66 Jesu Kristi åpenbaring – Gresk

Oversikt | Forrige bok | V | B | G | L

[1] 1 Jesu Kristi åpenbaring [apokalypsis], som Gud ga ham for å vise [deiknyō] sine tjenere [doulos] hva som snart [tachos] skal skje [ginomai]. Og han ga det til kjenne [sēmainō] ved å sende [apostellō] bud gjennom [dia] sitt sendebud [angelos] til sin tjener [doulos] Johannes, 2 som vitnet [martyreō] om Guds ord [logos] og Jesu Kristi vitnesbyrd [martyria], alt det han selv så [horaō]. 3 Salig [makarios] er den som leser [anaginōskō] og hører [akouō] profetiens [prophēteia] ord [logos] og tar vare [tēreō] på det som står skrevet [graphō] i den – for tiden [kairos] er nær [engys]!

4 Johannes [iōannēs] til de sju menighetene [ekklēsia] i Asia: Nåde [charis] være med dere og fred [eirēnē] fra ham som er og som var og som kommer [erchomai], og fra de sju ånder [pneuma] som er foran hans trone [thronos], 5 og fra Jesus Kristus, det trofaste [pistos] vitnet [martys], den førstefødte [prōtotokos] fra de døde [nekros] og herskeren [archōn] over jordens [gē] konger [basileus]! Han som elsket [agapaō] oss og vasket [louō] oss fra våre synder [hamartia] i sitt blod [haima], 6 og gjorde oss til (TR: «konger» [basileus]) (mGNT: «et kongerike» [basileia]) og prester [hiereus] for sin Gud og Far, ham tilhører æren [doxa] og makten [kratos] i all [aiōn] evighet [aiōn]! Amen. 7 Se, han kommer [erchomai] med skyene [nephelē], og hvert øye skal se [optanomai] ham, selv de som gjennomboret [ekkenteō] ham, og alle landets [gē] stammer [phylē] skal klage [koptō] over ham. Ja, amen!

8 Jeg er Alfa [alpha] og Omega [ō], begynnelsen [archē] og enden [telos], sier Herren [kyrios], han som er og som var og som kommer [erchomai] – den allmektige [pantokratōr].’

9 Jeg, Johannes, som også er deres bror [adelphos] og medfelle [sygkoinōnos] i Jesu Kristi trengsel [thlipsis] og i hans rike [basileia] og utholdenhet [hypomonē], var på øya [nēsos] som kalles [kaleō] Patmos på grunn av [dia] Guds ord [logos] og på grunn av [dia] Jesu Kristi vitnesbyrd [martyria]. 10 Jeg var i Ånden på Herrens [kyriakos] dag [hēmera], og jeg hørte bak meg en høy [megas] røst [phōnē], som av en trompet [salpigx], som sa: 11 Jeg er Alfa [alpha] og Omega [ō], den første [prōtos] og den siste [eschatos].’ Og: ‘Det du ser [blepō], skriv [graphō] det i [eis] en bokrull [biblion] og send [pempō] det til de sju menighetene [ekklēsia] i Asia, til [eis] Efesos og Smyrna og Pergamon og Tyatira og Sardes og Filadelfia og Laodikea.’ 12 Og jeg snudde [epistrephō] meg for å se [blepō] hvilken røst [phōnē] som talte [laleō] med meg. Da jeg snudde meg, så jeg sju gull-lysestaker [chrysous lychnia], 13 og midt blant de sju lysestakene en som lignet [homoios] en menneskesønn [huios anthrōpos], kledd [endyō] til føttene [podērēs] og ombundet [perizōnnymi] ved brystet med et gullbelte [chrysous zōnē], 14 og hans hode [kephalē] og hår [thrix] hvitt [leukos] som hvit ull [leukos] – som snø [chiōn], og hans øyne som en flamme [phlox] av ild [pyr]. 15 og føttene hans var som fint messing [chalkolibanon], som i en ovn [kaminos] som brenner [pyroō], og hans røst [phōnē] var som lyden av mange [polys] vann [hydōr], 16 og i sin høyre hånd hadde han sju stjerner [astēr], og av hans munn [stoma] gikk et skarpt [oxys] tveegget [distomos] sverd [rhomphaia] ut, og hans åsyn [opsis] var som solen [hēlios] som skinner [phainō] i sin kraft [dynamis]. 17 Og da jeg så ham, falt [piptō] jeg ned for hans føtter som død [nekros], og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: «Frykt [phobeō] ikke! Jeg er den første [prōtos] og den siste [eschatos], 18 og den som lever [zaō], og jeg døde [nekros], og se, jeg lever [eimi zaō] i all [aiōn] evighet [aiōn]. Amen! Og jeg har nøklene [kleis] til dødsriket [hadēs] og døden [thanatos]. 19 «Skriv [graphō] det du har sett, og det som er, og det som skal komme etter dette.» 20 Hemmeligheten [mystērion] om de sju stjernene [astēr] som du har sett på min høyre hånd, og de sju gull-lysestaker: De sju stjernene er sendebud [angelos] for de sju menighetene [ekklēsia], og de sju lysestakene [lychnia] som du har sett, er sju menigheter [ekklēsia].

[2] 1 «Skriv [graphō] til sendebudet [angelos] for menigheten [ekklēsia] i Efesos: Dette sier han som holder [krateō] de sju stjernene i sin høyre hånd, han som vandrer midt blant de sju gullysestakene: 2 Jeg kjenner dine gjerninger [ergon] og ditt strev [kopos] og din utholdenhet [hypomonē], og at du ikke kan tåle [bastazō] de onde [kakos], og at du har prøvd [peirazō] dem som sier de er apostler [apostolos], men ikke er det, og har funnet dem å være løgnere [pseudēs], 3 og du har båret ut [bastazō] og hatt utholdenhet [hypomonē], og for mitt navns [onoma] skyld har du strevd [kopiaō] og ikke vært sliten [kamnō]. 4 «Men jeg har imot deg at du forlot [aphiēmi] din første [prōtos] kjærlighet [agapē]! 5 Husk da hvor du falt [ekpiptō] fra, og omvend [metanoeō] deg, og gjør de første [prōtos] gjerningene [ergon]. Hvis ikke, kommer [erchomai] jeg snart [tachos] til deg og vil fjerne [kineō] lysestaken din fra dens sted – hvis du ikke omvender [metanoeō] deg. 6 Men dette har du, at du hater [miseō] nikolaittenes (* anklaget for å ha gjort Bileams feil, og kastet en snublestein for Guds menighet ved å opprettholde friheten til å spise avgudsoffer og drive hor) gjerninger [ergon], som jeg også hater. 7 Den som har øre [ous], la ham høre [akouō] hva Ånden sier til menighetene [ekklēsia]: Til den som seirer [nikaō], ham vil jeg gi å ete av livets [zōē] tre [xylon] som er midt i Guds paradis [paradeisos].

8 Og skriv til sendebudet [angelos] for den smyrniske [smyrnaios] menigheten [ekklēsia]: Dette sier den første [prōtos] og den siste [eschatos], han som døde og levde: 9 Jeg kjenner dine gjerninger [ergon] og din trengsel [thlipsis] og fattigdom [ptōcheia] – likevel er du rik [plousios] – og spottet [blasphēmia] fra dem som sier at de er jøder [ioudaios], og ikke er det, men er en Satans [satanas] synagoge [synagōgē]. 10 Frykt [phobeō] ikke for det du skal lide [paschō]! Se, djevelen [diabolos] skal kaste noen av dere i fengsel [phylakē], så dere kan bli fristet [peirazō], og dere skal ha trengsel [thlipsis] i ti [deka] dager [hēmera]. Bli trofast [pistos] til døden [thanatos], og jeg vil gi deg livets [zōē] krone [stephanos]. 11 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer [nikaō], skal ikke bli skadet [adikeō] av den annen [deuteros] død [thanatos].

12 «Og skriv til sendebudet [angelos] til menigheten [ekklēsia] i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe [oxys] tveeggede [distomos] sverdet [rhomphaia]: 13 Jeg kjenner dine gjerninger [ergon] og hvor du bor [katoikeō], hvor Satans [satanas] trone [thronos] er, og du holder fast [krateō] ved mitt navn, og du fornektet [arneomai] ikke min tro [pistis], selv i de dager da Antipas var mitt trofaste [pistos] vitne [martys], han som ble drept [apokteinō] ved siden av dere, hvor Satan [satanas] bor [katoikeō]. 14 «Men jeg har noen få ting [oligos] imot deg: At du har noen der som holder fast ved Bileams lære [didachē], han som lærte Balak å kaste en snublestein [skandalon] for Israels barn [huios], å ete avgudsoffer [eidōlothytos] og drive hor [porneuō]. 15 Det samme har du, selv du, noen som holder fast ved nikolaittenes lære, som jeg hater. 16 «Omvend [metanoeō] deg! Men hvis ikke, kommer [erchomai] jeg snart [tachy] til deg og vil kjempe [polemeō] mot dem med min munns [stoma] sverd [rhomphaia].» 17 Den som har øre, han skal høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av den skjulte [kryptō] manna, og jeg vil gi ham en hvit [leukos] stein [psēphos], og på steinen et nytt [kainos] navn skrevet [graphō], som ingen kjenner uten den som mottar det.

18 Og skriv til sendebudet [angelos] for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en ildflamme [phlox pyr], og føttene som fint messing [chalkolibanon]: 19 Jeg kjenner dine gjerninger [ergon] og kjærlighet [agapē] og tjeneste [diakonia] og tro og din utholdenhet [hypomonē] og dine gjerninger [ergon] – og de siste [eschatos] er flere [pleiōn] enn de første [prōtos]. 20 Men jeg har noen få ting [oligos] imot deg: At du tåler [eaō] kvinnen [gynē] Jesabel [iezabel], som kaller seg selv profetinne [prophētis], å lære [didaskō] og forføre [planaō] mine tjenere til å drive hor [porneuō] og spise avgudsoffer [eidōlothytos]. 21 Og jeg ga henne en tid [chronos] til [hina] å omvende [metanoeō] seg fra sitt hor [porneia], og hun omvendte [metanoeō] seg ikke. 22 Se, jeg vil kaste henne ned på en seng [klinē], og dem som driver hor [moicheuō] med henne i stor [megas] trengsel [thlipsis] – hvis de ikke omvender [metanoeō] seg fra sine gjerninger [ergon], 23 og hennes barn [teknon] vil jeg drepe [apokteinō] i døden [thanatos], og alle menighetene [ekklēsia] skal vite at jeg er den som ransaker [eraunaō] nyrer [nephros] og hjerter [kardia], og jeg vil gi hver og en av dere etter deres gjerninger [ergon]. 24 Og til dere sier jeg, og til de andre som er i Tyatira, så mange som ikke har denne lære [didachē], og som ikke kjenner Satans [satanas] dybder [bathos], som de sier. Jeg vil ikke legge noen annen byrde [baros] på dere; 25 men det dere har, hold fast [krateō] ved, inntil jeg kommer [hēkō]. 26 Og den som seirer [nikaō] og holder fast [tēreō] ved mine gjerninger [ergon] til enden [telos], ham vil jeg gi makt [exousia] over folkeslagene [ethnos], 27 og han skal styre [poimainō] dem med jernstav [rhabdos sidērous] – som pottemakerkar [skeuos ho keramikos] skal de knuses [syntribō] – slik jeg også har mottatt fra min Far. 28 Og jeg vil gi ham morgenstjernen [prōinos astēr]. 29 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.

[3] 1 Og skriv til sendebudet til menigheten i Sardes: Dette sier han som har Guds sju ånder og de sju stjernene: Jeg kjenner dine gjerninger [ergon] og vet at du har navnet [onoma] at du lever, og du er død [nekros]. 2 Bli våken [grēgoreō] og styrk [stērizō] de andre tingene som er ved å dø [apothnēskō], for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne [plēroō] for [enōpion] Gud. 3 Husk da hvordan du har mottatt og hørt, og ta det i vare [tēreō] og omvend [metanoeō] deg. Hvis du da ikke våker, skal jeg komme over deg som en tyv [kleptēs], og du vet ikke hvilken time [hōra] jeg kommer over deg. 4 Du har noen få [oligos] navn også i Sardes [sardeis] som ikke har besudlet [molynō] sine klær [himation], og de skal vandre [peripateō] med meg i hvitt [leukos], fordi de er verdige [axios]. 5 Den som seirer [nikaō] – denne – skal bli kledd i hvite [leukos] klær, og jeg skal ikke utslette [exaleiphō] hans navn fra livets [zōē] bok [biblos], og jeg skal kjennes ved [exomologeō] hans navn for [enōpion] min Far og for hans sendebud [angelos]. 6 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.

