Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Paulus og Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet i Gud Fader og Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus! 2 Vi takker Gud alltid for dere alle når vi husker dere i våre bønner. 3 Vi husker uopphørlig på deres tros arbeid, kjærlighetens arbeid og utholdenheten i håpet i vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Fars åsyn. 4 Vi kjenner, elskede brødre, Guds utvelgelse av dere. 5 Fordi vårt evangelium ikke kom til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og i stor visshet, slik dere vet hvordan vi ble blant dere for deres skyld 6 Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren. Dere tok imot ordet i stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. 7 Dere ble forbilder for alle dem som trodde i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord lydt, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også på hvert sted hvor deres tro på Gud utgikk. Så vi trenger ikke å si noe. 9 For de forteller selv om oss hvilken inngang vi hadde til dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene en levende og sann Gud, 10 og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppreiste fra de døde – Jesus, som frelser oss fra den kommende vreden.
[2] 1 Dere vet jo, brødre, at vår inntreden hos dere ikke var forgjeves. 2 Men etter å ha lidd før og blitt skamfullt behandlet, som dere vet, i Filippi, var vi frimodige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere under stor strid. 3 For vår formaning kommer ikke av svik, urenhet eller list. 4 Men ettersom Gud har prøvd at vi skal få det gode budskap betrodd, taler vi ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. 5 For vi har aldri kommet med smiger, som dere vet, eller med påskudd av grådighet – Gud er vitne! – 6 og vi søker heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, siden vi ikke kan være til byrde som Kristi apostler. 7 Men vi har vært milde blant dere, slik en barnepike pleier sine egne barn. 8 Derfor, ettersom vi bryr oss om dere, vil vi gjerne dele, ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne sjeler. For dere er blitt oss kjære. 9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og vårt strev. For natt og dag arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere. Vi forkynte Guds evangelium for dere. 10 Dere er vitner, og Gud, om hvor vennlige, rettferdige og ulastelige vi har vært mot dere som tror. 11 Som dere vet, formaner, trøster og vitner vi for hver og en av dere, som en far sine egne barn. 12 For at dere skal vandre verdig Gud, han som kaller dere til sitt eget rike og sin herlighet. 13 Derfor takker også vi Gud uopphørlig for at dere, etter å ha mottatt det ord vi hørte fra Gud, ikke et menneskeord, men Guds ord, slik det i sannhet er, han som også virker i dere som tror. 14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus. Fordi dere led slike ting av deres egne landsmenn, likesom de av jødene. 15 De drepte Herren Jesus og sine egne profeter og forfulgte oss. Men de behager ikke Gud, og de strider mot alle mennesker. 16 De forbyr oss å tale til hedningene, så de kunne bli frelst, for alltid å fylle opp for deres synder. Men vreden kom over dem helt til enden. 17 Og vi, brødre, etter å ha blitt tatt bort fra dere i en tid – i nærvær, ikke i hjertet – skyndte oss desto mer å se deres ansikt i stor lengsel. 18 Derfor ønsket vi å komme til dere – i alle fall jeg, Paulus – både én gang og igjen. Men Satan hindret oss. 19 For hva er vårt håp eller vår glede eller kronen til vår ros? Er ikke også dere det for vår Herre Jesus Kristus i hans nærvær? 20 For dere er vår ære og vår glede.
[3] 1 Derfor holdt vi ikke lenger ut, men syntes det var greit å bli alene igjen i Aten. 2 Vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i evangeliet om Kristus, for å styrke dere og trøste dere i deres tro, 3 for at ingen skal rokkes i disse trengslene. For dere vet jo at vi er satt til dette. 4 For selv da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle lide trengsel, slik det også skjedde, og dere vet det. 5 Derfor holdt jeg ikke lenger ut, men sendte bud for å få vite om deres tro, for at ikke den som frister, skulle friste dere, og at vårt strev skulle være forgjeves. 6 Nå, ettersom Timoteus er kommet til oss fra dere, og han har forkynt oss det gode budskap om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har et godt minne om oss, og at dere lengter etter å se oss, slik som vi også ønsker å se dere, 7 derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro. 8 For nå lever vi, hvis dere kan stå fast i Herren. 9 For hvilken takk kan vi gi Gud til gjengjeld for dere, for all den glede vi gleder oss med på grunn av dere for vår Guds åsyn? 10 Natt og dag ber vi inderlig om å få se deres ansikt og fullføre det som mangler i deres tro. 11 Og vår Gud og Far selv og vår Herre Jesus Kristus, led vår vei til dere, 12 og Herren la kjærligheten til hverandre og til alle vokse og bli rikere, slik som vi også gjør til dere, 13 så dere styrker deres hjerter til å være ulastelige i helliggjørelse for vår Gud og Far, i vår Herre Jesu Kristi nærvær med alle hans hellige.
[4] 1 Hva angår resten, brødre, ber og kaller vi på dere i Herren Jesus, slik som dere har fått vite hvordan det sømmer seg at dere skal vandre og behage Gud, så dere kan bli enda mer rike. 2 For dere vet hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje: deres helliggjørelse. at dere avholder dere fra hor, 4 at hver av dere vet hvordan han skal holde seg selv i helliggjørelse og ære, 5 ikke i begjærets lyst, slik som hedningene som ikke kjenner Gud, 6 at ingen overtreder og bedrar sin bror i denne saken, for Herren er en hevner over alt dette, slik vi også før har talt til dere og vitnet om, 7 for Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 8 Den som forakter derfor, forakter ikke mennesker, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd. 9 Og når det gjelder broderkjærligheten, trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre, 10 for det gjør dere også mot alle brødrene i hele Makedonia. Og vi formaner dere, brødre, til å ha enda mer overflod, 11 og at dere studerer hvordan å holde fred, og å gjøre deres egne sysler, og å arbeide med deres egne hender, slik vi befalte dere, 12 så dere kan leve sømmelig mot dem som er utenfor, og ikke mangle noe. 13 Og jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge, slik som de andre som ikke har håp. 14 For dersom vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, så skal også Gud føre de som sover inn med seg ved Jesus. 15 For dette sier vi til dere i Herrens ord: Vi som lever, som blir igjen til Herrens nærvær, skal ikke komme foran de som sover. 16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et rop, med en overbudbringers røst og med Guds basun. De døde i Kristus skal først oppstå. 17 Deretter skal vi som lever, som blir igjen, sammen med dem bli rykket opp i skyer for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. 18 Trøst da hverandre med disse ord.
[5] 1 Og når det gjelder tider og sesonger, brødre, har dere ikke behov for at jeg skriver til dere. 2 For dere vet jo selv at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 For når de sier: Fred og sannhet, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselen over den gravide, og de skal ikke unnslippe. 4 Og dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen kan overfalle dere som en tyv. 5 Dere er alle lysets sønner og dagens sønner. Vi er ikke av natten eller mørket. 6 Derfor må vi ikke sove som de andre, men våke og være edrue. 7 For de som sover, sover om natten, og de som gjør seg drukne, er drukne om natten. 8 Men vi, som er av dagen, la oss være edrue og ikledd troens og kjærlighetens brynje og hjelmen, et håp om frelse. 9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. 10 Han døde for oss, for at vi enten vi våker, eller vi sover, skal leve med ham. 11 Derfor, trøst hverandre og bygg opp hverandre, slik dere også gjør. 12 Vi ber dere, brødre, å kjenne dem som arbeider blant dere og leder dere i Herren og formaner dere. 13 Ha stor aktelse for dem i kjærlighet for deres arbeid. Ha fred med hverandre. 14 Vi formaner dere, brødre: Forman de uregjerlige, trøst de svake, støtt de skrøpelige, vær tålmodige mot alle. 15 Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt. Streb alltid etter det gode, både mot hverandre og mot alle. 16 Gled dere alltid. 17 Be uten å slutte. 18 Vær takknemlige i alle ting, for dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. 19 Slukk ikke Ånden. 20 Forakt ikke profeteringer. 21 Prøv alt. Hold fast ved det gode. 22 Avhold dere fra all form for ondskap. 23 Må fredens Gud selv hellige dere helt og holdent. Må deres ånd, sjel og kropp bli bevart ulastelig for vår Herre Jesu Kristi nærvær. 24 Han som kaller dere er trofast, og han skal også gjøre det.
25 Brødre, be for oss. 26 Hils alle brødrene med et hellig kyss. 27 Jeg formaner dere ved Herren at brevet blir lest opp for alle de hellige brødre. 28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen.
Det første til tessalonikerne skrevet fra Aten.