Vi står på et sted i historien hvor vi har et svært godt fundament for å lære å forstå tiden vi er i. Gud har gjentatte ganger åpenbart sine veier i respons til nasjoner og menneskers valg. Likevel synes det nærmest umulig å trekke slutninger når det gjelder dette i dag. Hvorfor er det slik?
Et dilemma er at vi har blandet Guds fortelling med så utrolig mange andre. Vi evner ikke å tenke klart lenger. Er Gud sint? Er han full av vrede? Er han overbærende med alt som skjer? Bryr han seg i det hele tatt? Er han kanskje barmhjertig og søker gode hensikter? Hvem er denne evige Gud forresten? Kjenner vi ham i det hele tatt? Handler det egentlig om Gud? Er det ikke meg og mitt det skulle dreie seg rundt?
De fleste av oss lever liv hvor vi har påvirkning fra en nesten uendelig mengde kilder. For det meste tar vi oss ikke tid til å undersøke hva som er kilden bak kilden, altså hvor påvirkningen egentlig kommer fra. Det er ikke mulig å leve livet uten å være troende. Mennesket har rett og slett ikke kapasitet til å vite alt og være over alt. Det finnes mange smarte mennesker, men selv det å være smart betyr ikke at en besitter visdom som det er verdt å leve etter. Dermed må vi alle, når alt kommer til alt, innrømme at det ligger tro helt i bunnen av våre liv. Vi lærer å ha tillit til det vi erfarer i virkeligheten. Vi stoler på naturlovene og fungerer ut i fra den forståelsen og tilliten som bygges.
Mange har blitt både sinte og redde i møte med livets realiteter. Kanskje var det fordi vi opplevde smerte og ondskap, eller utrygghet. Midt i det hele har vi det evige behovet for å ha tillit til noe. Det må finnes en kilde som viser oss hvordan vi skal forholde oss til oss selv, verden rundt oss, andre mennesker og situasjoner som oppstår. Noe må nødvendigvis definere vår eksistens.
Finnes sannhet? Man kan ta mange runder og diskutere dette i det uendelige. Selv om vi kanskje mener at sannhet ikke finnes, er det en realitet at vi lever ut fra premisset hele tiden. Filosofi kan prøve å gjøre bort med sannhet, men erfaring viser oss at sannhet finnes.
Dermed må vi kunne lære Guds fortelling å kjenne og skille den fra alle andre. Det fordrer at vi vier oss til det. Fortsetter vi å fylle oss fra mange kilder, vil det vi tenker også være preget av forvirring. Det tar tid å gjenopprette et livssyn som er helt og fullt bygget på sannhet. Etter at apostelen Paulus fikk Jesus åpenbart mens han var på vei til Damaskus, står det at han dro til Arabia og ble der noen år. Det er svært mulig at dette var en spesiell tid innvidd til å søke Guds åpenbaring for å lære og se livet fra Guds perspektiv. Paulus hadde forfulgt Guds folk og samtykket til drapet på Stefanus, et av Jesu vitner. Nå hadde han omvendt seg og skulle lære å tenke Guds tanker. Ikke bare skulle tankene forandres, men hans temperament og karakter måtte også komme under Jesu herredømme. Impuls og aggresjon skulle bli til saktmodighet og mildhet. Hat skulle bli til kjærlighet. Mørke skulle erstattes med lys.
Det Paulus erfarte var et blendende lys. Dette representerer også den evige realitet som kom med Jesus. Det er nettopp lyset og sannheten som løser oss fra mørke og løgn. Gud har dømt verden ved å sende sin eneste Sønn, han som er Veien, Sannheten og Livet. «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Joh 3:19)
Jesaja skrev om Jesus: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» (Jes 9:6,7)
Daniels profeti bekrefter det samme. «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.» (Dan 2:44)
«For Gud sendte ikke sin Sønn til verden [kosmos] for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst (gjort hel) ved ham. (Joh 3:17)
Skriften presenterer altså et syn hvor Gud proklamerer seier over det onde. Selv om det fødes gjennom smerte, forfølgelse og motgang, så er det et seiersparadigme vi er gitt som Guds barn og arvinger.
Mange av oss ønsker så inderlig å være på Guds side. Vi kaller oss Jesu venner og Guds barn. Så skjer det så ofte, i møte med livets utfordringer, at vi stiger utenfor Guds vei. Vi kompromisser og lar pluralismens forvirring igjen få råde. Da er ikke lenger YHVH vår Gud. Da har vi syndet mot ham. Jo, vi kan snuble og bli fristet og søke tilbake til vår frelser og herre. Skjer dette gjennom hele livet, så regner skriften oss som umodne og umyndige barn. (Heb 5:11-14 1 Kor 3:2,3) Vi er melkedrikkere som stadig trenger å amme. Når vi lærer å spise kjøtt, betyr det at vi tar ansvar, at vi står på og for sannheten, at vi ikke kompromisser i møte med andre syn. (2 Pet 1:5-8 Fil 1:9 Ro 12:2) Før den tid er vi som barn å regne. Da trenger vi å være under formyndere fordi vi ikke klarer å stå på egne ben. Som barn forblir vi også veldig selv-sentrerte siden vi ikke vokser i modenhet. Vi tenker mest på våre egne behov uten å være i stand til å hjelpe andre.
Når vi i praksis lever i babylonsk fangenskap blir YHVH en teori som aldri får sin rette plass. Når YHVH i sannhet er din Gud snus alt på hodet. Da er han Herre og Konge, til evig tid. Dersom vi ikke selv møter Jesus på korset, hvor vi selv må dø, så vil vi ikke bli forløst inn i Guds rike. Dette er alvorlig! Synden må ned fra tronen, og Jesus må settes på tronen. Det finnes ikke noe annet alternativ. Ikke noe kompromiss. Ikke noen delt løsning. Korset er selve nøkkelen til det nye livet. Korset er sikkerheten for at Guds rike er fylt med det som er av Gud, ikke noe annet. Korset er kvalitetssikring av ypperste klasse.
Det første jeg må ta oppgjør med er hvorvidt YHVH i sannhet er Herre i mitt liv. I Jesus Kristus må det skje et tronskifte for at han skal være min Frelser. Det må vedvare. Dermed stiger jeg inn i en trosvandring som vil føre meg inn i den evige arv. Jo, det kommer nye oppgjør med synd gjennom vekst og modning, men i fundamentet er jeg forankret i Jesus Kristus gjennom korset. Jeg har en ny identitet som jeg møter livets utfordringer med. I den ligger det også en ny kraft til å seire.
Er YHVH i sannhet vår Gud, så følger det at vi elsker det han sier til oss. Da tror vi at han snakker sant! Kommunikasjon er relasjonens kjerne. Gjennom dette kan vi bygge kommunitet, eller fellesskap. Den hellige Ånd er Guds lov i våre hjerter. Den hjelper oss å skille godt fra ond, lys fra mørke og rett fra galt. Til vår vekst har vi fått Skriften som er inspirert av Gud og nyttig til vekst og gjerning. (2 Tim 3:16,17) Dersom vi ikke har Guds Ånd i oss, vil vi lese Skriften i mørket. Da vil den ikke bære frukt, men skape konflikt. Et godt hjerte tar i mot det som står der og bærer mye frukt. (Luk 8) Dersom vi ikke tror på Gud, vil vi heller ikke tro Skriften. Når vi i sannhet omvender oss til YHVH, vil følgen være at vi stoler på det han har sagt, og at Skriften blir for oss et grunnlovsdokument med autoritativ rolle over hele livet.
Når vi får dette fundamentet på plass så vil følgen være at alt annet korrigeres og fornyes. I samfunnet er det dessverre ikke så enkelt, nettopp fordi vi feirer en kulturell pluralisme som også er en religiøs pluralisme. Vi har godtatt at mangfold også handler om å feire avguders lære. Dermed bombarderes vi med slik lære gjennom alle samfunnets sfærer. Er det mulig å elske vår neste uten å være enig med deres tilbedelse? Ofte gjør vi ikke dette, nettopp fordi vi ikke vet hva vår egen Gud tenker om saken det gjelder. Dette er farlig spill. Når vi tenker at vår Gud er irrelevant så er følgen at annen lære får råde i våre liv.
Omvendelse handler om å la lyset slippe inn og så samtykke med lyset, slik at vi selv kan være lys. Da forandres våre tanker og våre gjerninger. Når vi så fylles med lys og sannhet må dominobrikkene falle ettersom Guds Ånd gir oss åpenbaring. Da vokser vi i modenhet, fra å drikke melk til å spise kjøtt.
Hvilke dominobrikker snakker vi om? De vil være forskjellige for hver og en av oss, men noen har vi kanskje til felles. Dersom vi ikke slipper lyset til og nekter å omvende oss, så vil ikke brikken falle. Da blir den stående som en snublestein i livet og ofte bli et hinder til videre vekst, nettopp fordi vi da har fornektet Guds herredømme. Når vi vet hva som er rett, men ikke gjør det, kalles det for synd. (Jakob 4:17)
Hvordan tar du stilling til de følgende punktene?
Sannhet – finnes absolutt sannhet som gjelder absolutt alle? Derav følger definisjon av virkeligheten, hensikt og verdi. Dersom sannhet finnes må vi også erkjenne at noen valg er riktige, mens andre er det ikke. Derav følger moralsk og etisk standard som vi må holdes tilregnelige for.
Liv – hvem er livets opphav? Hvem har definert hva som er liv og hvor kommer retten til liv fra? Kan andre overstyre Guds rett til liv? Har vi satt oss i Guds sted for å dømme hvem som kan leve eller ikke? Har vi gjort noen mennesker mer verdifulle enn andre?
Mennesket – er vi virkelig skapt i Guds bilde? Finnes det noe visdom i å definere mennesket som noe annet enn det er?
Mann og kvinne – er det ikke nedlagt i våre liv, ånd, sjel og legeme, at vi er unike og at vår høyeste hensikt er å leve som den vi er skapt til å være? Skal vi være enige med det normale, eller skal vi tillate at det unormale får fylle våre tanker?
Familie – Er Gud den som definerer familie, eller er det greit å dra inn andre filosofier for å beskrive hva som er samfunnets byggestein?
Helse / helbredelse – Har Gud sagt at han vil være den som gir meg helse og helbredelse? Skapte han sitt verk slik at vi får næring og helse fra det han gjorde? Må vi forandre på det skapte for å få til noe bedre for vår helse? Hvem råder over min helse?
Forsørgelse – Er Gud min forsørger eller er det viktig at vi har andre strukturer som gjør at vi slipper å stole på Gud for våre daglige behov?
Karrierevalg – Er Gud den som har skapt meg med en hensikt og vet hvilke fremtidsplaner han har, eller er det et valg jeg gjør uten hans innvirkning?
Pensum – Skal skolens pensum utformes utfra Skriften, eller kan vi bruke hva som helst av filosofi og tankegods til å danne grunnlaget for undervisningen av våre barn? (2 Tim 3:16,17 Matt 28:18-20 Ro 12:2)
Regjering – Er Gud kongenes Konge så skal ikke noen ta hans plass. Tenker jeg at nasjonens myndigheter har rett til å råde over alt, eller har de høyst begrenset rett? La oss minnes Samuels ord til Israels folk da de hadde krevd en konge. «Kjenn da og se hvor stor deres ondskap er, den som dere har gjort for Herrens åsyn ved å kreve en konge!» (1 Sam 12:17)
Forvaltning – Handler forvaltning om at jeg tar ansvar for det som er tiltrodd meg og søker å velsigne og utvikle gjennom et liv i kjærlighet og visdom?
Historiesyn – Handler mitt historiesyn om et skaperverk som var godt, om synd og gjenopprettelse? Tror jeg at Jesus skal seire eller er vi på flukt herifra?
Tilbedelsen av den evige Gud er praktisk og daglig. Det finnes et vitnesbyrd i Skriften som tydelig viser oss at han er kilden til alt. Når vi så vokser opp i et babylonsk fangenskap hvor liv og tanker formes av avguder, har vi en utfordring. Skal vi leve som alle i Babylon, eller skal vi være annerledes, som Daniel og hans tre venner? Det fikk konsekvens på blant annet tidsbruk, arbeid, kosthold og hvordan de ble verdsatt i samfunnet.
Gud kaller oss til omvendelse, tilbake til seg selv. Hele grunnen til at han sier vi skal tilbe ham og ikke noe annet er fordi han er andre-sentrert. Han er barmhjertig og bryr seg om alle. Samtidig vet han også at alt må være klart definert for å fungere. Han er de universale absolutters referanse. Derfor har vi sannhet og derfor er det kun liv levd i henhold til sannheten som vil være frie. Å bryte med babylonsk tanke skaper konflikt i vårt indre. Det vi alltid har tenkt må erstattes med noe bedre, nemlig lyset fra Guds rike. Når vi får erfare Guds kjærlighet og smake hans godhet, kan vi også stole på at det han har sagt er sant. Da tror vi på ham. Når vi ikke gjør det, kalles det synd og vantro.
Det er alvorstid i Norges land, fordi så mange av Guds folk ikke har tillit til Gud. Vi er sløvet av babylonsk tankegods, samtidig så ser vi også at andre guder forsøker å få tilbedelse i landet.
Som profeten Jesaja ropte ut er varsko til folket, må vi også gjøre det samme nå. Vender vi ikke om kommer konsekvensen over oss. Vi fører selv dom over oss ved å gi plass til avguders lære. «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap.» (Hos 4:6a)
Den sanne menighet er en forandringsagent i samfunnet. Vårt kall er til å gjøre disipler av nasjonene. Jesus sendte de omvendte synderne tilbake til sine hjemsted og de fortsatte å virke i sitt arbeide. Noen fikk nye kall, men de fleste ble der de hadde vært, men nå med Guds rikes tanke innvendig.
Når vi lærer Gud å kjenne, finner vi ut at han er en barmhjertig og god Gud. Han er en ekte Far. Historien viser også at Gud er ufattelig løsningsorientert. Han lar verken individ eller nasjoner være uten håp. Dermed kan vi forvente at når vi engasjerer oss i samfunnet der Gud har utrustet og kalt oss, så er det for å bringe håp og løsninger, innovasjon som vil peke mot ham. Når vi kaller noe en løsning, som likevel tar ære og fokus bort fra Gud, så har vi en utfordring. Da kan vi søke Gud om det som er bedre, om de tankene som er høyere en våre tanker, og forvente at Han vil lede oss og forløse det som trengs for å gjøre den nødvendige nyskapningen.
Rystelsen som skjer i dag er global. Gud lengter etter å ha oss alle nærmere. Det ligger i hans kraft å avbryte plagen som rammer nasjonene, men det har ikke skjedd ennå. Selv om det ikke er påført av Gud, ser vi at han ikke griper inn.
Gud har kalt oss til omvendelse. Peter forkynte omvendelsens budskap for at helbredelse skulle komme fra himmelen (Apg 3:19). Det er ikke tid for å være naive og tro at Gud ikke bryr seg om vår respons. Konsekvensen av ikke å bry seg nå, er at vi forkaster anledningen til å stå i revnene for at Gud skal kunne se til oss i nåde. Abraham gikk i forbønn for Sodoma. Gud var villig til å spare byen dersom han fant ti rettferdige mennesker.
Rettferdighet handler først om å ha rett forhold til Gud. I konsekvens betyr det også at vi vandrer rett på jorden. Vi vandrer på Guds veier. Da blir våre liv en snublesten for andre. Da merker vi den relasjonelle spenningen. Jesus blir vårt eksempel. Uansett hvor kjærlig og barmhjertig vi fremstår vil synd reise seg i møte med livets sanne håp. Den som elsker synden høyere enn sannhet, lys og frihet vil reise seg imot det vi står for. Dette er den store tragedien.
Evangeliet om Guds rike må forkynnes og demonstreres. Jesus må løftes opp i våre liv. Vi må våge å være annerledes og vandre på Guds veier. Da kan Gud gi oss sin støtte, en støtte som er verdt mer enn noe annet. Det er enten eller, vi kan ikke leve i gråsonen.
For noen er det tid for å forkynne det Gud har lagt ned i dem i løpet av mange år. De har vært skjult i Guds hånd, men løftes nå fram. For andre er det tid for å omvende seg og søke Gud og hans rike. Det trengs tid til forandring. Vi må omvende oss!
Vi får Jesajas forvarsel i dag, men da må vi respondere. Konsekvensen av å ikke omvende seg og følge tiden er at vi føres inn i et totalitært slaveri. Det blir fullt av smerte og anger. Hvorfor gjorde vi ikke noe mens det ennå var tid? Jesus må løftes opp igjen. Han må tilbake i det offentlige liv. Han må løftes opp igjen i våre samfunnsuttrykk. Når sannheten forsvinner, mister vi alt.
Åndskreftene som manifesteres i dag ble sluppet inn i vår nasjon for mange tiår siden. Det spilles et høyt spill rundt Norge, som med mange andre nasjoner. Guds hensikt er å helbrede og gjenopprette. Mørkets agenda er å stjele, drepe og ødelegge.
Hører du ikke ropet fra Gud, så lytt til ropet fra hans tjenere. Det finnes voktere på murene som står i revnene. Det er fremdeles mennesker som driver åndelig etterretning og kan formidle hva som virkelig skjer. Våkne opp og lytt til Guds ord! Vi må vende oss til Gud ellers fører vi dom over oss selv.
Du ble født for en tid som denne. Gud kaller på deg! Reis deg og lev et liv med evig hensikt. Det er tid for en manifestasjon av den evige Guds herlighet!
Akkurat som Jesus sendte menneskene tilbake i sin sammenheng er vi sendt. Hele skaperverket tilhører Gud. Alt skal settes fri. Det innebærer også det vi skaper i samfunnet. Dermed er alt du gjør ment å være et uttrykk for Guds rike. Kallet du kjenner på. Jobben du bruker så mye av din tid på. Idrett, skole, kunst, kommunikasjon, ja alt skal inn under Guds herredømme. Guds rike er inne i deg og manifesteres gjennom den du er og det du gjør. Kjærlighet, visdom, forstand og innsikt gjør deg til et lys for andre. Du ser håp der andre er håpløse. Du søker løsninger der andre gir opp. Du taler visdom der andre stoler på informasjon. Du bringer forlikelse der andre splitter. Du gir ditt beste der andre bare tenker på seg selv. Du tjener der andre hersker. Gjennom ditt liv får andre erfare en virkelighet som er helt annerledes, men så attraktiv. Du blir en snublesten, akkurat som Jesus var det. For noen vil dette lyset lede dem til omvendelse, hvor de kan bli del av den samme virkeligheten. Kristus i deg blir håpet om den herlighet Gud har lovet. Av veksten av hans rike skal det ingen ende ta.
Daniel og hans venner var et lys og en snublesten fordi de levde et annet liv og vandret på andre veier. De tjente den evige Gud. Israel ble velsignet når de vandret på Guds veier. Dette kan vi også erfare, men det fordrer at vi omvender oss. Den hellige ånd og Skriften er vår loddesnor. Der finner vi referansen. Vi kan ikke lese Skriften ved å ta det vi liker og forkaste det vi ikke liker. Det er enten eller. Da kan vi vokse i forståelse og modenhet. Dermed vil også Guds rike-uttrykket vokse i våre liv.
Vi må være forberedt på at fødselen som er på vei vil møte motstand og press, men ikke noe kan stoppe Guds endelige hensikt. Evangeliet er en seierserklæring. Guds Sønn har avvæpnet makter og myndigheter og står nå som seierherre. Livet har seiret over døden. Lyset har overvunnet mørket.
«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe i tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» (Heb 12:1,2a)