7 «Og til sendebudet for menigheten [ekklēsia] i Filadelfia [philadelpheia], skriv: Dette sier han som er hellig [hagios], han som er sannferdig [alēthinos], han som har Davids nøkkel [kleis], han som åpner [anoigō], og ingen lukker [kleiō], og han lukker, og ingen åpner. 8 Jeg kjenner dine gjerninger [ergon]. Se, jeg har satt foran deg en dør [thyra], åpnet [anoigō], og ingen kan lukke [kleiō] den, fordi du har liten [mikros] kraft [dynamis], og har holdt [tēreō] mitt ord [logos] og ikke fornektet [logos] mitt navn [onoma]. 9 Se, jeg gjør dem til Satans [satanas] synagoge [synagōgē] som sier at de er jøder [ioudaios], og ikke er det, men lyver [pseudomai]. Se, jeg vil gjøre at de skal komme og bøye [proskyneō] seg for dine føtter og kjenne at jeg har elsket [agapaō] deg. 10 «Fordi du har holdt ordet [logos] om min tålmodighet [hypomonē], vil også jeg bevare [tēreō] deg fra prøvelsens [peirasmos] time [hōra] som er ved å komme [erchomai] over hele verden [oikoumenē], for å prøve [peirazō] dem som bor [katoikeō] på [epi] jorden [gē].» 11 Se, jeg kommer [erchomai] snart [tachy]. Hold fast [krateō] ved det du har, for at ingen skal få din krone [stephanos]. 12 Den som seirer [nikaō], ham vil jeg gjøre til en søyle [stylos] i min [mou] Guds helligdom [naos], og han kan ikke lenger gå ut. Og jeg vil skrive [graphō] på ham min [mou] Guds navn og navnet på min [mou] Guds by [polis], det nye [kainos] Jerusalem [ierousalēm], som kommer ned [katabainō] fra [ek] himmelen [ouranos] fra min [mou] Gud, også [kai] mitt nye [kainos] navn [onoma]. 13 Den som har øre, la ham høre hva Ånden sier til menighetene.

14 Og til sendebudet for laodikeernes [laodikeus] menighet, skriv: Dette sier han som er amen, vitnet, den trofaste og sannferdige, den fremste [archē] i Guds skapning [ktisis]: 15 Jeg kjenner dine gjerninger [ergon], at du verken er kald [psychros] eller varm [zestos]. Jeg ville at var kald eller varm! 16 Så, fordi du er lunken [chliaros] og verken kald eller varm, er jeg ved å spy [emeō] deg ut av min munn. 17 Fordi du sier: Jeg er rik [plousios] og har blitt rik [plouteō] og har ikke behov [chreia] for noe, og du vet ikke at du er den elendige [talaipōros] og ynkelige [eleeinos] og fattige [ptōchos] og blinde [typhlos] og nakne [gymnos]. 18 Jeg råder [symbouleuō] deg til å kjøpe [agorazō] gull [chrysion] av meg, brent [pyroō] i ild [pyr], så du kan bli rik [plouteō], og hvite [leukos] klær [himation] så du kan kle [periballō] deg i dem, og skammen [aischynē] over din nakenhet [gymnotēs] ikke skal bli åpenbar [phaneroō]. Og salve dine øyne [ophthalmos] med øyensalve [kollourion], så du kan se [blepō]. 19 Alle dem jeg elsker [phileō], dem irettesetter [elegchō] og tukter [paideuō] jeg. Vær derfor nidkjær [zēloō] og omvend [metanoeō] deg. 20 Se, jeg har stått ved døren [thyra] og jeg banker [krouō]. Om noen hører [akouō] min røst [phōnē] og åpner [anoigō] døren [thyra], vil jeg gå inn [eiserchomai] til ham og spise [deipneō] med ham, og han med meg. 21 Den som seirer [nikaō], ham vil jeg gi å sitte [kathizō] med meg på min trone [thronos], likesom jeg også seiret [nikaō] og satte [kathizō] meg med min [mou] Far [patēr] på hans trone [thronos]. 22 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.

[4] 1 Etter dette så jeg, og se, en dør [thyra] åpnet [anoigō] seg i himmelen, og den første røsten jeg hørte var som av en trompet [salpigx] som talte til meg og sa: ‘Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som skal skje etter dette.’ 2 Og umiddelbart[eutheōs] var jeg i ånden [pneuma], og se, en trone [thronos] var satt i himmelen, og en satt på tronen, 3 og han som satt der, var å se som en stein [lithos], jaspis [iaspis] og sardin [sardinos], og en regnbue [iris] var rundt [kyklothen] tronen å se som en smaragd [smaragdinos]. 4 Og rundt tronen [thronos] var det tjue og fire troner [thronos], og på tronene [thronos] så jeg de tjue og fire eldste [presbyteros] sitte [kathēmai], kledd [periballō] i hvite [leukos] klær [himation], og de hadde kroner [stephanos] av gull [chrysous] på hodene [kephalē] sine. 5 Og ut av [ek] tronen [thronos] går [ekporeuomai] det lyn [astrapē] og torden [brontē] og stemmer [phōnē]. Og sju ildfakler [lampas] brenner [kaiō] foran tronen, som er Guds sju ånder [pneuma], 6 og foran tronen er det et hav [thalassa] av glass [hyalinos], likt [homoios] krystall [krystallos], og midt i tronen og rundt tronen er det fire levende vesener [zōon], fulle av øyne [ophthalmos] foran [emprosthen] og bak [opisthen]. 7 Og det første [prōtos] levende vesenet [zōon] er lik [homoios] en løve [leōn], og det andre levende vesenet er lik en kalv [moschos], og det tredje levende vesenet har et ansikt [prosōpon] som et menneske [anthrōpos], og det fjerde levende vesenet er lik en flyvende [petomai] ørn [aetos]. 8 Og de fire levende vesener hadde hver for seg, seks vinger [pteryx], som var fulle [gemō] av øyne [ophthalmos] rundt omkring og inni, og de har ikke hvile [anapausis] dag [hēmera] eller natt [nyx], mens de sier: «Hellig [hagios], hellig [hagios], hellig [hagios] Herre [kyrios] Gud [theos] allmektige [pantokratōr], som var [ēn] og som er [ōn] og som kommer [erchomai].» 9 Og når de levende vesener [zōon] gir herlighet [doxa] og ære [timē] og takk [eucharistia] til ham som sitter [kathēmai] på tronen [thronos], han som lever [zaō] i all [aiōn] evighet [aiōn], 10 da faller [piptō] de tjuefire eldste [presbyteros] ned for ham som sitter på tronen, og de bøyer [proskyneō] seg for ham som lever [zaō] i all [aiōn] evighet [aiōn], og de kaster [ballō] sine kroner [stephanos] foran [enōpion] tronen [thronos] og sier [legō]: 11 «Verdig [axios] er du, Herre [kyrios], til å motta herligheten [doxa] og æren [timē] og makten [dynamis], fordi du – du skapte [ktizō] alle [pas] ting, og på grunn av din vilje [thelēma] er de til, og ble de skapt [ktizō].»

[5] 1 Og jeg så på høyre hånd av ham som satt på tronen en bokrull [biblion], skrevet [graphō] på innsiden og på baksiden, forseglet [katasphragizō] med sju segl [sphragis]. 2 Og jeg så en sterk [ischyros] budbringer [ischyros] som ropte [kēryssō] med høy [megas] røst [phōnē]: «Hvem er verdig [axios] til å åpne rullen [biblion] og løse [lyō] dens segl?» 3 Og ingen i himmelen [ouranos] eller på jorden [gē] eller under [hypokatō] jorden [gē] kunne [dynamai] åpne rullen [biblion] eller se den. 4 Og jeg gråt [klaiō] meget [polys], fordi ingen ble funnet verdig [axios] til å åpne [anoigō] og lese [anaginōskō] rullen [biblion] eller se den. 5 Og en av de eldste [presbyteros] sier til meg: «Gråt ikke! Se, løven [leōn], som er av Juda stamme [phylē], Davids rot [rhiza], har seiret [nikaō], så han kunne åpne rullen [biblion] og løse [lyō] de sju seglene. 6 Og jeg så, og se, midt i tronen og blant de fire levende vesener og midt iblant de eldste [presbyteros] et lam [arnion] som det hadde vært slaktet [sphazō], med sju horn [keras] og sju øyne [ophthalmos], som er Guds sju ånder, som er sendt [apostellō] til hele [pas] jorden [gē]. 7 Og han kom og tok rullen [biblion] fra den høyre hånden til ham som sitter på tronen. 8 Og da han tok bokrullen [biblion], falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde harper [kithara] og gullskåler [phialē chrysous] fulle av velluktende aromaer [thymiama], som er de helliges [hagios] bønner [proseuchē]. 9 Og de sang [adō] en ny [kainos] sang [ōdē] og sa: «Du er verdig [axios] til å ta bokrullen [biblion] og åpne seglene på den, for du ble slaktet [sphazō] og kjøpte [agorazō] oss for Gud med ditt blod [haima], fra [ek] hver [pas] stamme [phylē] og tungemål [glōssa] og folk [laos] og nasjon [ethnos]. 10 Og du gjorde (TR: «oss» [hēmas]) (mGNT:»dem» [autos]) til (TR: «konger» [basileus]) (mGNT: «et kongerike» [basileia]) og prester [hiereus] for vår Gud, og (TR: «vi») (mGNT: «de») skal regjere [basileuō] på jorden [gē].» ’11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange [polys] budbringere [angelos] rundt tronen, og de levende vesenene [zōon] og de eldste [presbyteros] – og tallet [arithmos] på dem var myriader [myrias] av myriader [myrias] og tusener [chilias] av tusener [chilias] – 12 og de sa med høy [megas] røst: ‘Verdig [axios] er Lammet [arnion] som ble slaktet [sphazō] til å motta makten [dynamis] og rikdommen [ploutos] og visdommen [sophia] og styrken [ischys] og æren [timē] og herligheten [doxa] og velsignelsen [eulogia]!’ 13 og hver skapning [ktisma] som er i himmelen og på jorden og under jorden og de ting som er på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: ‘Til ham som sitter på tronen, og til Lammet, er velsignelsen [eulogia] og æren [doxa] og herligheten [doxa] og makten [kratos] – i all [aiōn] evighet [aiōn]!’ 14 og de fire levende vesenene [zōon] sa: ‘Amen!’ og de tjuefire eldste [presbyteros] falt ned [piptō] og bøyde [proskyneō] seg for ham som lever i all [aiōn] evighet [aiōn].

