Obadya – ‘tjener av Yah’ (31)


Obadya 1


1 Så sier Adonai, Israels YHVH, til Edom: Vi har hørt et rykte fra YHVH, og en utsending ble sendt blant hedningefolkene: Stå opp, ja, la oss reise oss mot henne til strid! 2 Se, liten har jeg gjort deg blant hedningefolkene, foraktet er du meget. 3 Ditt hjertes stolthet har løftet deg opp, du som bor på klippenes klipper! Hans bolig er en haug; han sier i sitt hjerte: Hvem skal føre meg ned til jorden?
4 Dersom du går opp som en ørn, og om du setter ditt rede mellom stjerner, da fører jeg dig ned derfra, sier YHVH. 5 Hvis tyver har kommet inn til deg, om nattens ødeleggere, hvor er du blitt utryddet! Stjeler de ikke tilstrekkeligheten deres? Hvis innsamlere er kommet inn til deg, lar de da ikke sanke igjen?
6 Hvor er Esau blitt oppsøkt! Hans skjulte ting strømmet ut, 7 Til grensen har du sendt alle dine allierte, glemt deg, seiret over deg, dine venner har dine venner, ditt brød gjør de en snare under deg, det er ingen forstand i ham!
8 Er det ikke på den dag, sier YHVH, at jeg har utryddet de vise fra Edom og forstanden fra Esaus berg? 9 Og dine mektige ble nedbrutt, Teman, så hver eneste av Esaus berg er utryddet. 10 Til slakt, til vold mot din bror Jakob, dekke deg til skam, og du er utryddet til evig tid. 11 På den dag du står midt imot, på den dag da fremmede fanger hans hær, og fremmede har gått inn i hans porter, og for Jerusalem har kastet lodd, ja, du er som en av dem! 12 Og du skal ikke se på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag, og du skal ikke glede deg over Judas barn, på deres ødeleggelses dag, og ikke gjøre din munn stor på en nødens dag. 13 Gå ikke inn i mitt folks port på dens ulykkesdag, se heller ikke på dets ulykke på dens ulykkesdag, og send ikke ut mot dets hær på dens ulykkesdag!
14 Stå ikke ved bruddet for å utrydde dets unnkomne, og overgi dets levninger på en nødens dag. 15 For YHVHs dag er nær for alle hedningefolkene; som du har gjort, er det gjort med deg, din gjerning vender tilbake på ditt eget hode.
16 For likesom dere har drukket på mitt hellige berg, skal alle folkeslag alltid drikke, og de har drukket og svelget, og de er blitt som de ikke har vært.
17 Og på Sions berg er det utfrielse og det skal være hellig, og Jakobs hus skal ta sin eiendom i eie. 18 Og Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme, og Esaus hus til halm, og de skal brenne iblandt dem, og de skal fortære dem, og det er ikke en rest av dem. Esaus hus, for Herren har talt. 19 Og de tok i eie Sørlandet med Esaus fjell og lavlandet med filistrene, og de tok Efraims mark og Samarias mark og Benjamin med Gilead. 20 Og de bortførte av denne hæren av Israels barn, som er sammen med kana’anittene, til Sarfat, og de bortførte av Jerusalem som ligger sammen med Sefarad, ta byene i sør. 21 Og frelsere drog opp på Sions berg for å dømme Esaus berg, og riket skal være til YHVH!