Oversikt | Forrige bok | Neste bok | V | B | G | L
Simeon Peter, en tjener og en apostel for Jesus Kristus, til de som har fått en like dyrebar tro som oss i vår Guds og frelsers Jesu Kristi rettferdighet. Nåde være med dere og fred i mangfold ved å kjenne Gud og Jesus, vår Herre! Slik som hans guddommelige kraft (det som hører til liv og fromhet) har gitt oss alle ting, ved å kjenne ham som kalte oss ved herlighet og verdighet, ved hvilken vi har fått de største og dyrebare løfter, for at dere ved disse kan få del i guddommelig natur, etter å ha unnsluppet fordervelsen i verden i begjærene. Og dette samme, etter å ha lagt til all flid, tilfør i troen verdighet, og i verdigheten kunnskap, og i kunnskapen avholdenhet, og i avholdenheten utholdenhet, og i utholdenheten fromhet, og i fromheten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet. Når dette er hos dere og i overflod, så gjør det dere verken inaktive eller ufruktbare i erkjennelsen av vår Herre Jesus Kristus. For den, hvor disse tingene ikke er tilstede, er blind og svaksynt og har glemt renselsen fra sine gamle synder. Derfor, brødre, vær heller flittige med å gjøre fast deres kall og utvelgelse. For når dere gjør dette, skal dere ikke snuble. For slik skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike bli gitt dere rikelig. Derfor vil jeg ikke være unnvikende med alltid å minne dere om dette, selv om dere kjenner dem og er blitt befestet i den sannhet som nå er. Og jeg anser det for riktig å vekke dere ved å minne dere om dette, så lenge jeg er i dette tabernaklet. Ettersom jeg vet at mitt telt snart skal legges bort, slik også vår Herre Jesus Kristus har vist meg. Og jeg vil legge vinn på at dere, også etter min utgang, skal ha kraft til å minne dere selv om disse ting. For vi fulgte ikke kunstferdig uttenkte fabler, men gjorde kjent for dere vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær. Vi ble øyenvitner til hans majestet. For han mottok ære og herlighet fra Gud Faderen, idet en slik røst ble båret til ham av den utmerkede herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har funnet velbehag.» Og denne røsten hørte vi, båret fra himmelen, mens vi var med ham på det hellige fjell. Og enda mer fast har vi det profetiske ord, som vi gjør vel i å gi akt på, som på en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en morgenstjerne går opp i deres hjerter, da vi først og fremst vet at ingen profeti i Skriften kommer av egen tolkning, for ved menneskets vilje kom det aldri noen profeti, men Gud talte ved Den hellige ånd som beveget hellige mennesker.
Og det kom også falske profeter blant folket, slik det også skal være falske lærere blant dere, som skal føre inn blant dere ødeleggende sekter, og fornekte Herren som kjøpte dem, og bringe til seg selv rask ødeleggelse. Mange skal følge deres ødeleggende veier, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet, og i grådighet, med støpte ord, skal de lage handelsvare av dere, hvis dom fra fordums tid ikke er inaktiv, og deres ødeleggelse slumrer ikke. For hvis Gud ikke sparte sendebudene som syndet, men kastet dem ned til Tartaros (* navnet på det underjordiske området, dystert og mørkt, som de gamle grekerne anså som de ugudelige dødes tilholdssted, hvor de lider straff for sine onde gjerninger. Det tilsvarer jødenes Gehenna.) og overga dem til lenker av tykt mørke og holdt dem i varetekt til dommen, og ikke sparte den gamle verden, men bevarte den åttende, Noah, rettferdighetens forkynner og førte flommen over de ugudeliges verden, og gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og fordømte dem med sin undergang, et eksempel for dem som senere skulle bli ugudelige, og den rettferdige Lot, som var utslitt av de ugudeliges løsaktige oppførsel, reddet han. (For det den rettferdige så og hørte da han bodde blant dem, plaget den rettferdige sjelen dag etter dag med lovløse gjerninger.) Herren vet å redde de fromme fra fristelse og de urettferdige blir holdt til dommens dag, og blir straffet, og særlig dem som går etter kjødet i urenhets lyst og forakter herredømme. De er overmodige og selvtilfredse, og er ikke redde for å tale ondt om verdigheter, mens sendebud, som er større i styrke og kraft, ikke bærer en ond dom mot dem foran Herren. Og disse, som irrasjonelle, naturlige dyr, laget til å bli fanget og ødelagt – i det de ikke vet, taler de ondt – i sin ødeleggelse skal de bli ødelagt, i ferd med å motta urettferdighetens lønn, de regner det som nytelse å leve i luksus om dagen. De er flekker og lyter, som fråtser i sine bedrag når de fester med dere, med øyne fulle av utroskap og ute av stand til å holde opp med synd, forfører ustabile sjeler, har et hjerte som er oppøvet i grådighet, forbannelsens barn. De har forlatt den rette vei og fór vill. De fulgte Bileams, Bosors sønns, vei, som elsket urettferdighetens lønn, og fikk en irettesettelse for sin egen overtredelse – et stumt esel, som talte med menneskestemme, forbød profetens galskap. Disse er vannløse brønner og skyer som drives av et uvær, for hvem mørkets tykke mulm er blitt holdt inn i evigheten. For de lokker med overdreven forfengelighet og utskeielser til kjødets lyster de som (TR: «i sannhet») (mGNT: «knapt») har unnsluppet dem som farer vill, og lover frihet til dem, selv som tjenere for fordervelsen. For den som har blitt overvunnet av noen, har også blitt ført i dennes slaveri. For dersom de har unnsluppet verdens forurensning i erkjennelsen av Herren og Frelseren Jesus Kristus, og igjen har blitt viklet inn i dem og blitt overvunnet, da har de siste ting blitt verre for dem enn de første. For det var bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei enn å ha kjent den og vendt seg bort fra det hellige bud som er gitt dem. Og med dem har det skjedd det sanne ordspråket: «En hund vendte tilbake til sitt eget spy,» og: «En purke som har vasket seg, veltet seg i søle.»
Dette, mine kjære, er mitt andre brev jeg skriver til dere. I begge vekker jeg deres rene sinn ved påminnelse. Dere må huske på de ord som de hellige profetene har sagt før, og på det bud Herren og Frelseren har gitt oss gjennom apostlene. Fordi vi først vet at det i de siste dager skal komme spottere som følger sine egne lyster. De sier: «Hvor er løftet om hans nærvær? Siden fedrene sovnet inn, har alt blitt værende fra skapelsens begynnelse.» De er uvitende om dette med vilje: Himlene var fra gammel tid, og jorden ble til av vann og ved vann, og stod sammen ved Guds ord, gjennom hvilke den verden som var, ble oversvømmet av vann, og ødelagt. Og de nåværende himlene og jorden er oppbevart ved det samme ord, bevart for ild til en dag for dom og ødeleggelse av de ugudelige menneskene. Og vær ikke uvitende om denne ene tingen, elskede, at en dag hos Herren er som tusen år, og tusen år er som en dag. Herren er ikke sen med løftet, slik visse regner senhet, men han er langmodig med oss. Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men alle til å gå over til omvendelse. Og den vil komme – Herrens dag – som en tyv om natten, da himlene skal forgå med et høyt brak, og elementene oppløses med brennende hete, og jorden og verkene som er i den, brenne opp. Når alt dette skal oppløses, hva slags mennesker bør dere da være i hellig ferd og fromhet? Idet dere venter og haster etter Guds dags nærvær, da himlene skal oppløses i flammer og elementene smeltes med brennende hete. Og vi venter på nye himler og en ny jord, etter hans løfte, hvor rettferdighet bor. Derfor, mine kjære, når dere venter på dette. Vær flittige, plettfrie og uklanderlige, så dere finnes av Ham i fred. Og akt Herrens langmodighet for frelse, slik også vår elskede bror Paulus skrev til dere, etter den visdom gitt ham. Likesom i alle brevene, omtales disse tingene. Blant disse tingene er det ting som er vanskelige å forstå, og som de ulærde og ustabile vrenger, liksom de andre skriftene, til sin egen fortapelse. Dere, mine kjære, vet det på forhånd. Se til at dere ikke, sammen med de ugudeliges villfarelse, faller bort fra deres egen trofasthet. Voks i nåde og i kunnskapen om vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, både nå og inntil tidenes dag! Amen.