[6] 1 Jeg så da Lammet åpnet et av seglene. Jeg hørte en av de fire levende vesenene si som en tordenrøst [phōnē brontē]: «Kom [erchomai] og se [blepō]!» 2 Jeg så, og se, en hvit [leukos] hest [hippos]. Han som satt på den hadde en bue [toxon], og han ble gitt en krone [stephanos], og han dro seirende [nikaō] frem, og for [hina] å seire [nikaō]. 3 Da han åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre levende vesenen si: «Kom og se!» 4 En annen hest gikk ut [exerchomai], en rød [pyrros] hest. Han som satt på den, ble gitt å ta [lambanō] freden [eirēnē] fra landet [gē], for at de skulle drepe [sphazō] hverandre. Det ble også gitt ham et stort [megas] sverd [machaira]. 5 Og da han åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje levende skapningen si: «Kom og se!» Og jeg så, og se, en svart [melas] hest, og han som satt på den, hadde en vekt [zygos] i hånden [cheir] sin. 6 Og jeg hørte en stemme midt blant de fire levende skapningene si: «Et mål [choinix] hvete [sitos] for en denar [dēnarion], og tre mål bygg [krithē] for en denar,» og: «Oljen [elaion] og vinen [oinos] må du ikke skade [adikeō].» 7 Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til den fjerde levende skapningen si: «Kom og se!» 8 Og jeg så, og se, en blek [chlōros] hest, og han som sitter på den, hans navn er Døden [thanatos], og dødsriket [hadēs] følger [akoloutheō] etter ham, og det ble gitt dem makt [exousia] til å drepe (over fjerdedelen av landet [gē]) med sverd [rhomphaia] og med sult [limos] og med død [thanatos] og ved landets [gē] dyr [thērion]. 9 Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret [thysiastērion] sjelene [psychē] til de som var blitt drept [sphazō] for Guds ords [logos] skyld og for det vitnesbyrdet [martyria] de hadde. 10 Og de ropte [krazō] med høy [megas] røst [phōnē] og sa: «Hvor lenge, Mester [despotēs], du hellige [hagios] og sannferdige [alēthinos], skal du ikke dømme [krinō] og ta hevn [ekdikeō] over vårt blod fra dem som bor [katoikeō] på landet [gē]?» 11 Og det ble gitt til hver og en hvite kapper [stolē], og det ble sagt til dem at de skulle hvile [anapauō] seg en liten [mikros] tid [chronos], inntil det er oppfylt [plēroō], også deres medtjenere [syndoulos] og deres brødre [adelphos], som skal bli drept [apokteinō], likesom de. 12 Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv [seismos] kom, og solen [hēlios] ble svart [melas] som sekk [sakkos] av hår [trichinos], og månen [selēnē] ble som blod [haima], 13 og himmelens stjerner [astēr] falt til jorden [gē], slik som et fikentre [sykē] kaster sine vinterfikener [olynthos] når den rystes [seiō] av en sterk vind [anemos]. 14 Og himmelen forsvant [apochōrizō] som en rull [biblion] som rulles sammen [heilissō], og hvert fjell [oros] og hver øy [nēsos] ble flyttet [kineō] fra sine steder [topos]. 15 og jordens [gē] konger [basileus] og de store mennene [megistan] og de rike [plousios] og høvdingene [chiliarchos] over tusen og de mektige [dynatos] og hver tjener [doulos] og hver fri mann [eleutheros] gjemte [kryptō] seg i hulene [spēlaion] og i fjellenes [oros] klipper [petra], 16 og de sier til fjellene [oros] og klippene [petra]: ‘Fall over oss og skjul [kryptō] oss for hans åsyn [prosōpon] som sitter på tronen [thronos], og for Lammets vrede [orgē]!’ 17 for hans vredes [orgē] store [megas] dag [hēmera] er kommet [erchomai], og hvem kan bli stående?

[7] 1 Etter dette så jeg fire budbringere [angelos] som sto på landets [gē] fire hjørner [gōnia] og holdt landets [gē] fire vinder [anemos] tilbake, så vinden ikke skulle blåse over landet [gē], over havet [thalassa] eller over noe tre [dendron]. 2 Jeg så en annen budbringer [angelos] stige opp fra solens oppgang [anatolē], med den levende Guds segl [sphragis]. Han ropte [krazō] med høy røst til de fire budbringerne [angelos] som det var gitt rett til å skade [adikeō] landet [gē] og havet [thalassa]. Han sa: 3 «Skad ikke landet [gē], havet [thalassa] eller trærne [dendron] før [achri] vi har beseglet vår Guds tjenere [doulos] på pannen [metōpon] deres.» 4 Jeg hørte [akouō] antallet [arithmos] på de beseglede [sphragizō] (144 [hekaton tessarakonta tessares] tusen [chilias] ble beseglet av alle Israels sønners [huios] stammer [phylē]): 5 av Judas stamme [phylē] var 12 [dōdeka] tusen [chilias] beseglet [sphragizō], av Rubens stamme var 12 tusen beseglet, av Gads stamme var 12 tusen beseglet, 6 av Asers stamme var 12 tusen beseglet, av Naftalis stamme var 12 tusen beseglet. av Manasse stamme var 12 tusen beseglet; 7 av Simeons stamme var 12 tusen beseglet; av Levi stamme var 12 tusen beseglet; av Issakars stamme var 12 tusen beseglet; 8 av Sebulons stamme var 12 tusen beseglet; av Josefs stamme var 12 tusen beseglet; av Benjamins stamme var 12 tusen beseglet. 9 Etter dette så jeg, og se, en stor [polys] mengde [ochlos], som ingen kunne telle, fra [ek] alle [pas] nasjoner [ethnos] og stammer [phylē] og folk [laos] og tungemål [glōssa], stående foran tronen og foran Lammet, kledd [periballō] i hvite [leukos] kapper [stolē] og med palmer [phoinix] i hendene, 10 og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen [sōtēria] tilhører ham som sitter på tronen, vår Gud og Lammet!» 11 Og alle budbringerne [angelos] sto rundt tronen og de eldste [presbyteros] og de fire levende vesener [zōon], og de falt ned på sitt ansikt og bøyde seg [proskyneō] for Gud 12 og sa: «Amen!» Velsignelsen [eulogia] og herligheten [doxa] og visdommen [sophia] og takksigelsen [eucharistia] og æren [timē] og makten [dynamis] og styrken [ischys] tilhører vår Gud i all evighet! Amen! 13 Og en av de eldste [presbyteros] svarte [apokrinomai] meg og sa: Disse som er kledd i de hvite klær – hvem er de, og hvor kommer de fra? 14 Og jeg sa til ham: Herre [kyrios], du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av [ek] den store [megas] trengsel [thlipsis], og de vasket [plynō] sine klær [stolē] og gjorde sine klær hvite [leukainō] i Lammets [arnion] blod [haima]. 15 Derfor [dia] er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans helligdom [naos], og han som sitter på tronen skal bo [skēnoō] over [epi] dem. 16 De skal ikke mer sulte [peinaō] eller tørste [dipsaō], og solen skal ikke falle [piptō] på dem, heller ikke noen hete [kauma]. 17 For Lammet, som er midt i [mesos] tronen, skal fø [poimainō] dem og lede dem til levende [zaō] vannkilder [pēgē hydōr], og Gud skal tørke bort [exaleiphō] hver tåre [dakry] fra øynene [ophthalmos] deres.

[8] 1 Og da han åpnet det sjuende seglet, ble det stille [sigē] i himmelen, omtrent en halv time [hēmiōrion]. 2 Og jeg så de sju budbringerne [angelos] som sto for Gud, og det ble gitt dem sju trompeter [salpigx]. 3 Og et annet budbringer [angelos] kom, og han sto ved alteret [thysiastērion] med et gullrøkelseskar [libanōtos chrysous], og det ble gitt ham mye [polys] vellukt [thymiama], for at han skulle gi den med alle de helliges bønner [proseuchē] på gullalteret som står foran tronen. 4 Og røyken av velluktene gikk opp til de helliges bønner ut av bubringerens hånd, foran Gud, 5 og budbringeren [angelos] tok røkelseskaret [libanōtos] og fylte [gemizō] det med ild [pyr] fra alteret [thysiastērion] og kastet det ned på jorden [gē]. Og det kom stemmer [phōnē] og tordener [brontē] og lyn [astrapē] og jordskjelv [seismos]. 6 Og de sju budbringerne [angelos] som hadde de sju trompetene [salpigx], gjorde seg klare til å blåse [salpizō] i dem. 7 Og den første budbringeren [angelos] blåste, og det kom hagl [chalaza] og ild [pyr] blandet [mignymi] med blod [haima], og det ble kastet på landet [gē], og en tredjedel av trærne [dendron] ble brent opp [katakaiō], og alt det grønne [chlōros] gresset [chortos] ble brent opp. 8 Og den andre budbringeren [angelos] blåste, og det var som om et stort [megas] fjell [oros] med brennende [kaiō] ild [pyr] ble kastet i havet [thalassa], og en tredjedel av havet ble til blod, 9 og en tredjedel av skapningene [ktisma] som er i havet, de som har liv [psychē], døde, og en tredjedel av skipene [ploion] ble ødelagt [diaphtheirō]. 10 Og den tredje budbringeren [angelos] blåste, og en stor stjerne [megas] falt [astēr] ned [ek] fra himmelen, brennende som en lampe [lampas], og den falt på en tredjedel av elvene [potamos] og på vannkildene [pēgē hydōr]. 11 Og stjernens navn [onoma] er Malurt [apsinthion], og en tredjedel av vannet blir til malurt, og mange av menneskene [anthrōpos] døde [apothnēskō] av vannet, fordi det var blitt bittert [pikrainō]. 12 Og den fjerde budbringeren [angelos] blåste, og en tredjedel av solen [hēlios], en tredjedel av månen [selēnē] og en tredjedel av stjernene [astēr] ble slått [plēssō], slik at en tredjedel av dem formørkes [skotizō], og dagen ikke skal skinne – en tredjedel av den, og natten på samme måte. 13 Og jeg så, og jeg hørte en budbringer [angelos] fly på midt-himmelen [mesouranēma], som sa med høy røst: «Ve [ouai], ve [ouai], ve [ouai] over dem som bor [katoikeō] i landet, fra resten av stemmene [phōnē] til trompeten til de tre budbringerne [angelos] som skal til å blåse.»

[9] 1 Og den femte budbringeren [angelos] blåste, og jeg så en stjerne falle fra himmelen til jorden [gē], og den ble gitt nøkkelen [kleis] til avgrunnens [abyssos] brønn [phrear]. 2 Og han åpnet avgrunnens brønn. Og røyk [kapnos] steg opp fra brønnen som røyken fra en stor [megas] ovn [kaminos], og solen og luften [aēr] ble formørket [skotizō] av røyken fra brønnen. 3 Og fra røyken kom gresshopper [akris] til jorden [gē]. Og det ble gitt dem autoritet [exousia], slik jordens skorpioner har autoritet [exousia]. 4 Og det ble sagt [rheō] til dem at de ikke skulle skade gresset [chortos] på jorden [gē] eller noe grønt [chlōros] eller noe tre [dendron], men bare de menneskene [anthrōpos] som ikke har Guds segl [sphragis] på pannen [metōpon]. 5 Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pines [basanizō] i fem [pente] måneder [mēn]. Pinen deres skulle være som pinen av en skorpion [skorpios] når den slår [paiō] et menneske. 6 Og i de dager [hēmera] skal menneskene søke [zēteō] døden [thanatos], men de skal ikke finne den, og de skal attrå [epithymeō] å dø, og døden skal flykte [pheugō] fra dem. 7 Og gresshoppenes [akris] likhet er som hester [hippos] som er gjort klare til kamp [polemos], ​​og på hodene [polemos] deres er det kroner [stephanos] som er lik gull, og ansiktene [prosōpon] deres som menneskeansikter [prosōpon anthrōpos]. 8 Og de hadde hår [thrix] som kvinners [gynē] hår, og tennene [odous] deres var som løvers [leōn]. 9 Og de hadde brystplater [thōrax] som jernbrynjer [thōrax sidērous], og lyden av vingene [pteryx] deres er som lyden av vogner [harma] med mange hester som løper [trechō] til kamp [polemos]. 10 Og de har haler som skorpioner [skorpios], og brodder [kentron] er i halene deres. De har autoritet [exousia] til å skade mennesker i fem måneder. 11 Og de har en konge [basileus] over [epi] seg, avgrunnens [abyssos] budbringer [angelos]. Hans navn er Abaddon [abaddōn «ødeleggelse»] på hebraisk [hebraisti], og på gresk [hellēnikos] har han navnet Apollyon [apollyōn «ødelegger»]. 12 Det første ve [ouai] kom ut. Se, det kommer atter to ve etter disse ting. 13 Og den sjette budbringeren [angelos] blåste, og jeg hørte en stemme [phōnē] fra de fire hornene [keras] på gullalteret som står for Gud. 14 Den sa til den sjette budbringeren [angelos] som hadde trompeten: «Løs [lyō] de fire budbringerne [angelos] som er bundet ved den store elven [potamos] Eufrat [euphratēs].» 15 Og de fire budbringerne [angelos] ble løst, som var gjort klare for timen [hōra] og dagen [hēmera] og måneden [mēn] og året [eniautos], for å drepe [apokteinō] tredjedelen av menneskene. 16 Og tallet på rytternes hærer [strateuma] er to myriader [myrias] av myriader [myrias], og jeg hørte tallet [arithmos] på dem. 17 Og slik så jeg hestene i synet [horasis], og dem som satt på dem, med brynjer [thōrax] av ild [pyrinos] og hyasint [hyakinthinos] og svovel [theiōdēs]. Og hestenes hoder [kephalē] var som løvehoder, og fra deres munner kom det ild [pyr] og røyk [kapnos] og svovel [theion]. 18 Ved disse tre ble tredjedelen av menneskene drept, av ilden og av røyken og av svovelet som gikk ut av munnen deres. 19 For autoriteten [exousia] deres er i munnen [stoma] deres og i halene [oura] deres. For halene deres er som slanger [ophis], med hoder [kephalē], og med dem skader [adikeō] de. 20 Og de andre menneskene som ikke ble drept i disse plagene [plēgē], omvendte [metanoeō] seg heller ikke fra sine henders gjerninger [ergon] så de ikke skulle bøye seg for demonene [proskyneō] og avgudene [eidōlon], de av gull [chrysous] og sølv [argyreos] og de av messing [chalkous] og de av stein [lithinos] og de av tre [xylinos], som verken kan se [blepō] eller høre [akouō] eller gå [peripateō]. 21 Ja, de omvendte [metanoeō] seg ikke fra sine mord [phonos] eller fra sine trolldomskunster [pharmakeia] eller fra sitt hor [porneia] eller fra sine tyverier [klemma].

[10] 1 Jeg så en annen sterk [ischyros] budbringer [angelos] komme ned [ek] fra himmelen, kledd i en sky [nephelē] og med en regnbue [iris] på hodet, og hans ansikt var som solen [hēlios] og hans føtter som ildsøyler [stylos pyr]. 2 I hånden hadde han en liten bokrull [biblaridion] som var åpen. Han satte sin høyre fot på havet [thalassa] og den venstre på landet [gē]. 3 Og han ropte [krazō] med høy røst, som en løve brøler [mykaomai]. Og da han ropte, talte [laleō] de syv tordener [brontē] med sine stemmer [phōnē]. 4 Og da de sju tordener hadde talt, skulle jeg til å skrive [graphō], og jeg hørte en røst fra himmelen som sa: «Forsegl [sphragizō] det som de sju tordener talte og ikke skriv dem.» 5 Og sendebudet [angelos] som jeg så stå på havet [thalassa] og på landet [gē], løftet [airō] sin hånd mot himmelen, 6 og sverget [omnyō] ved Ham som lever i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn], som skapte [ktizō] himmelen [ouranos] og det som er i den, og landejorden [gē] og det som er på den, og havet [thalassa] og det som er i det – det vil ikke utsettes [chronos] lenger [ouketi], 7 men i de dager da det sjuende sendebudets [angelos] røst høres, når han skal blåse i basunen, og Guds hemmelighet [mystērion] er fullført [teleō], slik han forkynte [euangelizō] for sine tjenere [doulos] profetene. 8 Og røsten som jeg hørte fra himmelen, talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den bokrullen [biblion] som er åpnet i hånden til sendebudet [angelos], han som står på havet [thalassa] og på landet [gē].» 9 Og jeg gikk bort til sendebudet [angelos] og sa til ham: «Gi meg den lille rullen [biblaridion].» Og han sa til meg: «Ta og spis [katesthiō] den, og den skal gjøre magen [koilia] din bitter [pikrainō], men i munnen din skal den være søt [glykys] som honning [meli].» 10 Og jeg tok den lille rullen [biblaridion] ut av sendebudets [angelos] hånd og spiste den, og i munnen [stoma] min var den søt som honning, og når jeg hadde spist den ble magen min gjort bitter. 11 Og de sa til meg: «Du må igjen profetere om mange [polys] folk [laos] og nasjoner [ethnos] og tungemål [glōssa] og konger [basileus].»

[11] 1 Og det ble gitt meg et rør [kalamos] som lignet en stav [rhabdos], og (TR: «engelen sto der og») (mGNT: «noen») sa: «Reis deg og mål [metreō] Guds helligdom [naos] og alteret [thysiastērion] og dem som tilber [proskyneō] der. 2 Og forgården [aulē] utenfor [esōthen] helligdommen skal du la ligge utenfor, og du skal ikke måle den, for den er gitt til folkeslagene [ethnos], og den hellige [hagios] byen [polis] skal de tråkke ned i førtito måneder. 3 Og jeg vil gi mine to vitner [martys], og de skal profetere [prophēteuō] i tusen, to hundre og seksti dager, kledd i sekk [sakkos]. 4 Dette er de to oliventreene [elaia] og de to lysestakene [lychnia] som står for jordens [gē] Gud. 5 Og om noen vil [thelō] skade dem, skal det gå ild [pyr] ut av munnen deres og fortære [katesthiō] fiendene deres. Og om noen vil skade dem, skal han bli drept. 6 Disse har autoritet [exousia] til å lukke himmelen, så det ikke skal regne i de dager de profeterer, og de har makt [exousia] over vannet til å forvandle [strephō] det til blod og til å slå landet [gē] med all slags plage, så ofte de vil. 7 Og når de har fullført [teleō] sitt vitnesbyrd [martyria], skal dyret [thērion] som stiger opp av avgrunnen [abyssos] føre krig [polemos] mot dem og overvinne [nikaō] dem og drepe [apokteinō] dem. 8 Deres døde kropper ligger på torvet i den store [megas] byen [polis], som åndelig sett kalles Sodoma og Egypt, hvor også (TR: «vår») (mGNT: «deres») Herre [kyrios] ble korsfestet [stauroō]. 9 De skal se – de av folkene [laos], og stammene [phylē], og språkene [glōssa] og nasjonene [ethnos] – deres døde kropper i tre og en halv dag, og de skal ikke la de døde kroppene [ptōma] deres bli lagt i graver. 10 De som bor i landet [gē] skal glede [chairō] seg over dem og holde fest, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene plaget [basanizō] dem som bor i landet [gē]. 11 Etter de tre og en halv dag kom en livsånd [pneuma zōē] fra Gud inn i dem, og de reiste seg på føttene sine. Stor frykt [phobos] falt over dem som så på dem. 12 De hørte en høy røst fra himmelen si til dem: «Kom opp hit!» Og de steg opp [anabainō] til himmelen i skyen, og fiendene [echthros] deres så dem; 13 og i den timen [hōra] kom et stort jordskjelv [seismos], og en tiendedel av byen [polis] falt, og syv tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og resten ble forferdet [emphobos] og ga himmelens Gud ære [doxa]. 14 Det andre veet gikk ut, se, det tredje veet kommer snart [tachy]. 15 Og den sjuende budbringeren [angelos] blåste, og det kom store stemmer i himmelen som sa: ‘Verdens [kosmos] (TR: «riker» [basileia]) (mGNT: «rike» [basileia]) er blitt [ginomai] vår Herres [kyrios] og hans Kristus’, og han skal regjere [basileuō] i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn]!’ 16 Og de tjuefire eldste [presbyteros], som satt på sine troner [thronos] for Gud, falt [piptō] ned på sine ansikter og bøyde [proskyneō] seg for Gud 17 og sa: ‘Vi takker [eucharisteō] deg, Herre [kyrios] Gud, du allmektige [pantokratōr], du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt din store [megas] makt [dynamis] og regjerte [basileuō]; 18 Og folkeslagene [ethnos] ble vrede [orgizō], og din vrede [orgē] kom, og tiden [kairos] for de døde, da de skulle dømmes [krinō], og for å gi lønn [misthos] til dine tjenere [doulos], til profetene [prophētēs] og til de hellige [hagios] og til dem som frykter [phobeō] ditt navn, til små [mikros] og til store [megas], og til å ødelegge [diaphtheirō] dem som ødelegger [diaphtheirō] landet [gē].’ 19 Og Guds helligdom [naos] ble åpnet, og hans paktsark [kibōtos diathēkē] ble sett i hans helligdom, og det kom lyn [astrapē] og røster [phōnē] og tordener [brontē] og jordskjelv [seismos] og stor hagl [chalaza].

[12] 1 Og et stort [megas] tegn [sēmeion] ble sett [optanomai] på himmelen: en kvinne [gynē] kledd [periballō] i solen [hēlios], og månen [selēnē] var under føttene hennes, og på hodet [kephalē] hennes en krone [stephanos] av tolv stjerner. 2 Og hun var med barn [gastēr] og ropte [krazō] i smerte [basanizō] og veer [ōdinō]. 3 Og et annet tegn [sēmeion] ble sett på himmelen: En stor rød [pyrros] drage [drakōn] med sju hoder [kephalē] og ti horn [keras], og på hodet sju diademer [diadēma]. 4 Med halen [oura] dro [syrō] han den tredjedelen av himmelens [ouranos] stjerner [astēr] og kastet [ballō] dem ned på jorden, og dragen [drakōn] sto foran [enōpion] kvinnen som skulle føde [tiktō], for at når hun hadde født [tiktō], skulle han sluke [katesthiō] barnet [teknon] hennes. 5 Hun fødte et guttebarn [arrēn huios], som skulle herske [poimainō] over alle folkeslag [ethnos] med en jernstav [rhabdos sidērous], og barnet hennes ble tatt bort [harpazō] til Gud og hans trone. 6 Kvinnen flyktet [pheugō] til ødemarken [erēmos], hvor Gud hadde gjort et sted [topos] beredt [hetoimazō] for henne, for at de skulle gi henne næring [hetoimazō] der – tusen, to hundre og seksti dager. 7 Og det ble krig [polemos] i himmelen. Mikael og hans sendebud [angelos] førte krig mot dragen [drakōn], og dragen [drakōn] førte krig og hans sendebud [angelos]. 8 Men de vant [ischyō] ikke, og deres plass [topos] fantes ikke lenger [eti] i himmelen [ouranos]. 9 Og den store [megas] dragen [drakōn] ble kastet [ballō] ned, den gamle [archaios] slangen [ophis] som kalles [kaleō] djevelen [diabolos] og satan [satanas], som forleder [planaō] hele [holos] verden [oikoumenē]. Han ble kastet [ballō] ned [eis] på jorden [gē], og hans sendebud [angelos] ble kastet [ballō] ned med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst si i himmelen [ouranos]: «Akkurat nå, i dette øyeblikket [arti] kom [ginomai] frelsen [sōtēria] og makten [dynamis] og riket [basileia] til vår Gud og hans Kristi autoritet [exousia]. For våre brødres [adelphos] anklager [katēgoreō] er kastet ned [kataballō], han som anklager [katēgoros] dem for [enōpion] vår Gud dag [hēmera] og natt [nyx]. 11 Og de overvant [nikaō] ham på grunn [dia] av Lammets [arnion] blod [haima] og på grunn [dia] av deres vitnesbyrds [martyria] ord [logos]. De elsket [agapaō] ikke sitt liv [psychē], like til døden [thanatos]. 12 Derfor, dere himler [ouranos], og dere som bor [skēnoō] i dem, vær glade [euphrainō]! Ve dem som bor [katoikeō] i landet [gē] og i havet [thalassa]! For djevelen [diabolos] er faret ned til dere i stor vrede [thymos], fordi han vet at han har liten [oligos] tid [kairos].’ 13 Og da dragen [drakōn] så at han var kastet ned til jorden [gē], forfulgte [diōkō] han kvinnen [gynē] som hadde født gutten [arrēn]. 14 Og kvinnen fikk to vinger [pteryx] av den store [megas] ørnen [aetos], så hun kunne fly [petomai] til ødemarken [erēmos], til sitt sted[erēmos], hvor hun blir næret [trephō] en tid [kairos] og tider [kairos] og en halv tid [kairos], bort [apo] fra slangens [ophis] ansikt [prosōpon]. 15 Og slangen kastet [ballō] ut vann etter kvinnen av sin munn [stoma] som en elv [potamos], for å la henne bli revet bort av elven [potamophorētos]. 16 Og landet [gē] hjalp [boētheō] kvinnen, og landet [gē] åpnet [anoigō] sin munn og slukte elven som dragen [drakōn] kastet ut av sin munn. 17 Og dragen ble vred [orgizō] på kvinnen og dro av sted for å føre krig [polemos] mot resten [loipos] av hennes ætt [sperma], de som holder [tēreō] Guds bud [entolē] og har Jesu Kristi vitnesbyrd [martyria].

[13] 1 Og jeg sto på havets [thalassa] sand [ammos], og jeg så et dyr [thērion] stige [anabainō] opp [ek] av havet, med sju hoder [kephalē] og ti horn [keras], og på hornene ti diademer [diadēma] og på hodene et ondt [blasphēmia] navn [onoma]. 2 Og dyret [thērion] jeg så var likt [homoios] en leopard [pardalis], og dets føtter som en bjørn [arktos], og dets munn [stoma] som en løves [leōn] munn. Dragen [drakōn] ga det sin makt [dynamis] og sin trone [thronos] og stor autoritet [exousia]. 3 Og jeg så et av dets hoder som om det var drept [sphazō] til døden [thanatos], og dets dødsfall [thanatos plēgē] var blitt leget [therapeuō]. Og hele jorden [gē] undret [thaumazō] seg over dyret [thērion]. 4 Og de bøyde [proskyneō] seg for dragen [drakōn] som ga dyret [thērion] autoritet [exousia], og de bøyde [proskyneō] seg for dyret [thērion] og sa: «Hvem er som [homoios] dyret [thērion]?» Hvem kan [dynamai] føre krig [polemeō] mot det?’ 5 Og det ble gitt en munn [stoma] som talte store ting [megas] og onde ord [blasphēmia], og det ble gitt autoritet [exousia] til å føre krig i førtito måneder, 6 og det åpnet sin munn til å tale ondt [blasphēmia] mot Gud, til å tale ondt [blasphēmeō] om hans navn [onoma] og om hans telt [skēnē] og om dem som bor [skēnoō] i himmelen [ouranos], 7 og det ble gitt å føre krig [polemos] mot de hellige [hagios] og å overvinne [nikaō] dem, og det ble gitt makt [exousia] over hver stamme [phylē] og hvert tungemål [glōssa] og hver nasjon [ethnos]. 8 Og alle som bor [katoikeō] i landet [gē], skal bøye [proskyneō] seg for det, hvis navn ikke er skrevet [graphō] i Lammets livsbok [biblos zōē] fra verdens [kosmos] grunnvoll [katabolē]. 9 Dersom noen har øre [ous], la ham høre [akouō]. 10 Hvis noen samler [synagō] en fange [aichmalōsia], skal han gå bort i fangenskap. Hvis noen dreper [apokteinō] med sverd [machaira], må han drepes med sverd. Her er de helliges utholdenhet [hypomonē] og tro [pistis]. 11 Og jeg så et annet [allos] dyr [thērion] stige opp [anabainō] av landet [gē]. Det hadde to horn [keras], lik [homoios] et lam [arnion], og det talte [laleō] som en drage [drakōn]. 12 Det gjør [poieō] all den autoritet [exousia] det første [prōtos] dyret [thērion] har for dets åsyn. Det får [poieō] landet [gē] og dem som bor [katoikeō] i det til å bøye [proskyneō] seg for det første [prōtos] dyret [thērion], hvis dødbringende [thanatos] slag [plēgē] ble leget [therapeuō]. 13 Det gjør store tegn [sēmeion], så det også kan få ild [pyr] til å falle ned [katabainō] fra himmelen til [eis] jorden [gē] for [enōpion] menneskene [gē]. 14 Det forfører [planaō] dem som bor [katoikeō] i landet [gē], på grunn av de tegnene [sēmeion] som er gitt det [didōmi] å gjøre foran dyret [thērion]. Det sier til dem som bor i landet [gē] at de skal lage et bilde [eikōn] av dyret [thērion] som har fått sverdhugget [plēgē machaira] og er blitt levende [zaō]. 15 Det er gitt [didōmi] det å gi en ånd [pneuma] til dyrets [thērion] bilde [eikōn], for at også dyrets bilde skal tale [laleō], og for at det skal få alle de som ikke bøyer [proskyneō] seg for dyrets [thērion] bilde [eikōn], til å bli drept [apokteinō]. 16 Og det gjør alle, små [mikros] og store [megas], rike [plousios] og fattige [plousios], frie [eleutheros] og tjenere [doulos], for at det skal gi [didōmi] dem et merke [charagma] på [epi] deres høyre hånd [dexios] eller [ē] på [epi] deres panne [metōpon], 17 og at ingen skal kunne [dynamai] kjøpe [agorazō] eller selge [pōleō] uten den som har merket [charagma] eller [ē] dyrets [thērion] navn [onoma] eller hans navns [onoma] tall [arithmos]. 18 Her er visdommen [sophia]: Den som har forstand [nous], la ham telle [psēphizō] dyrets [thērion] tall [arithmos], for det er et menneskes [anthrōpos] tall, og dets tall er seks hundre og seksti seks [chxϚ (khee xee stig’-ma) / נרון קסר – «Cæsar Nero» 50+200+6+50+100+60+200=666 נ = 50, ר = 200, ו = 6, נ = 50, ק = 100, ס = 60, ר = 200].

[14] 1 Og jeg så, og se, et lam [arnion] sto på Sions berg [oros], og med ham hundre og førti-fire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet [graphō] på pannen [metōpon] sin. 2 Og jeg hørte en røst fra [ek] himmelen, som en lyd av mange [polys] vann og som en lyd av sterk torden, og en røst av harpespillere [kitharōdos] som spilte [kitharizō] på harpene [kithara] sine. 3 Og de synger [adō], som en ny [kainos] sang foran tronen [thronos] og foran de fire levende vesener [zōon] og de eldste [presbyteros]. Og ingen kunne [dynamai] lære [manthanō] sangen uten de hundre og førti-fire tusen, som var kjøpt [agorazō] fra jorden [gē]. 4 Dette er de som ikke ble urene [molynō] med kvinner [gynē], for de er jomfruer [parthenos]. Dette er de som følger [akoloutheō] Lammet hvor enn han går. Disse er kjøpt [agorazō] fra menneskene [anthrōpos], en førstegrøde [aparchē] for Gud [theos] og for Lammet [arnion]. 5 Og i deres munn [stoma] ble det ikke funnet svik [dolos], for de er lyteløse [amōmos] foran Guds trone [thronos]. 6 Og jeg så et annet budbringer [angelos] fly [petomai] midt på himmelen [mesouranēma]. Han hadde et evig [aiōnios] godt budskap [euangelion] å forkynne [euangelizō] for dem som bor [katoikeō] på jorden [gē], og [kai] for hver [pas] nasjon [ethnos] og stamme [phylē] og tungemål [glōssa] og folk [laos]. 7 Han sa med høy [megas] røst [phōnē]: «Frykt [phobeō] Gud og gi ham ære [doxa]! For timen [hōra] for hans dom [krisis] er kommet [erchomai]. Bøy [proskyneō] dere for ham som skapte [poieō] himmelen [ouranos] og landjorda [gē] og havet [thalassa] og vannkildene [pēgē].» 8 Og en annen budbringer [angelos] fulgte etter og sa: «Falt [piptō], falt [piptō], har Babylon [babylōn], den store [megas] byen [polis], på grunn av hennes horskaps [porneia] vredes [thymos] vin som hun har gitt alle folkeslag [ethnos] å drikke.» ’9 Og en tredje budbringer [angelos] fulgte etter dem og sa med høy røst: «Dersom noen bøyer [proskyneō] seg for dyret [thērion] og dets bilde [eikōn] og tar imot [lambanō] et merke [charagma] på pannen [metōpon] eller hånden [cheir] sin, 10 skal også han drikke [pinō] av Guds vredes [thymos] vin [oinos], som er blandet [kerannymi] ublandet [akratos] i hans vredes [orgē] beger [potērion], og han skal pines [basanizō] i ild [pyr] og svovel [theion] foran [enōpion] de hellige [hagios] budbringere [angelos] og foran [enōpion] Lammet [arnion], 11 og røyken [kapnos] fra deres pine skal stige opp i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn], og de har ingen hvile [anapausis] dag og natt som bøyer [proskyneō] seg for dyret [thērion] og dets bilde [eikōn], og som tar imot dets navns [onoma] merke [charagma].» 12 Her er de helliges utholdenhet [hypomonē]: her er de som holder fast [tēreō] ved Guds bud [entolē] og Jesu tro [pistis].’ 13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: ‘Skriv [graphō]: Salige [makarios] er de døde [nekros] som dør [apothnēskō] i Herren fra dette øyeblikket [aparti]!’ ‘Ja, (sier Ånden), så de kan hvile [anapauō] fra sitt arbeid [kopos] – og deres gjerninger [ergon] følger [akoloutheō] dem!’ 14 Og jeg så, og se, en hvit [leukos] sky [nephelē], og på skyen satt en som lignet [homoios] en menneskesønn [huios anthrōpos], med en gullkrone på hodet [kephalē] og en skarp sigd [drepanon] i hånden. 15 Og et annet sendebud [angelos] kom ut av [ek] helligdommen [naos] og ropte med høy røst til ham som sitter på skyen: ‘Send ut [pempō] din sigd [drepanon] og høst [therizō], for timen [hōra] for å høste [therizō] er kommet til deg, for jordens [gē] høst [therismos] er moden [xērainō].’ 16 Og han som satt på skyen [nephelē], førte [ballō] fram sin sigd [drepanon] over jorden [gē], og jorden [gē] ble høstet [therizō]. 17 Og en annen budbringer [angelos] kom ut fra helligdommen [naos] i himmelen [ouranos], og han hadde også en skarp [oxys] sigd [drepanon]. 18 Og en annen budbringer [angelos] kom ut fra [ek] alteret [thysiastērion], og han hadde autoritet [exousia] over ilden [pyr]. Med et høyt rop [kraugē] ropte [phōneō] han til ham som hadde den skarpe sigden [drepanon]: «Send ut din skarpe sigd og sank [trygaō] klasene [botrys] fra jordens [gē] vintre [ampelos], for druene [staphylē] har kommet til modenhet [akmazō].» 19 Og budbringeren [angelos] lot sigden [drepanon] sin gå ned over jorden [gē] og sanket [trygaō] jordens [gē] vintre [ampelos] og kastet [ballō] den i Guds vredes [thymos] store [megas] vinpresse [lēnos]. 20 Og vinpressen [lēnos] ble trådt [pateō] utenfor byen [polis], og blod rant ut av vinpressen, helt til hestenes bisler [chalinos], tusen seks hundre stadier [stadion].

[15] 1 Og jeg så et annet tegn [sēmeion] i himmelen, stort [megas] og underfullt [thaumastos]: sju budbringere [angelos] som hadde de sju siste [eschatos] plagene [plēgē]. For med disse ble Guds vrede [thymos] fullbyrdet [teleō]. 2 Jeg så et hav [thalassa] av glass [hyalinos] blandet [mignymi] med ild [pyr], og de som seirer [nikaō] over dyret [thērion] og hans bilde [eikōn] og hans merke [charagma] og hans navns [onoma] tall [arithmos], sto ved glasshavet med Guds harper [kithara]. 3 De sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang: «Store [megas] og underfulle [thaumastos] er dine gjerninger [ergon], Herre Gud, du allmektige. Rettferdige [dikaios] og sanne [alēthinos] er dine veier, du de helliges [hagios] konge [basileus]. 4 Hvem kan vel ikke frykte [phobeō] deg, Herre, og ære [doxazō] ditt navn? Fordi du alene er hellig [hosios], for alle folkeslag [ethnos] skal komme og bøye [proskyneō] seg for deg, fordi dine rettferdige gjerninger [dikaiōma] ble åpenbart [phaneroō].» 5 Etter dette så jeg: Og se, helligdommen [naos] til vitnesbyrdets [martyrion] tabernakel [skēnē] i himmelen [ouranos] åpnet seg. 6 Og de sju budbringere [angelos] med de sju plagene kom ut av helligdommen [naos], kledd [endyō] i rent [katharos] og skinnende [lampros] lin [linon], og ombundet med gullbelter om brystene [stēthos]. 7 Og et av de fire levende vesenene [zōon] ga de sju budbringere [angelos] sju gullskåler, fulle [gemō] av Guds vrede [thymos], som lever [zaō] i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn]. 8 Og helligdommen [naos] ble fylt [gemizō] med røyk [kapnos] fra Guds herlighet [doxa] og fra hans kraft [dynamis], og ingen kunne gå inn [eiserchomai] i helligdommen [naos] før de sju budbringeres [angelos] sju plager var fullført [teleō].

