plagene, og de omvendte seg ikke – for å gi ham ære. Og den femte budbringeren helte sin skål ut over dyrets trone, og hans rike ble formørket, og de gnagde på tungene sine av smerte, og de talte ondt om himmelens Gud, ut av sine smerter og sine sår, og de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. Og den sjette budbringeren helte sin skål ut over den store elven, Eufrat, og dens vann tørket ut, for at veien skulle bli beredt for kongene som er fra solens oppgang. Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker [komme] ut av dragens munn og ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn – for de er demoners ånder som gjør tegn – og de går ut til kongene på jorden og hele verden for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. – For jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og bevarer sine klær, så han ikke skal gå naken, og de skal se hans vanære. – Og de førte dem sammen til det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon. Og den syvende budbringeren helte sin skål ut i luften, og det kom en høy røst fra himmelens helligdom, fra tronen, og sa: «Det har kommet!» Og det kom stemmer og tordener og lyn, og et stort jordskjelv kom, et slikt som det ikke har vært siden mennesker kom til jorden, et så kraftig jordskjelv – så stort! Og den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt, og Babylon den store ble husket for Gud, for at han skulle gi henne begeret med voldsomheten av sin vredes vin. Og hver øy flyktet, og fjell ble ikke funnet. Og store hagl (som vekten av en talent) falt ned fra himmelen over menneskene, og menneskene talte ondt om Gud på grunn av haglplagen, fordi dens plage var svært stor.

Og en av de sju budbringerne som hadde de sju skålene, kom og talte til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen, som sitter ved de mange vann, med hvem jordens konger drev hor, og de som bodde på jorden ble drukne av vinen fra hennes hor.» Og han førte meg bort til en ødemark i Ånden, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, fullt av onde navn, med sju hoder og ti horn. Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagenrødt og forgylt med gull og edelstener og perler. Hun hadde et gullbeger i hånden, fullt av vederstyggeligheter og urenheten ved hennes hor. Og på pannen hennes var det skrevet et navn : «Hemmelighet, Babylon den store, moren til skjøgene og jordens vederstyggeligheter.» Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, og jeg undret meg – da jeg hadde sett henne – med stor undring. Og sendebudet sa til meg: ‘Hvorfor undret du deg? Jeg – jeg vil fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene. ‘Dyret du så – det var, og det er ikke lenger, og det skal stige opp av avgrunnen og gå bort til fortapelse. Og de som bor på jorden, hvis navn ikke er skrevet i livets bokrull fra verdens grunnvoll ble lagt, skal undre seg når de ser dyret som var, og ikke lenger er, enda det er. ‘Her er det sinn som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. Og det er sju konger. De fem falt, og den ene er nå, den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, blir han en liten tid. Og dyret som var og ikke er, er også det åttende, og av de sju er det, og går bort til fortapelse. Og de ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men som får autoritet slik konger får i samme stund med dyret. Disse har ett sinn, og sin egen makt og myndighet skal de gi dyret. Disse skal føre krig med Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med ham er kalte og utvalgte og trofaste.’ Og han sier til meg: ‘Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og nasjoner og tungemål.’ Og de ti hornene du så på dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og de skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp i ild. For Gud ga i deres hjerter å gjøre dets tanke og å være en tanke og gi sitt rike til dyret inntil Guds ord er fullført. Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over landets konger.

Etter dette så jeg et annet budbringer komme ned fra himmelen, med stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Han ropte med høy røst: «Falt, falt har Babylon den store, og hun ble et tilholdssted for demoner og et fengsel for alle urene ånder og alle urene og hatefulle fugler. For alle folkeslag er blitt drukne av hennes utukts vredesvin, og jordens konger har drevet utukt med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overflod av rikdom.» Jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Kom ut fra henne, mitt folk, så dere ikke skal ha del i hennes synder og ikke ta del i hennes plager. For hennes synder fulgte etter – til himmelen, og Gud husket hennes urettferdighet. Gjengjeld henne som hun gjengjeldte dere, og gjør henne dobbelt så mye som hun gjorde etter hennes gjerninger. I den koppen hun hadde drukket, bland den dobbelt til henne. «Så mye som hun har herliggjort seg selv og frydet seg, like mye pine og sorg skal dere gi henne, for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og enke er jeg ikke, og sorg skal jeg ikke se. Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent opp i ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. Og jordens konger, som drev hor med henne og frydet seg, skal gråte over henne og slå seg selv for henne når de ser røyken av hennes brenning. De har stått langt borte av frykt for hennes pine og sagt: Ve, ve, du store by! Babylon, du sterke by! For i én time kom din dom. Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper lasten deres. Last av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagenrød og alt av tyintre og alle kar av elfenben og alle kar av det dyreste tre og messing og jern og marmor, og kanel og velluktende midler og salve og røkelse og vin og olje og fint mel og hvete og kveg og sauer og hester og vogner og menneskers kropper og sjeler. «Og fruktene av din sjels begjær forsvant fra deg, og alle ting – det fine og det strålende – forsvant fra deg, og du kan aldri finne dem igjen.» Kjøpmennene som solgte disse tingene, de som ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende, og si: Ve, ve, den store byen, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagenrød og smykket med gull og edelstener og perler – for i én time ble så mye rikdom ødelagt! Og hver skipsfører og hele mannskapet på skipene og sjømennene og alle som arbeider på havet, sto langt borte, og ropte, da de så røyken av hennes brenning, og sa: Hvilken by er lik den store byen? og de kastet støv på hodene sine og ropte gråtende og sørgende og sa: Ve, ve, den store byen! I den ble alle som hadde skip på havet rike av hennes kostbarhet – for i én time ble hun ødelagt. «Gled dere over henne, himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har felt deres dom over henne!» Og en sterk budbringer tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, kastes, med vold, og den skal ikke finnes mer. Og lyden av harpespillere og musikere og fløytespillere og trompetister skal ikke lenger høres i deg, og ingen håndverker i noen kunst skal lenger finnes i deg, og lyden av en kvernstein skal ikke lenger høres i deg, og lyset fra en lampe skal ikke lenger skinne i deg, og røsten av brudgom og brud skal ikke lenger høres i deg. Fordi dine kjøpmenn var jordens mektige menn, for i din trolldom ble alle folkeslag ført på villspor. I henne fantes blod av profeter og hellige, og av alle dem som er blitt drept på jorden [gē].

Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor folkemengde i himmelen: «Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud. For sanne og rettferdige er hans dommer, fordi han dømte den store skjøgen som fordervet jorden i sitt hor, og han hevnet sine tjeneres blod fra hennes hånd.» Og de sa for andre gang: «Halleluja!» Og røyken fra henne stiger opp i all evighet! Og de eldste, de tjuefire, og de fire levende vesener, falt ned og bøyde seg for Gud som sitter på tronen, og sa: «Amen, halleluja!» Og en røst kom ut fra tronen: «Pris vår Gud, alle hans tjenere og dere som frykter ham, både små og store!» Og jeg hørte det som en røst av en stor folkemengde og som en røst av mange vann og som en røst av mektige tordener, som sa: ‘Halleluja! For Herren Gud, den allmektige, har regjert! La oss fryde oss og juble og gi ham æren! For Lammets bryllup kom, og hans hustru gjorde seg klar. Og det ble gitt henne å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdighet.’ Og han sier til meg: ‘Skriv: Lykkelige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid [gamos deipnon].’ Og han sier til meg: ‘Dette er Guds sanne ord.’ Og jeg falt ned for hans føtter for å bøye meg for ham. Og han sier til meg: ‘Se! Jeg er din medtjener og dine brødres, de som har Jesu vitnesbyrd. «Bøy dere for Gud, for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.» Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit hest, og han som sitter på den, kalles Trofast og Sann, og han dømmer og kriger i rettferdighet. Og hans øyne var som en ildflamme, og på hans hode var det mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv. Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Og fra hans munn går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå folkeslagene, og han skal herske over dem med stav av jern, og han skal trede Guds, den allmektiges, vredes og harmes vinpresse. Og han har navnet skrevet på kappen og på låret sitt: Kongenes Konge og herrenes Herre. Og jeg så en budbringer stå i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som fløy midt på himmelen: Kom og samles til den store Guds måltid! så dere kan ete kjøtt av konger og kjøtt av høvdinger over tusen og kjøtt av sterke menn og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøttet av alle – frie menn og tjenere, både små og store. Og jeg så dyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet, og med det den falske profeten som hadde gjort tegnene foran ham, hvormed det hadde forført dem som tok dyrets merke, og dem som tilba for dets bilde. De to ble levende kastet i ildsjøen, som brenner med svovel. Og resten ble drept med sverdet til ham som satt på hesten, det sverdet som gikk ut av munnen hans, og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.

Og jeg så et sendebud komme ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke over hånden sin. Og han tok tak i dragen, den gamle slangen, som er djevelen og satan, og bandt ham i tusen år. Og han kastet ham i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene inntil de tusen år er fullført. Etter disse må han løses i en liten tid.

Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem dom, og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og som ikke bøyde seg for dyret eller dets bilde og ikke tok merket på pannen og hånden sin. De levde og regjerte med Kristus i tusen år. Og resten av de døde levde ikke igjen inntil de tusen år er fullført. Dette er den første oppstandelsen. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over disse har den annen død ikke autoritet, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år. Og når de tusen år er fullført, skal Satan bli løst fra sitt fengsel, og han skal gå ut for å føre folkeslagene vill ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til krig, og tallet på dem er som havets sand. Og de dro opp over hele landet og omringet de helliges leir og den elskede byen. Og ild kom ned fra Gud fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen, som fører dem vill, ble kastet i ild- og svovelsjøen, hvor dyret og den falske profeten er. Og de skal pines dag og natt i all evighet. Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for hvis åsyn jorden og himmelen flyktet, og det ble ikke funnet noe sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå foran Gud. Bokruller ble åpnet, og en annen bokrull ble åpnet, som er livets. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger. Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem. De ble dømt, hver etter sine gjerninger. Døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død. Og dersom noen ikke ble funnet skrevet i livets bokrull, ble han kastet i ildsjøen.

Jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord forsvant, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige byen, nye Jerusalem, komme ned fra Gud, fra himmelen, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann. Jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: «Se, Guds tabernakel er hos menneskene, og han skal bo hos dem. De skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, deres Gud. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg, heller ikke gråt, heller ikke smerte, for de første ting forsvant.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alt nytt.» Han sier til meg: «Skriv, for disse ordene er sanne og trofaste.» Han sa til meg: «Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.» Jeg, til den som tørster, vil jeg gi av livets vannkilde fritt. Den som seirer, skal arve alt, og jeg vil være for ham en Gud, og han skal være for meg en sønn. Men for de fryktfulle og vantro og vederstyggelige og mordere og horkarler og trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere er deres del i sjøen som brenner med ild og svovel, som er den annen død.

Og en av de sju budbringerne kom til meg, de som hadde de sju skålene som var fulle av de sju siste plagene. Han talte til meg og sa: ‘Kom, jeg vil vise deg Lammets brud, hustruen.’ Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra Gud. Den har Guds herlighet, og hennes lys er som en svært dyrebar stein, som en jaspisstein, klar som krystall. Den har også en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv budbringere, og navnene til Israels sønners tolv stammer er skrevet på dem: I øst tre porter [pylōn], i nord tre porter, i sør tre porter, i vest tre porter. Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og i dem navnene til Lammets tolv apostler. Og han som talte med meg, hadde et gullrør for å måle byen og dens porter og dens mur. Og byen ligger i firkant, og dens lengde er like stor som bredden. Og han målte byen med røret – tolv tusen stadier; lengden og bredden og høyden er like. Og han målte dens mur: hundre og førtifire alen, et menneskemål, det vil si av budbringeren. Og murens bygning var av jaspis, og byen var rent gull, lik rent glass. Og grunnmurene til byens mur var smykket med alle slags dyrebare steiner. Den første grunnmuren var av jaspis, den andre av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av sardius, den syvende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte hyasint; den tolvte ametyst. Og de tolv portene er tolv perler, hver port for seg var av én perle; og byens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass. Og jeg så ikke noe helligdom i den, for Herren Gud, den allmektige, er dens helligdom, og Lammet, og byen trenger ikke sol eller måne til å skinne i den, for Guds herlighet lyser den opp, og dens lampe er Lammet. og (TR:»de frelstes folkeslag») (mGNT: «folkeslagene») skal vandre i dens lys, og jordens konger bringer sin herlighet og ære inn i den, og dens porter skal slett ikke lukkes om dagen, for det skal ikke være natt der. Og de skal bringe folkeslagenes herlighet og ære inn i den, og ingenting urent og vederstyggelighet og løgn skal komme inn i den, men de som er skrevet i Lammets livsbok.

Og han viste meg en ren elv med livets vann, skinnende som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone. Midt på dens store plass, og fra elven på begge sider, står et livets tre, som gir tolv frukter, og i hver måned gir det sin frukt, og bladene på treet er til helbredelse for folkeslagene. Og ingen forbannelse skal være mer der, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham. Og de skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panne. Og natt skal ikke være der, og de trenger ikke lampe eller solens lys, for Herren Gud gir dem lys, og de skal regjere i all evighet. Og han sa til meg: «Disse ordene er trofaste og sanne, og Herren, de hellige profeters Gud, har sendt sitt sendebud for å vise sine tjenere det som skal skje snart. Se, jeg kommer snart. Salig er den som holder fast ved de profetiske ordene i denne bokrullen.»

Og jeg, Johannes, er den som ser og hører dette. Da jeg hørte og så, falt jeg ned for å bøye meg for føttene til sendebudet som viste meg dette. Og han sier til meg: «Se – ikke! For jeg er din medtjener og av dine brødre, profetene, og deres som holder fast ved ordene i denne bokrullen. Bøy deg for Gud.» Og han sier til meg: «Du kan ikke forsegle de profetiske ordene i denne bokrullen, for tiden er nær.» Den som er urettferdig, la ham fortsatt være urettferdig, og den som er uren, la ham fortsatt være uren, og den som er rettferdig, la ham fortsatt erklæres rettferdig, og den som er helliggjort, la ham fortsatt helliggjort. Og se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega – begynnelsen og enden – den første og den siste. Salige er de som gjør hans bud, for at de skal ha autoritet frem til livets tre, og kan gå inn i byen gjennom portene. Og utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og morderne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og gjør løgn.

Jeg, Jesus, sendte mitt sendebud for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjernen! Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører han si: Kom! Og den som tørster, han komme! Og den som vil, han ta livets vann for intet! For jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne bokrullen: Dersom noen legger noe til dette, skal Gud legge til ham de plagene som er skrevet i denne bokrullen. Og dersom noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske bokrullen, skal Gud ta bort hans del fra livets bokrull og fra den hellige stad og det som er skrevet i denne bokrullen. Han sier, som vitner om dette: Ja, jeg kommer snart! Amen! Ja, kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen.