Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
[1] 1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammer som er spredt: Vær hilset!
2 Mine brødre, betrakt det alt som glede når dere faller i mange slags fristelser. 3 Fordi dere vet at prøvelsen av deres tro virker utholdenhet. 4 La utholdenheten ha fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe. 5 Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be fra Gud, som gir til alle villig og uten å bebreide, og den skal gis ham. 6 Han skal be i tro, uten å tvile. For den som tviler, er som en bølge på havet, drevet og kastet av vinden. 7 For et slikt menneske må ikke tenke at han skal få noe fra Herren. 8 En mann med to sjeler er ustø i alle sine veier.
9 Den bror som er lav, skal glede seg over sin opphøyelse, 10 og den rike over det at han har blitt gjort lav. For han skal forgå som en blomst på gresset. 11 For solen gikk opp med brennende hete og visnet gresset, blomsten falt av, og dens ynde forsvant. Slik skal også den rike visne bort! 12 Salig er den som holder ut fristelse, for når han har fått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. 13 Ingen må si når han blir fristet: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Hver og en blir fristet av sine egne lyster, og de blir ført og lokket. 15 Når lysten har unnfanget, føder den synd, og når synden er fullkommen, føder den død. 16 La dere ikke villede, mine elskede brødre! 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra og kommer ned fra lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge. 18 Etter sitt råd, fødte han oss med sannhetens ord, for at vi skulle være en viss førstegrøde av hans skapninger. 19 Så da, mine elskede brødre, la hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til sinne, 20 for et menneskes vrede virker ikke Guds rettferdighet. 21 Legg derfor til side all skittenhet og overflod av ondskap, og ta imot det innpodede ordet i saktmodighet, som kan frelse deres sjeler. 22 Bli ordets gjørere, ikke bare dets hørere, som bedrar dere selv. 23 For den som er ordets hører og ikke dets gjører, er lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil. 24 For han betraktet seg selv og gikk bort, og glemte straks hva slag han var. 25 Og den som så inn i den fullkomne lov, frihetens, og holdt fast ved den, han – ikke en glemsom hører, men en gjernings gjører – han skal være lykkelig i sin gjerning. 26 Dersom noen blant dere mener å være religiøs, uten å tøyle sin tunge, men bedrar sitt hjerte, hans religion er nytteløs. 27 Religion som er ren og ubesmittet for Gud og Faderen er dette å se til foreldreløse og enker i deres trengsel, uplettet for å bevare seg selv fra verden.
[2] 1 Mine brødre, gjør ikke forskjell på folk i troen på vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2 For dersom det kommer en mann inn i synagogen deres med gullring, i pene klær, og det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, 3 og dere ser på ham som bærer de pene klærne og sier til ham: «Du – sett deg godt her!», og til den fattige sier: «Stå du der, eller: Sett deg her under min fotskammel!» – 4 gjorde dere ikke da forskjell blant dere selv, og ble ufornuftige dommere. 5 Hør, mine elskede brødre! Har ikke Gud utvalgt de fattige i denne verden til å være rike i troen og arvinger til det rike han lovet dem som elsker ham? 6 Og dere vanærer den fattige? Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere selv til dommerseter? 7 Snakker de ikke selv ondt om det gode navn som er nevnt over dere? 8 Dersom dere virkelig holder den kongelige lov, slik det står i Skriften: «Du skal elske din neste som deg selv», gjør dere vel. 9 Men dere foretrekker folk, gjør synd, og loven dømmer dere som overtredere. 10 For den som holder hele loven og snubler i ett punkt, er blitt skyldig i alle. 11 For han som sier: «Du må ikke drive hor», sa også: «Du må ikke slå i hjel.» Og dersom du ikke driver hor, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter. 12 Tal og gjør slik, som om dere skal bli dømt etter frihetens lov. 13 For dommen uten godhet er for den som ikke har gjort godhet, og godheten roser seg over dommen. 14 Hva gagner det, mine brødre, om noen kan tale om å ha tro, men ikke ha gjerninger? Kan den troen frelse ham? 15 Og dersom en bror eller søster er naken og mangler den daglige maten, 16 og noen av dere sier til dem: «Gå bort i fred, varm dere og mett dere!» men ikke gir dem det kroppen trenger, hva gagner det? 17 Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, død i seg selv. 18 Men noen kan si: «Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro (TR: «av») (mGNT: «uten») dine gjerninger, og jeg skal vise deg min tro av mine gjerninger.» 19 Du tror at Gud er én. Du gjør vel, og demonene tror, og de skjelver. 20 Og vil du vite, du forfengelige menneske, at troen uten gjerninger er død? 21 Abraham, vår far, ble han ikke erklært rettferdig av gjerninger, da han førte sin sønn Isak opp på alteret? 22 Ser du at troen virket med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen av gjerningene? 23 Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.» Og han ble kalt «Guds venn». 24 Dere ser altså at mennesket blir rettferdiggjort ut av gjerninger, og ikke bare ut av tro. 25 Og på samme måte, ble ikke skjøgen Rahab rettferdiggjort av gjerninger, etter å ha mottatt sendebudene, og sendt dem ut en annen vei? 26 For liksom kroppen er død uten ånd, er også troen død uten gjerninger.
[3] 1 Bli ikke mange lærere, mine brødre, siden dere vet at vi skal få en større dom. 2 For vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tøyle. 3 Se, vi legger bittene i hestenes munn for at de skal lyde oss, og vi snur hele kroppen deres. 4 Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, blir ført omkring av et lite ror, hvor enn styrmannen vil. 5 Slik er også tungen et lite lem, og skryter mye. Se, hvor mye ved den tenner, en liten ild! 6 Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen blant våre lemmer og besmitter hele kroppen vår og setter fyr på naturens gang, og den settes i brann av helvetet. 7 For all natur, både dyr og fugler, både krypende dyr og havdyr, er temmet og har blitt temmet av menneskets natur. 8 Og tungen kan ingen mennesker temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. 9 Med den priser vi Gud og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10 Fra den samme munnen kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, dette trenger ikke å skje. 11 Tømmer fontenen frem det søte og det bitre ut av samme åpning? 12 Kan et fikentre, mine brødre, bære oliven? eller en vinranke fiken? Slik kan heller ingen kilde bære salt og søtt vann. 13 Hvem er vis og intelligent blant dere? La ham vise sine gjerninger av god oppførsel i visdoms saktmodighet, 14 og dersom dere har bitter iver og rivalisering i hjertet, så skryt ikke, og lyv ikke mot sannheten. 15 Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, naturlig og demon-lik. 16 For der iver og rivalisering er, der er ustabilitet og alle onde ting. 17 Og visdommen ovenfra er først ren, deretter fredelig, mild, lett-lydig, full av vennlighet og gode frukter, ustridig og uten hykleri. 18 Og frukten av rettferdighet i fred blir sådd for dem som stifter fred.
[4] 1 Hvorfra kommer kriger og kamper blant dere? Er det ikke fra deres lidenskaper, som er som soldater i deres lemmer? 2 Dere begjærer, men får ikke; dere myrder og er nidkjære, men klarer ikke å oppnå noe; dere kjemper og kriger, men får ikke, fordi dere ikke ber. 3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber ondt, for å sløse med det i deres lyster. 4 Horkarer og horkvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som da vil være venn med verden, blir gjort til en fiende av Gud. 5 Tror dere at Skriften nytteløst sier: «Den ånd som bodde i oss begjærer misunnelse inderlig.» 6 og at han gir større nåde, hvor han sier: «Gud setter seg opp mot de stolte, og de ydmyke gir han nåde?» 7 Underordne dere derfor Gud, stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. 8 Hold dere nær Gud, så skal han holde seg nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesjelede! 9 Vær dypt bedrøvet og sørg og gråt! La latteren deres vendes til sorg og gleden til nedtrykthet. 10 Bli gjort lave foran Herren, så skal han opphøye dere. 11 Tal ikke ondt mot hverandre, brødre! Den som taler ondt mot sin bror og dømmer sin bror, taler ondt mot loven og dømmer loven. Og dersom du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men en dommer. 12 En er lovgiveren, han som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer den andre? 13 Gå nå, dere som sier: «I dag eller i morgen skal vi dra til en slik by og oppholde oss der ett år og drive handel og tjene.» 14 Dere som ikke vet hva som skjer i morgen? Hva er livet deres for? For det er en damp som viser seg en kort stund og så forsvinner. 15 I stedet for at dere sier: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.» 16 Men nå roser dere dere av deres stolthet. Alt slikt skryt er ondt. 17 For ham er det dermed synd, han som vet å gjøre godt, men ikke gjør det.
[5] 1 Gå nå, dere rike! Gråt og hyl over de elendigheter som kommer over dere. 2 Deres rikdom er råtnet, og deres klær er blitt møllspist. 3 Deres gull og sølv er råtnet, og rusten på dem skal være et vitnesbyrd for dere og skal fortære deres kjøtt som om det var ild. Dere har skapt en skatt i de siste dager! 4 Se, arbeidernes lønn, de som sanket markene deres, som dere har holdt tilbake med svik, roper ut, og utropene fra de som høstet har nådd inn i Herren Sebaoths ører. 5 Dere levde i overflod på jorden og var utsvevende. Dere næret deres hjerter som på en slaktedag. 6 Dere fordømte – dere myrdet den rettferdige, han motsetter seg dere ikke. 7 Vær derfor tålmodige, brødre, inntil Herrens nærvær! Se, bonden venter på jordens dyrebare frukt og er tålmodig med den, inntil han får regn – tidlig og sent. 8 Vær også dere tålmodige! Styrk deres hjerter, for Herrens nærvær er kommet nær. 9 Knurr ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli fordømt. Se, dommeren står foran døren. 10 Ta dere et eksempel på å lide ondt, mine brødre, og på den tålmodigheten profetene som talte i Herrens navn hadde. 11 Se, vi kaller dem som holder ut lykkelige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og Herrens hensikt har dere sett, for Herren er overmåte medlidende og barmhjertig. 12 Og fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noen annen ed. La deres ja være ja, og nei, nei, for at dere ikke skal falle i hykleri. 13 Lider noen ondt blant dere? La ham be. Er noen ved godt mot? La ham synge salmer. 14 Er noen blant dere skrøpelig? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be for ham når de har salvet ham med olje, i Herrens navn, 15 og troens bønn skal frelse den nødlidende, og Herren skal reise ham opp, og hvis han har begått synder, skal de bli ham tilgitt. 16 Bekjenn overtredelser for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet! Veldig sterk er en rettferdig manns bønn. 17 Elia var en mann som led som oss, og han ba med bønn – om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke over landet i tre år og seks måneder. 18 Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og landet bar sin grøde.
19 Brødre, hvis noen blant dere farer vill fra sannheten, og noen vender ham om, 20 la ham vite at den som vender en synder om fra hans villfarne vei, skal frelse en sjel fra døden og dekke over en mengde synder.