[16] 1 Og jeg hørte en høy røst fra helligdommen [naos] si til de sju budbringerne [angelos]: «Gå bort [hypagō] og hell [ekcheō] Guds vredes [thymos] skåler ut over [eis] jorden [gē].» 2 Og den første [prōtos] gikk bort og helte [ekcheō] sin skål ut over landet [gē], og det kom et ondt [ponēros] og alvorlig [ponēros] sår [helkos] over menneskene [anthrōpos], de som hadde dyrets [thērion] merke [charagma] og de som tilba [proskyneō] dets bilde [eikōn]. 3 Og den andre budbringeren [angelos] helte sin skål ut i [eis] havet [thalassa], og det kom blod [haima] som av én død [nekros], og hver levende sjel [psychē] døde i havet. 4 Og den tredje budbringeren [angelos] helte sin skål ut i elvene [potamos] og i vannkildene [pēgē hydōr], og det kom blod. 5 Og jeg hørte vannenes budbringer [angelos] si: «Rettferdig [dikaios] er du, Herre [kyrios], du som er [ōn] og som var [ēn] og som skal bli [hosios], fordi du dømte [krinō] disse tingene, 6 fordi de helte ut blod [haima] av hellige [hagios] og profeter [prophētēs], og du ga dem blod å drikke [pinō], for de er verdige [axios]. 7 Og jeg hørte en annen fra alteret si: ‘Ja, Herre Gud, du allmektige [pantokratōr], sannferdige [alēthinos] og rettferdige [dikaios] er dine dommer [dikaios].’ 8 Og den fjerde budbringeren [angelos] helte sin skål ut over solen [hēlios], og det ble gitt [didōmi] ham å svi [kaumatizō] menneskene med ild [pyr], 9 og menneskene ble svidd [kaumatizō] av stor [megas] hete [kauma], og de talte ondt [blasphēmeō] om Guds navn [onoma], han som har autoritet [exousia] over disse plagene [plēgē], og de omvendte [metanoeō] seg ikke – for å gi ham ære [doxa]. 10 Og den femte budbringeren [angelos] helte [ekcheō] sin skål [phialē] ut over dyrets [thērion] trone [thronos], og hans rike [basileia] ble formørket [skotoō], og de gnagde [masaomai] på tungene [masaomai] sine av smerte [ponos], 11 og de talte ondt [blasphēmeō] om himmelens Gud, ut av [ek] sine smerter og sine sår, og de omvendte [metanoeō] seg ikke fra sine gjerninger [ergon]. 12 Og den sjette budbringeren [angelos] helte sin skål ut over den store [megas] elven [potamos], Eufrat, og dens vann tørket [xērainō] ut, for at veien skulle bli beredt [hetoimazō] for kongene [basileus] som er fra solens oppgang [anatolē]. 13 Og jeg så tre urene [akathartos] ånder [pneuma] som lignet [homoios] frosker [batrachos] [komme] ut av dragens [drakōn] munn og ut av dyrets [thērion] munn og ut av den falske profetens [pseudoprophētēs] munn – 14 for de er demoners [daimōn] ånder [pneuma] som gjør tegn [sēmeion] – og de går ut [ekporeuomai] til kongene [basileus] på jorden [gē] og hele verden [oikoumenē] for å samle [synagō] dem til krigen [polemos] på Guds, den allmektiges [pantokratōr], store [megas] dag [hēmera]. – 15 For jeg kommer som en tyv [kleptēs]. Salig er den som våker [grēgoreō] og bevarer [tēreō] sine klær [himation], så han ikke skal gå naken [gymnos], og de skal se hans vanære [aschēmosynē]. – 16 Og de førte dem sammen [synagō] til [eis] det stedet [topos] som på hebraisk [hebraisti] kalles [kaleō] Harmageddon. 17 Og den syvende budbringeren [angelos] helte sin skål ut i luften [aēr], og det kom en høy røst fra himmelens helligdom [naos], fra tronen [thronos], og sa: «Det har kommet [ginomai]!» 18 Og det kom [ginomai] stemmer [phōnē] og tordener [brontē] og lyn [astrapē], og et stort [megas] jordskjelv [seismos] kom, et slikt som det ikke har vært siden mennesker kom til jorden [gē], et så kraftig [tēlikoutos] jordskjelv [seismos] – så stort [megas]! 19 Og den store [megas] byen [polis] ble delt i tre deler [meros], og folkeslagenes [ethnos] byer [polis] falt, og Babylon den store [megas] ble husket for Gud, for at han skulle gi henne begeret [potērion] med voldsomheten [thymos] av sin vredes [orgē] vin [oinos]. 20 Og hver øy [nēsos] flyktet [pheugō], og fjell [oros] ble ikke funnet. 21 Og store hagl [chalaza] (som vekten av en talent [talantiaios (45-90kg)]) falt ned fra himmelen over menneskene, og menneskene talte ondt [blasphēmeō] om Gud på grunn av haglplagen, fordi dens plage var svært [sphodra] stor [megas].

[17] 1 Og en av de sju budbringerne [angelos] som hadde de sju skålene, kom og talte til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg dommen [krima] over den store skjøgen [pornē], som sitter ved de mange [polys] vann [hydōr], 2 med hvem jordens [gē] konger [basileus] drev hor [porneuō], og de som bodde [katoikeō] på jorden [gē] ble drukne av vinen fra hennes hor [porneia].» 3 Og han førte meg bort [apopherō] til en ødemark [erēmos] i Ånden [pneuma], og jeg så en kvinne [gynē] sitte på et skarlagenrødt [kokkinos] dyr [thērion], fullt [gemō] av onde navn [blasphēmia], med sju hoder [kephalē] og ti horn [keras]. 4 Og kvinnen var kledd i purpur [porphyra] og skarlagenrødt [kokkinos] og forgylt [chrysoō] med gull [chrysos] og edelstener [timios lithos] og perler [margaritēs]. Hun hadde et gullbeger i hånden, fullt av vederstyggeligheter [bdelygma] og urenheten [akathartēs] ved hennes hor [porneia]. 5 Og på pannen [metōpon] hennes var det skrevet [graphō] et navn [onoma]: «Hemmelighet [mystērion], Babylon den store, moren [mētēr] til skjøgene [pornē] og jordens [gē] vederstyggeligheter [bdelygma].» ’6 Og jeg så kvinnen [gynē] drukken [methyō] av de helliges blod og av Jesu vitners [martys] blod [haima], og jeg undret [thaumazō] meg – da jeg hadde sett henne – med stor [megas] undring [thauma]. 7 Og sendebudet [angelos] sa til meg: ‘Hvorfor undret [thaumazō] du deg? Jeg – jeg vil fortelle deg hemmeligheten [mystērion] om kvinnen [gynē] og om dyret [thērion] som bærer henne, det som har de sju hodene [kephalē] og de ti hornene [keras]. 8 ‘Dyret [thērion] du så – det var, og det er ikke lenger, og det skal stige opp [anabainō] av avgrunnen [abyssos] og gå bort til fortapelse [apōleia]. Og de som bor [katoikeō] på jorden [gē], hvis navn ikke [graphō] er skrevet i livets bokrull [biblion] fra verdens [kosmos] grunnvoll [katabolē] ble lagt, skal undre [thaumazō] seg når de ser dyret [thērion] som var, og ikke lenger er, enda det er. 9 ‘Her er det sinn [nous] som har visdom [sophia]: De sju hodene er sju fjell [oros] som kvinnen [gynē] sitter [kathēmai] på. 10 Og det er sju konger [basileus]. De fem falt, og den ene er nå, den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, blir han en liten [oligos] tid. 11 Og dyret [thērion] som var og ikke er, er også det åttende, og av de sju er det, og går bort til fortapelse [apōleia]. 12 Og de ti hornene [keras] som du så, er ti konger [basileus] som ennå ikke har fått noe rike [basileia], men som får autoritet [exousia] slik konger får i samme stund [hōra] med dyret [thērion]. 13 Disse har ett [heis] sinn [gnōmē], og sin egen makt [dynamis] og myndighet [exousia] skal de gi dyret [thērion]. 14 Disse skal føre krig [polemeō] med Lammet [arnion], og Lammet skal seire [nikaō] over dem, for han er herrenes [kyrios] Herre [kyrios] og kongenes [basileus] Konge [basileus], og de som er med ham er kalte [klētos] og utvalgte [eklektos] og trofaste [pistos].’ 15 Og han sier til meg: ‘Vannene [hydōr] du så, hvor skjøgen [pornē] sitter, er folk [laos] og skarer [ochlos] og nasjoner [ethnos] og tungemål [glōssa].’ 16 Og de ti hornene [keras] du så på dyret [thērion], disse skal hate [miseō] skjøgen [pornē] og gjøre henne øde [erēmoō] og naken [gymnos], og de skal ete [phágō] hennes kjøtt [sarx] og brenne [katakaiō] henne opp i ild [pyr]. 17 For Gud ga i deres hjerter [kardia] å gjøre [poieō] dets tanke [gnōmē] og å være en tanke og gi sitt rike [basileia] til dyret [thērion] inntil [achri] Guds ord er fullført [teleō]. 18 Og kvinnen [gynē] du så, er den store [megas] byen [polis] som hersker [basileia] over landets [gē] konger [basileus].

[18] 1 Etter dette så jeg et annet budbringer [angelos] komme ned fra himmelen, med stor [megas] makt [exousia], og jorden [gē] ble opplyst [phōtizō] av hans herlighet [doxa]. 2 Han ropte [krazō] med høy [ischys] røst: «Falt, falt har Babylon den store, og hun ble et tilholdssted [katoikētērion] for demoner [daimōn] og et fengsel [phylakē] for alle urene [akathartos] ånder [pneuma] og alle urene og hatefulle fugler [orneon]. 3 For alle folkeslag [ethnos] er blitt drukne [pinō] av hennes utukts [porneia] vredesvin [thymos oinos], og jordens [gē] konger [basileus] har drevet utukt med henne, og jordens kjøpmenn [emporos] er blitt rike [plouteō] av hennes overflod [dynamis] av rikdom [strēnos].» 4 Jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Kom ut [exerchomai] fra henne, mitt [mou] folk [laos], så dere ikke skal ha del [sygkoinōneō] i hennes synder [hamartia] og ikke ta del i hennes plager [plēgē]. 5 For hennes synder [hamartia] fulgte etter [akoloutheō] – til himmelen, og Gud husket hennes urettferdighet [adikēma]. 6 Gjengjeld [apodidōmi] henne som hun gjengjeldte [apodidōmi] dere, og gjør henne dobbelt så mye som hun gjorde etter hennes gjerninger [ergon]. I den koppen hun hadde drukket, bland [kerannymi] den dobbelt til henne. 7 «Så mye som hun har herliggjort [doxazō] seg selv og frydet [strēniaō] seg, like mye pine [basanismos] og sorg [penthos] skal dere gi henne, for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning [basilissa], og enke [chēra] er jeg ikke, og sorg [penthos] skal jeg ikke se. 8 Derfor skal hennes plager komme på én [heis] dag [hēmera]: død [thanatos] og sorg [penthos] og hungersnød [limos], og hun skal bli fullstendig brent [katakaiō] opp i ild [pyr], for sterk [ischyros] er Herren Gud som dømmer [krinō] henne. 9 Og jordens [gē] konger [basileus], som drev hor [porneuō] med henne og frydet [strēniaō] seg, skal gråte [klaiō] over henne og slå seg selv [koptō] for henne når de ser røyken [kapnos] av hennes brenning [pyrōsis]. 10 De har stått langt borte [makrothen] av frykt [phobos] for hennes pine og sagt: Ve, ve, du store [megas] by [polis]! Babylon, du sterke [ischyros] by [polis]! For i én [heis] time [hōra] kom [erchomai] din dom [krisis]. 11 Og jordens [gē] kjøpmenn [emporos] skal gråte [klaiō] og sørge [pentheō] over henne, fordi ingen lenger kjøper [agorazō] lasten [gomos] deres. 12 Last av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin [byssos] og purpur og silke og skarlagenrød og alt av tyintre [thuinos xylon] og alle kar av elfenben og alle kar av det dyreste tre og messing og jern og marmor [marmaros], 13 og kanel [kinnamōmon] og velluktende [thymiama] midler og salve [myron] og røkelse [libanos] og vin og olje og fint mel og hvete og kveg og sauer og hester og vogner og menneskers kropper [sōma] og sjeler [psychē]. 14 «Og fruktene [opōra] av din sjels [psychē] begjær forsvant fra deg, og alle ting – det fine og det strålende – forsvant fra deg, og du kan aldri finne dem igjen.» 15 Kjøpmennene [emporos] som solgte disse tingene, de som ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt [phobos] for hennes pine, gråtende og sørgende, 16 og si: Ve, ve, den store [megas] byen [polis], som var kledd i fint lin og purpur og skarlagenrød og smykket med gull og edelstener og perler – for i én time ble så mye rikdom ødelagt [erēmoō]! 17 Og hver skipsfører [kybernētēs] og hele mannskapet [homilos] på skipene [ploion] og sjømennene [nautēs] og alle som arbeider [ergazomai] på havet [thalassa], sto langt borte, 18 og ropte [krazō], da de så røyken av hennes brenning, og sa: Hvilken by er lik den store [megas] byen [polis]? 19 og de kastet støv på hodene sine og ropte gråtende og sørgende og sa: Ve, ve, den store [megas] byen [polis]! I den ble alle som hadde skip [ploion] på havet rike av hennes kostbarhet [timiotēs] – for i én time ble hun ødelagt. 20 «Gled [euphrainō] dere over henne, himmel [ouranos], og dere hellige [hagios] apostler [apostolos] og profeter [prophētēs], for Gud har felt [ekrinen] deres dom [krinō] over henne!» 21 Og en sterk [ischyros] budbringer [angelos] tok opp [airō] en stein [lithos] som en stor [megas] kvernstein [mylos] og kastet den i havet [thalassa] og sa: «Slik skal Babylon, den store [megas] byen [polis], kastes, med vold, og den skal ikke finnes mer. 22 Og lyden av harpespillere og musikere [mousikos] og fløytespillere [aulētēs] og trompetister skal ikke lenger høres i deg, og ingen håndverker [technitēs] i noen kunst [technē] skal lenger finnes i deg, og lyden av en kvernstein skal ikke lenger høres i deg, 23 og lyset [phōs] fra en lampe [lychnos] skal ikke lenger skinne [phainō] i deg, og røsten av brudgom [nymphios] og brud [nymphē] skal ikke lenger høres i deg. Fordi dine kjøpmenn [emporos] var jordens [gē] mektige menn [megistan], for i din trolldom [pharmakeia] ble alle folkeslag [ethnos] ført på villspor [planaō]. 24 I henne fantes blod av profeter [prophētēs] og hellige [hagios], og av alle dem som er blitt drept [sphazō] på jorden [gē].

[19] 1 Etter dette hørte jeg en høy røst av en stor [polys] folkemengde [ochlos] i himmelen: «Halleluja [hallēlouia]! Frelsen [sōtēria] og herligheten [doxa] og æren [timē] og makten [dynamis] tilhører Herren [kyrios] vår Gud. 2 For sanne [alēthinos] og rettferdige [dikaios] er hans dommer, fordi han dømte den store [megas] skjøgen [pornē] som fordervet [phtheirō] jorden [gē] i sitt hor [porneia], og han hevnet [ekdikeō] sine tjeneres [doulos] blod fra hennes hånd.» 3 Og de sa for andre gang: «Halleluja!» Og røyken fra henne stiger opp i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn]! 4 Og de eldste [presbyteros], de tjuefire, og de fire levende vesener [zōon], falt ned [piptō] og bøyde seg [proskyneō] for Gud som sitter på tronen [thronos], og sa: «Amen, halleluja!» 5 Og en røst kom ut [ek] fra tronen [thronos]: «Pris [aineō] vår Gud, alle hans tjenere [doulos] og dere som frykter [phobeō] ham, både små [mikros] og store [megas]!» 6 Og jeg hørte det som en røst av en stor [polys] folkemengde [ochlos] og som en røst av mange [polys] vann [hydōr] og som en røst av mektige [ischyros] tordener [brontē], som sa: ‘Halleluja! For Herren Gud, den allmektige [pantokratōr], har regjert [basileuō]! 7 La oss fryde [chairō] oss og juble [agalliaō] og gi ham æren [doxa]! For Lammets bryllup [gamos] kom, og hans hustru [gynē] gjorde seg klar [hetoimazō]. 8 Og det ble gitt henne å kle [periballō] seg i rent [katharos] og skinnende [lampros] fint lin [byssinos]. For det fine linet [byssinos] er de helliges [hagios] rettferdighet [dikaiōma].’ 9 Og han sier til meg: ‘Skriv: Lykkelige [makarios] er de som er innbudt [kaleō] til Lammets bryllupsmåltid [gamos deipnon].’ Og han sier til meg: ‘Dette er Guds sanne [alēthinos] ord [logos].’ 10 Og jeg falt [piptō] ned [emprosthen] for hans føtter for å bøye [proskyneō] meg for ham. Og han sier til meg: ‘Se! Jeg er din medtjener [syndoulos] og dine brødres [adelphos], de som har Jesu vitnesbyrd [martyria]. «Bøy [proskyneō] dere for Gud, for Jesu vitnesbyrd [martyria] er profetiens [prophēteia] ånd [pneuma].» 11 Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit [leukos] hest [hippos], og han som sitter på den, kalles Trofast [pistos] og Sann [alēthinos], og han dømmer [krinō] og kriger [polemeō] i rettferdighet. 12 Og hans øyne var som en ildflamme [phlox pyr], og på hans hode var det mange diademer [diadēma]. Han hadde et navn skrevet [graphō] som ingen kjenner uten ham selv. 13 Han var kledd [periballō] i en kappe [himation] dyppet [baptō] i blod, og hans navn er [kaleō] Guds [theos] Ord [logos]. 14 Og hærene [strateuma] i himmelen fulgte [akoloutheō] ham på hvite hester, kledd [endyō] i fint lin [byssinos], hvitt [leukos] og rent [katharos]. 15 Og fra hans munn [stoma] går det ut et skarpt [oxys] sverd [rhomphaia], for at han med det skal slå [patassō] folkeslagene [ethnos], og han skal herske [poimainō] over dem med stav [rhabdos] av jern [sidērous], og han skal trede [pateō] Guds, den allmektiges [pantokratōr], vredes [thymos] og harmes [orgē] vinpresse [lēnos]. 16 Og han har navnet [onoma] skrevet på kappen [himation] og på låret [mēros] sitt: Kongenes [basileus] Konge [basileus] og herrenes [kyrios] Herre [kyrios]. 17 Og jeg så en budbringer [angelos] stå i solen [hēlios], og han ropte [krazō] med høy [megas] røst [phōnē] og sa til alle fuglene [orneon] som fløy midt på himmelen [mesouranēma]: Kom [deute] og samles [synagō] til den store [megas] Guds [theos] måltid [deipnon]! 18 så [hina] dere kan ete [phágō] kjøtt [sarx] av konger [basileus] og kjøtt av høvdinger over tusen [chiliarchos] og kjøtt av sterke menn [ischyros] og kjøtt av hester [hippos] og av dem som satt på dem, og kjøttet av alle [pas] – frie menn [eleutheros] og tjenere [doulos], både små og store. 19 Og jeg så dyret [thērion] og jordens [gē] konger [basileus] og deres hærer [strateuma] samlet for å føre krig [polemos] mot ham som satt på hesten [hippos], og mot hans hær [strateuma]. 20 Og dyret ble grepet, og med det den falske profeten [pseudoprophētēs] som hadde gjort tegnene [sēmeion] foran ham, hvormed det hadde forført [planaō] dem som tok dyrets [thērion] merke [charagma], og dem som tilba [proskyneō] for dets bilde [eikōn]. De to ble levende [zaō] kastet i ildsjøen [limnē pyr], som brenner [kaiō] med svovel [theion]. 21 Og resten [loipos] ble drept [apokteinō] med sverdet [rhomphaia] til ham som satt på hesten, det sverdet som gikk ut av munnen hans, og alle fuglene ble mette [chortazō] av deres kjøtt [sarx].

[20] 1 Og jeg så et sendebud [angelos] komme ned fra himmelen, med nøkkelen [kleis] til avgrunnen [abyssos] og en stor [megas] lenke [halysis] over hånden sin. 2 Og han tok tak i [krateō] dragen [drakōn], den gamle [archaios] slangen [ophis], som er djevelen [diabolos] og satan [satanas], og bandt [deō] ham i tusen [chilioi] år [etos]. 3 Og han kastet [ballō] ham i [eis] avgrunnen [abyssos] og stengte ham inne [kleiō] og satte et segl [sphragizō] over ham, for at han ikke lenger skulle forføre [planaō] folkeslagene [ethnos] inntil [achri] de tusen [chilioi] år [etos] er fullført [teleō]. Etter disse må han løses [lyō] i en liten [mikros] tid [chronos].

4 Og jeg så troner [thronos], og de satte seg på dem, og det ble gitt dem dom [krima], og sjelene [psychē] til dem som var blitt halshugget [pelekizō] for Jesu vitnesbyrds [martyria] skyld og for Guds ords [logos] skyld, og som ikke bøyde [proskyneō] seg for dyret [thērion] eller dets bilde [eikōn] og ikke tok merket [charagma] på pannen [metōpon] og hånden [cheir] sin. De levde [zaō] og regjerte [basileuō] med Kristus i tusen [chilioi] år [etos]. 5 Og resten [loipos] av de døde [nekros] levde ikke igjen [anazaō] inntil [heōs] de tusen [chilioi] år er fullført [teleō]. Dette er den første [prōtos] oppstandelsen [anastasis]. 6 Salig [makarios] og hellig [hagios] er den som har del [meros] i den første [prōtos] oppstandelse [anastasis]. Over disse har den annen [deuteros] død [thanatos] ikke autoritet [exousia], men de skal være Guds og Kristi prester [hiereus] og regjere [basileuō] med ham i tusen [chilioi] år [etos]. 7 Og når de tusen [chilioi] år [etos] er fullført [teleō], skal Satan [satanas] bli løst [lyō] fra [ek] sitt fengsel [phylakē], 8 og han skal gå ut [exerchomai] for å føre [planaō] folkeslagene [ethnos] vill ved jordens [gē] fire hjørner [gōnia], Gog og Magog, for å samle dem til krig [polemos], og tallet [arithmos] på dem er som havets sand [ammos]. 9 Og de dro opp over hele landet [gē] og omringet [kykloō] de helliges leir [parembolē] og den elskede [agapaō] byen [polis]. Og ild [pyr] kom ned [katabainō] fra Gud fra himmelen [ouranos] og fortærte [katesthiō] dem. 10 Og djevelen [diabolos], som fører dem vill [planaō], ble kastet i ild- og svovelsjøen [limnē pyr kai theion], hvor dyret [thērion] og den falske profeten [pseudoprophētēs] er. Og de skal pines [basanizō] dag [hēmera] og natt [nyx] i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn]. 11 Og jeg så en stor [megas] hvit [leukos] trone [thronos] og Ham som satt på den, for hvis åsyn [prosōpon] jorden [gē] og himmelen [ouranos] flyktet [pheugō], og det ble ikke funnet noe sted [topos] for dem. 12 Og jeg så de døde [nekros], små [mikros] og store [megas], stå [histēmi] foran [enōpion] Gud [theos]. Bokruller [biblion] ble åpnet [anoigō], og en annen bokrull [biblion] ble åpnet, som er livets [zōē]. De døde [nekros] ble dømt [krinō] etter det som var skrevet [graphō] i bokrullene [biblion], etter sine gjerninger [ergon]. 13 Havet [thalassa] ga tilbake [didōmi] de døde [nekros] som var i det, og døden [thanatos] og dødsriket [hadēs] ga tilbake de døde [nekros] som var i dem. De ble dømt [krinō], hver etter sine gjerninger [ergon]. 14 Døden [thanatos] og dødsriket [hadēs] ble kastet [ballō] i [eis] ildsjøen [limnē pyr]. Dette er den annen [deuteros] død [thanatos]. 15 Og dersom noen ikke ble funnet [heuriskō] skrevet [graphō] i livets bokrull [biblos], ble han kastet i [eis] ildsjøen [limnē pyr].

[21] 1 Jeg så en ny [kainos] himmel [ouranos] og en ny [kainos] jord [gē]. For den første [prōtos] himmel [ouranos] og den første [prōtos] jord [gē] forsvant [parerchomai], og havet [thalassa] er ikke mer. 2 Og jeg, Johannes, så den hellige [hagios] byen [polis], nye [kainos] Jerusalem [ierousalēm], komme ned [katabainō] fra Gud, fra [ek] himmelen [ouranos], gjort i stand [hetoimazō] som en brud [nymphē] som er pyntet [kosmeō] for sin ektemann [anēr]. 3 Jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: «Se, Guds tabernakel [skēnē] er hos [meta] menneskene [anthrōpos], og han skal bo [skēnoō] hos dem. De skal være [esomai] hans folk [laos], og Gud [theos] selv [autos] skal være hos [meta] dem, deres [autos] Gud [theos]. 4 Gud skal tørke bort [exaleiphō] hver tåre [dakry] fra deres øyne. Døden [thanatos] skal ikke være mer, heller ikke sorg [penthos], heller ikke gråt [kraugē], heller ikke smerte [ponos], for de første [prōtos] ting forsvant [aperchomai].» 5 Han som sitter på tronen [thronos], sa: «Se, jeg gjør [poieō] alt [pas] nytt [kainos].» Han sier til meg: «Skriv [graphō], for disse ordene [logos] er sanne [alēthinos] og trofaste [pistos].» 6 Han sa til meg: «Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen [archē] og enden [telos].» Jeg, til den som tørster [dipsaō], vil jeg gi av livets [zōē] vannkilde [pēgē ho hydor] fritt [dōrean]. 7 Den som seirer [nikaō], skal arve [klēronomeō] alt [pas], og jeg vil være for ham en Gud, og han skal være for meg en sønn [huios]. 8 Men for de fryktfulle [deilos] og vantro [apistos] og vederstyggelige [bdelyssō] og mordere [phoneus] og horkarler [pornos] og trollmenn [pharmakeus] og avgudsdyrkere [eidōlolatrēs] og alle løgnere [pseudēs] er deres del [meros] i sjøen som brenner [limnē] med ild [pyr] og svovel [theion], som er den annen [deuteros] død [thanatos].

9 Og en av de sju budbringerne [angelos] kom til meg, de som hadde de sju skålene som var fulle [gemō] av de sju siste [eschatos] plagene [plēgē]. Han talte til meg og sa: ‘Kom, jeg vil vise [deiknyō] deg Lammets brud [nymphē], hustruen [gynē].’ 10 Og han førte [apopherō] meg i Ånden [pneuma] til et stort [megas] og høyt [hypsēlos] fjell [oros] og viste meg den store [megas] byen [polis], det hellige [hagios] Jerusalem, som kommer [katabainō] ned [ek] fra himmelen [ouranos] fra Gud. 11 Den har Guds herlighet [doxa], og hennes lys [phōstēr] er som [homoios] en svært dyrebar [timios] stein [lithos], som en jaspisstein [lithos iaspis], klar som krystall [krystallizō]. 12 Den har også en stor og høy mur [teichos] med tolv porter [pylōn], og ved portene tolv budbringere [angelos], og navnene til Israels sønners [huios] tolv stammer [phylē] er skrevet på [epigraphō] dem: 13 I øst [anatolē] tre porter [pylōn], i nord [borras] tre porter, i sør [notos] tre porter, i vest [dysmē] tre porter. 14 Bymuren [teichos] hadde tolv grunnsteiner [themelios], og i dem navnene [onoma] til Lammets [arnion] tolv apostler [apostolos]. 15 Og han som talte med meg, hadde et gullrør [kalamos chrysous] for [hina] å måle [metreō] byen [polis] og dens porter [pylōn] og dens mur [teichos]. 16 Og byen ligger i firkant [tetragōnos], og dens lengde [mēkos] er like stor som bredden [platos]. Og han målte [metreō] byen med røret [kalamos] – tolv tusen stadier [stadion]; lengden og bredden og høyden er like [isos]. 17 Og han målte dens mur: hundre og førtifire alen [pēchys], et menneskemål [metron anthrōpos], det vil si av budbringeren. 18 Og murens bygning [endōmēsis] var av jaspis [iaspis], og byen [polis] var rent [katharos] gull [chrysion], lik [homoios] rent [katharos] glass [hyalos]. 19 Og grunnmurene [themelios] til byens [polis] mur [teichos] var smykket [kosmeō] med alle slags dyrebare [timios] steiner [lithos]. Den første grunnmuren [themelios] var av jaspis, den andre av safir [sapphiros], den tredje av kalsedon [chalkēdōn], den fjerde av smaragd [smaragdos], 20 den femte av sardonyks [sardonyx], den sjette av sardius [sardion], den syvende av krysolitt [chrysolithos], den åttende av beryll [bēryllos], den niende av topas [topazion], den tiende av krysopras [chrysoprasos], den ellevte hyasint [hyakinthos]; den tolvte ametyst [amethystos]. 21 Og de tolv portene [pylōn] er tolv perler [margaritēs], hver port for seg var av én perle; og byens [polis] gate [plateia] var rent [katharos] gull [chrysion], som gjennomsiktig glass. 22 Og jeg så ikke noe helligdom [naos] i den, for Herren [kyrios] Gud, den allmektige [pantokratōr], er dens helligdom [naos], og Lammet [arnion], 23 og byen [polis] trenger [chreia] ikke sol [hēlios] eller måne [selēnē] til å skinne [phainō] i den, for Guds herlighet [doxa] lyser [phōtizō] den opp, og dens lampe [lychnos] er Lammet [arnion]. 24 og (TR:»de frelstes [sōzō] folkeslag [ethnos]») (mGNT: «folkeslagene» [ethnos]) skal vandre i dens lys [phōs], og jordens [gē] konger [basileus] bringer sin herlighet [doxa] og ære [timē] inn i [eis] den, 25 og dens porter skal slett ikke lukkes [kleiō] om dagen [hēmera], for det skal ikke være natt [nyx] der. 26 Og de skal bringe [pherō] folkeslagenes [ethnos] herlighet [doxa] og ære [timē] inn i den, 27 og ingenting urent [koinoō] og vederstyggelighet [bdelygma] og løgn [pseudos] skal komme inn i den, men de som er skrevet [graphō] i Lammets [arnion] livsbok [biblion tes zōē].

[22] 1 Og han viste meg en ren [katharos] elv [potamos] med livets [zōē] vann [hydōr], skinnende [lampros] som krystall [krystallos], som rant ut [ek] fra Guds og Lammets trone [thronos]. 2 Midt på dens store plass [plateia], og fra elven på begge sider, står et livets [zōē] tre [xylon], som gir tolv frukter [karpos], og i hver måned [mēn] gir det sin frukt, og bladene [phyllon] på treet er til helbredelse [therapeia] for folkeslagene [ethnos]. 3 Og ingen forbannelse [katathema] skal være mer der, og Guds og Lammets trone [thronos] skal være i den, og hans tjenere [doulos] skal tjene ham. 4 Og de skal se hans ansikt [prosōpon], og hans navn [onoma] skal være på deres panne [metōpon]. 5 Og natt [nyx] skal ikke være der, og de trenger ikke lampe [lychnos] eller solens [hēlios] lys [phōs], for Herren [kyrios] Gud gir dem lys [phōtizō], og de skal regjere [basileuō] i [eis] all [aiōn] evighet [aiōn]. 6 Og han sa til meg: «Disse ordene [logos] er trofaste [pistos] og sanne [alēthinos], og Herren, de hellige [hagios] profeters [prophētēs] Gud, har sendt [apostellō] sitt sendebud [angelos] for å vise sine tjenere [doulos] det som skal skje [ginomai] snart [tachos]. 7 Se, jeg kommer snart [tachy]. Salig [makarios] er den som holder fast [tēreō] ved de profetiske [prophēteia] ordene [logos] i denne bokrullen.»

8 Og jeg, Johannes [iōannēs], er den som ser [blepō] og hører [akouō] dette. Da jeg hørte og så, falt [piptō] jeg ned for å bøye [proskyneō] meg for føttene til sendebudet [angelos] som viste meg dette. 9 Og han sier til meg: «Se – ikke! For jeg er din medtjener [syndoulos] og av dine brødre [adelphos], profetene [prophētēs], og deres som holder fast [tēreō] ved ordene [logos] i denne bokrullen [biblion]. Bøy [proskyneō] deg for Gud.» 10 Og han sier til meg: «Du kan ikke forsegle [sphragizō] de profetiske [prophēteia] ordene [logos] i denne bokrullen [biblion], for tiden [kairos] er nær [engys].» 11 Den som er urettferdig [adikeō], la ham fortsatt være urettferdig, og den som er uren [rhypainō], la ham fortsatt være uren, og den som er rettferdig [dikaios], la ham fortsatt erklæres rettferdig, og den som er helliggjort [hagios], la ham fortsatt helliggjort. 12 Og se, jeg kommer snart [tachy], og min lønn [misthos] er med meg, for å gjengjelde [apodidōmi] hver og en etter hans gjerning [ergon]. 13 Jeg er Alfa og Omega – begynnelsen [archē] og enden [telos] – den første [prōtos] og den siste [eschatos]. 14 Salige [makarios] er de som gjør [poieō] hans bud [entolē], for at de skal ha autoritet [exousia] frem til livets [zōē] tre [xylon], og kan gå inn [eiserchomai] i byen [polis] gjennom portene [pylōn]. 15 Og utenfor er hundene [kyōn] og trollmennene [pharmakos] og horkarlene [pornos] og morderne [phoneus] og avgudsdyrkerne [eidōlolatrēs] og enhver som elsker [phileō] og gjør [poieō] løgn [pseudos].

16 Jeg, Jesus, sendte [pempō] mitt sendebud [angelos] for å vitne [martyreō] for dere om dette i menighetene [ekklēsia]. Jeg er Davids rot [rhiza] og ætt [genos], den klare [lampros] morgenstjernen [orthrinos astēr]! 17 Og Ånden [pneuma] og bruden [nymphē] sier: Kom [erchomai]! Og den som hører [akouō] han si: Kom! Og den som tørster [dipsaō], han komme! Og den som vil, han ta livets vann for intet [dōrean]! 18 For jeg vitner [symmartyreō] for enhver som hører de profetiske [prophēteia] ordene [logos] i denne bokrullen [biblion]: Dersom noen legger noe til [epitithēmi] dette, skal Gud legge til ham de plagene [plēgē] som er skrevet [graphō] i denne bokrullen [biblion]. 19 Og dersom noen tar bort [aphaireō] noe fra ordene [logos] i denne profetiske [prophēteia] bokrullen [biblos], skal Gud ta bort [aphaireō] hans del fra livets [zōē] bokrull [biblos] og fra [ek] den hellige [hagios] stad [polis] og det som er skrevet [graphō] i denne [toutō] bokrullen [biblion]. 20 Han sier, som vitner [martyreō] om dette: Ja, jeg kommer snart [tachy]! Amen! Ja, kom [erchomai], Herre [kyrios] Jesus [iēsous]! 21 Vår Herre [kyrios] Jesu [iēsous] Kristi [christos] nåde [charis] være med dere alle [pas]. Amen.